Bestemor og bestefars irishage

Til nå har Saiyo for meg bare vært navnet på en inngang/ utgang på Chugoku motorvei. Men etter 24. juni er jeg begynt å forbinde Saiyo med vidunderlig blomsterprakt!

Bli med til «Bestefar og bestemors irishage» (japansk navn: Ojichan to Obachan no Hana Shoubu-En) – litt utenfor allfarvei i bygdebyen Sayo. Kjøreturen fra Ako tok ca. 45 minutter.

På bildet under sees deler av blomsterhagen. Jeg brukte over en time på å se alt – og fotografere.

         

         

         

 

Rundt hele hagen var det hortensia – en annen regntidsblomst.

         

Men hvorfor kalles dette stedet «bestefar og bestemors…»? Det fikk jeg svar på av mannen t.h.

Mannen er nå 85 år. Da han gikk av med pensjon for 20 år siden, begynte han å dyrke iris i risåkeren sin i stedet for ris. I.o.m. at det tidligere var en risåker, var vann-forsyningen i orden. Iris trenger nemlig mye vann.

Folks risåkre ligger samlet på grunn av vanntilførsel-systemet. De andre risdyrkerne i nabolaget syntes det så fint ut med iris og foreslo å lage en felles irishage. Dermed ble risåker etter risåker forvandlet – og etter hvert gjort tilgjengelig for besøkende. I år feirer de 20 års jubileum!

Nabolags-gruppen har anlagt parkeringsplasser, organisert parkeringsvakter, satt opp skilt, ordnet med toalettanlegg, laget brosjyrer og selger hjemmelaget mat til de tilreisende. De tillater seg å ta 500 yen (35-40 kroner) i inngang- og parkeringspenger i høysesongen!

Et skikkelig bestefar-og-bestemor-fellesskap på landet! (På japansk er det samme ord for eldre mann og bestefar, eldre kvinne og bestemor.) Flere er i 80-årene.

De ønsker også å plassere hjembygda si på kartet og motarbeide fraflytting! NHK har presentert irishagen deres på sine distriktssendinger.

Vi finner også andre blomster der. Ja, det er visstnok fint å komme til hagen hele året. Sakura om våren, høstfarger… Da er det gratis, ble jeg fortalt.

Med disse blomstene ønsker jeg alle mine lesere en god sommer!

3. juli flyr jeg til Norge, og i år har jeg 8 ukers ferie. Derfor blir det nok ingen nye innlegg før i september!

Publisert i Blomster og dyr i Japan, I nærheten av Ako, Turist i Japan | Merket med , , , | 2 kommentarer

Mellom bakkar og berg… på Shikoku (2)

Hvis du ønsker en «Vestlandet»-opplevelse i Japan, så dra til Shikoku (d.v.s på midten)!

Her også bor folk i bratte skråninger, og man lurer på hva de lever av.

 

 

 

 

 

Vi fant i hvert fall ett svar på hva som dyrkes i de bratte skråningene: japansk te.

         

Midt på Shikoku er denne broen en attraksjon: Kazurabashi (under).

45 meter lang og 2 meter bred. Svaier 14 meter over Iya-elva. Skiftes ut hvert tredje år.

De fleste synes visst det er skummelt å gå over…

Jeg for min del synes ikke det var skummelt – selv om jeg så rett ned på elva.

          

Like i nærheten var det også en – i japansk målestokk – stor foss, Biwa-no-Taki.

Oboke (under) er et ganske kjent sted midt på Shikoku – langs riksvei 32 (til Koji).

Her kan man delta på en halvtimes båttur på den smale Yoshino-elva, som har mange stryk. Vi hadde ikke tid til båttur. Jeg har prøvd det før – for 20-30 år siden, og husker det som en kjempefin opplevelse. Å være med på rafting er også mulig.

Karpefiskene som vifter i vinden henger antageligvis slik hele året. Folk flest – der det er gutter i huset – henger dem opp om våren før «Barnas dag» 5.mai og tar dem ned etterpå.

Det er mange ganske høye fjell midt på Shikoku. Flere er nesten 2000 m.o.h. Når jeg ser på bildene i brosjyrer for dette området, får jeg skikkelig lyst på fjelltur der. Håper jeg får oppleve det før jeg går av med pensjon om fire år…!

Mer informasjon om Shikoku:

https://en.wikipedia.org/wiki/Shikoku

http://www.tourismshikoku.org/discover/

Publisert i Detaljer fra dagliglivet, Fjell i Japan, Turist i Japan | Merket med , , , | 4 kommentarer

Mellom bakkar og berg… på Shikoku (1)

På bildet under ser du målet for Shikoku-turen vår: Hotel Iya Onsen.

Bygninger som nesten henger utfor kanten! Langt fra allfarvei! Likevel har mange ut-lendinger, spesielt fra Taiwan og Hongkong, funnet veien dit. (Selv fant jeg stedet på internett da jeg søkte på Shikoku og onsen.)

Hotellets beliggenhet er nå en ting, men turen til badekaret (rotemburo = utendørs bade-kar) er spesiell!!!!! En opplevelse det ikke fins maken til noe annet sted i Japan – tror jeg. Som å reise med Fløybanen i Bergen!

Banen er 250 meter lang. Høydeforskjellen er 170 meter. Stigning på 42 °.

Turen tok ca. 5 minutter hver vei. «Selvbetjening» som i en heis.

                     

Vi badet både om kvelden etter middag og om morgenen før frokost.

Badekarene for kvinner og menn ble byttet om, så vi fikk forskjellige slags bade-opplevelser morgen og kveld.

Temperaturen i disse varme kildene (onsen) var ca. 39 grader.

Maten var kjempegod! Stadig nye retter…

Slik var bordet dekket da vi kom til middag.

Dampkokte grønnsaker (t.h.), som skulle dyppes i sausen i den lille bollen ved siden av.

Det tennes noe som ligner et telys under.

Fisken (under) er innlands- fisk.  Saltet og grillet på spidd. Vi spiste hele fisken med innvoller, hode, ja, alt!

Frukten er tørket kaki (sharonfrukt). Også typisk for fjellstrøk.

         

Hva som er oppi gryta på bildet over, ser du på bildet t.v.

Det er «fjellmat»-stil  å tilberede forskjellige gryter på bordet på denne måten.

Under: Tempura øverst. Vi raspet steinsalt og strødde på. Ellers: soba-suppe og pickles.

Vi fikk tilbud om ris til slutt, men stod over. Vi var nemlig stappmette!

Under t.v.: en slags dessert med sitron i løpet av måltidet  – til litt avkjøling, fikk vi høre.

Under t.h.: dessert til slutt. Flere valgmuligheter, men jeg valgte macha-pudding med rød bønnemasse (og en kremdott og mint-blader). (Macha = grønt te-pulver som brukes til te-seremoni, men som nå til dags også brukes som ingrediens i kaker m.m.)

         

Frokost (under). Vi valgte washoku, men man kan velge vestlig frokost også.

I tillegg kunne vi gå og forsyne oss selv med ris, suppe, appelsin-juice, yoghurt, kaffe og te.

Det slo meg at her ble ingen rå fisk (sashimi) servert.

Det skyldes nok at vi var innenlands og langt fra havet. I Japan serveres nemlig alltid lokale matretter. Derfor er overnatting på japansk ryokan (hotell) garantert en spesiell kulturopplevelse!

Det var et fantastisk sted!

Om jeg får gjester i framtiden som har lyst på en tur hit, så tar jeg gjerne en tur til!

¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤

Det er for øvrig litt av hvert å oppleve «mellom bakkar og berg» på Shikoku. Mer om det i neste innlegg, som kommer snart (fordi jeg snart skal reise til Norge på sommerferie).

Publisert i Fjell i Japan, Mat i Japan, Turist i Japan | Merket med , , , , , , , , | 4 kommentarer

Endelig… bilde av en automatisk mann!

Helt siden 1980 har jeg drømt om å få tatt et bilde av en «automatisk» mann! Men som sjåfør er det vanskelig å få til. De fleste befinner seg nemlig på motorveier, og da er det jo forbudt å stoppe for fotografering.

Shikoku fant jeg mannen i mitt liv! Er han ikke stilig?

På farlige steder i Japan der det drives veiarbeid, står det nemlig en «automatisk» mann i veikanten og dirigerer trafikken.

Han vifter med hånden og ser veldig levende ut på avstand.  Det er for øvrig vi norske damene som kaller en slik en for «automatisk» mann…

I midten av Shikoku er det veldig mange fjell og smale veier. Der er det nok like farlig for levende menn å stå som på motorvei (?) Jeg fant en lomme på veien i nærheten, stoppet bilen, og fikk endelig fotografert en slik mann jeg i mange år har drømt om…

Han ser litt mer kunstig ut når jeg zoomer ham inn.

Typisk landskap midt på Shikoku (under)!

Og typisk vei (under)! Her er den faktisk litt bred!

Bare vent til neste innlegg! Da skal jeg presentere hvor denne veien fører hen…!

Publisert i Detaljer fra dagliglivet, Fjell i Japan, Turist i Japan | Merket med , | Legg igjen en kommentar

Gjensyn med Washu-san

Tredje søndagen i juni fikk jeg besøk av en tidligere Japan-misjonær. Vi hadde tidligere bestemte oss for å ta en to dagers kjøretur til Shikoku med en overnatting et sted med varme kilder. Turen var så fantastisk at den må deles opp i flere innlegg her på bloggen.

For å komme fra hovedøya Honshu til Shikoku er det nå til dags flere broer å velge mellom. Vi drog over Seto Ohashi (som kan oversettes: the Great Seto Bridge). Men først stoppet vi på Washu-san for å nyte utsikten over Seto Naikai og den flotte broen.

Washu-san er en nasjonalpark ved Seto Naikai (innlandshavet mellom Honshu og Shikoku). Det er en stor odde med masse furutrær og fantastisk utsikt over Seto Ohashi.

Kort vei dit både fra Kurashiki og Okayama. Jeg var ofte her med gjester da jeg arbeidet i Tamashima menighet 1986-92.

Det er ikke lett å få hele den 13 km lange Seto Ohashi med på ett bilde.

Toppen av Washu-san er lavere enn toppen av broen!

          

Fra toppen kan vi se ned på både Kojima (t.v.), kjent for en stor båtrace-stadion, og fiskerlandsbyen Shimotsui (t.h.) under broen.

Broen har «ben» på flere øyer. På øya Yoshima kan vi kjøre ned. Der er et fint parkområde.

Å se broen nedenfra gir også et annet perspektiv på broens størrelse.

Seto Ohashi ble ferdig i 1988. Det tok drøye 10 år å bygge den.

Firefelts motorvei på toppen, og jernbane under. Det er også plass til Shinkansen-tog ved siden av jernbanen om man senere ønsker å utvide.

Ser du toget?

Så store er kablene på broen (under). Det er i grunnen jeg som er liten, he,he.

Shikoku i bakgrunnen. Der opplevde vi en helt annen verden…!!!

Det var nydelig vær på turen vår. Slike dager kan vi altså også ha i regntiden!

¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤

Mer informasjon om Seto Ohashi:

https://en.wikipedia.org/wiki/Great_Seto_Bridge

Publisert i Turist i Japan | Merket med , , , | 2 kommentarer

Den første menigheten

15. juni var jeg på arbeidermøte i Bantan distrikt. Denne gangen var vi samlet i Nishi Akashi kirke.

Koji Hagisawa er pastor i Nishi Akashi menighet.

Lokalet vi var samlet i er «gamle-kirken». Der holdes småmøter, søndagsskole, bespisning m.m.

Faktisk er ikke «gamle-kirken» det første kirkebygget i Nishi Akashi, men det andre! Det tredje bygget er t.v. på bildet under her.

Det «nye» kirkebygget ble innviet i 1984. Det var for liten plass i det gamle. Bygningen t.h. bak «gamle-kirken» er presteboligen.

Slik ser det ut innvendig.

Nishi Akashi er den eldste menigheten i Vest Japan Evangelisk Lutherske Kirke (VJELK). Menigheten ble grunnlagt av Gabriel Eikli i 1950 – året etter at familien Eikli kom til Japan. 17. desember ble 15 menn og kvinner døpt, og et foreløpig forsamlingshus ble vigslet. Kirkesamfunnet VJELK ble stiftet i 1962.

 Det henger bilder av Gabriel og Martha Eikli  på veggen i den «gamle» kirken.

Nishi Akashi menighet er en av de største i VJELK. Pr.31.12.2016 hadde menigheten 240 medlemmer. Bare Aotani og Tottori har flere medlemmer. Men ser vi på antall faste givere, så har Nishi Akashi flest (114). Likevel – Aotani har den høyeste inntektsummen i VJELK.

Arbeidet som familien Eikli startet har båret frukt!

Publisert i Vest Japan Evangelisk Lutherske Kirke | Merket med , | Legg igjen en kommentar

Konsert og full kirke

Fredag kveld 16. juni var det konsert i Ako lutherske kirke med en gruppe fra Finland. De kaller seg Mikko Goes to Heaven. Mikko er navnet på mannen med den hvite t-skorta.

En ung dame danset til noen av sangene.

         

Vi delte ut 800 brosjyrer i postkassene i nærheten av kirken, sendte brev til folk vi har adressen til, og betalte for en annonse i en gratis-avis i Ako. Inkludert de 7 finnene, var vi 47 på konserten! 28 var ikke kirkens folk, og en håndsopprekning viste av 10-15 var i Ako kirke for første gang!

Fullt hus – også i naborommet!

Gruppen fra Finland kom sammen med to finske Japan-misjonærer fra Finnish Lutheran Mission. En av dem, Daniel Nummela (t.v.), var tolk. (For NLM-lesere som kjenner Nummela-navnet, så er det altså sønnen.)

Mannen ved siden av Daniel er en av mine engelskelever. De fleste av mine voksne elever kom faktisk på konserten! Og de var strålende fornøyd både med konserten og med anledningen til å snakke engelsk med utlendingene etterpå. Ganske mange kjøpte t-skjorte, bærenett og eller CD.

Forsamlingen ble engasjert til å vifte med armene ved hvert halleluja i en sang.

Damene i kirken ordnet med mat til gjestene. Før de drog tilbake til Kobe, fikk de servert et varmt måltid.

To av karene fra Finland hadde fine vitnesbyrd om hvordan de var blitt ledet til tro. Før var det alkohol som var «gleden» deres i livet. De sang mye på japansk, og Mikko hadde lært å si en god del på japansk. Dermed fikk de god kontakt med tilhørerne.

Vi i Ako menighet ble veldig inspirert av å oppleve at så mange kom – og at det nytter å dele ut brosjyrer og sende brev til folk. Jeg ble også glad for å se at de jeg møtte på fjelltur uka før fant veien til kirken. En av damene i menigheten kommenterte at jeg kanskje burde ta en daglig tur til fjells…

Nå ber vi til Herren om at tilhørerne må komme til kirken flere ganger – og møte Jesus som sin frelser. Ikke minst ber vi for engelskelevene! Vil du også være med og be?

Publisert i Ako lutherske kirke | Merket med , , , | 1 kommentar