En forsmak på himmelen

Under denne tittelen er det nettopp blitt publisert på NLMs hjemmeside noe jeg har skrevet fra mitt besøk på Taiwan i begynnelsen av september. Her er en lenke.

http://www.nlm.no/nlm            eller

http://www.nlm.no/nlm/internasjonalt/japan

Hvorfor jeg drog til Taiwan, kan du lese om der. Men jeg vil publisere mer fra Taiwan så snart jeg får tid til det. (September er meeeeeget travel!)

Her er et bilde av Japan-gjengen:

img_2437-medium

F.v.: Rei Nagata (kirkepresident i Vest Japan Evangelisk Lutherske Kirke, pastor i Himeji, barnehagegutt fra Aobaen og døpt i Aotani), Kazuya Nakagawa (teologistudent på seminaret i Kobe, oppvokst i Tamashima, men døpt i Kanan), Hirofumi Tsukuda (formann i komiteen for ytremisjon i VJELK, pastor i Higashi Okayama, døpt i Tottori) og undertegnede (tolk for disse tre).

Publisert i NLM Japan, Vest Japan Evangelisk Lutherske Kirke | Merket med , | Legg igjen en kommentar

Doctor Heli

I Japan er det de siste årene blitt vanlig med Doctor Heli i de forskjellige fylkene.

Dette er ikke navnet på en lege. Heli = forkortelse for helikopter. Altså, et helikopter som frakter syke eller skadede til et sykehus.

En morgen jeg var ute og trimmet langs elva, tok jeg fram mobilen og tok følgende bilder.

img_0082-medium

Det store bygget t.v. på bildet er Ako kommunale sykehus. Et helikopter landet like ved ambulansen som stod parkert på plassen t.h.

Jeg trodde at sykehuset ikke hadde landingsplass for helikopter, men tok i mot pasienten her, og kjørte resten av veien med ambulanse.

Men da jeg kom nærmere, fikk jeg se at pasienten ble flyttet på båre fra ambulansen til helikopteret, som etterpå lettet og forsvant.

img_0084-medium

img_0087-mediumEn mann som stod og så på, mente det var en øvelse. Det var ikke fart over det de drev med, heller litt omstendelig.

Vel…

Jeg vil likevel herved presentere leserne for japanske Doctor Heli. 

 

img_0091-medium

Når det er katastrofer og noen må evakueres fra hjemmene sine, er det for øvrig militære helikoptre som blir brukt.

Etter det store jordskjelvet i januar 1995 i Kobe og omegn (Hanshin-Awaji-jordskjelvet), ble japansk lov endret utfra evaluering av hjelpearbeidet. Det var til da forbudt å fly helikopter over byer, og bruke soldater til noe annet enn forsvar av landet.

Mange sykehus ble ødelagt eller hadde ikke strøm, og måtte evakuere pasientene. Mange veier var ødelagt, eller hus lå veltet på veiene. Mange liv kunne vært reddet om bruk av helikopter hadde vært tillatt.

Mange land setter soldater i sving i katastrofer. Japan valgte å gjøre det samme – etter 1995! Så nå ser vi på tv etter hver katastrofe at soldater er i full sving med å lete etter folk i fjellet, i ruiner og ras – eller heise opp folk fra tak og 2.etasjer når det er flom.

Publisert i Detaljer fra dagliglivet | Merket med | Legg igjen en kommentar

Drue-tur

Hva betyr drue-tur?

Vel, søndag 11. september – etter gudstjeneste, sangøvelse og en rask lunsj – drog en gjeng på tur for å plukke druer hos en bekjent av en av medlemmene i Ako menighet. Det var et sted som drev med selvplukk, 20 km å kjøre fra Ako.

For en drøy norsk hundrelapp (pr. person) fikk vi først plukke og spise så mange druer vi orket der, og etterpå fikk vi med hjem 1 kg druer hver.

img_2455-medium

Vi ble utstyrt med hver vår saks og en plastkurv til å ha druene i. Så ble vi bedt om ikke å klippe av hele klasen. Da ville vi nemlig ikke orke å smake på alle de sju sortene.

img_2442-medium img_2444-medium img_2449-mediumSå satte vi i gang.

Jeg strakk meg etter de som hang høyest – siden jeg er svært høy (170 cm!) i forhold til de andre.

 

img_2450-medium

Etter å ha plukket en stund, skylte vi druene, satte oss ved et par bord og spiste dem.

img_2446-medium          img_2445-medium

Vi plukket og spiste, plukket og spiste…! Mange ganger!      img_2453-medium

img_2451-medium

Maeda (t.v.), som fylte 89 år første september, påstod han aldri hadde spist så mange druer på en dag i hele sitt liv.

Drueklasene er pakket inn i poser.

img_2452-medium

Vi kunne forsyne oss av de klasene der posen var fjernet.

img_2448-medium

Det var flere enn meg som lurte på om man ville orke kveldsmat etter dette, men jeg ble faktisk sulten om kvelden, og da smakte det godt med salt mat!

img_2457-medium img_2459-mediumKartongen med 1 kg druer som jeg fikk med hjem, ble satt i kjøleskapet. Det er grenser for hvor mye man kan spise på en dag!

Over t.h.: Oppi kartongen ligger druene pent på en myk «seng».

Publisert i Ako lutherske kirke, Detaljer fra dagliglivet, Mat i Japan | Merket med , | 2 kommentarer

Fruktsesong

I Japan er det fruktsesong hele året! D.v.s. at til forskjellige tider av året er det sesong for en eller annen frukt.

Jeg kom tilbake til Japan 26. august – til druesesong!

Da jeg kjørte til Ao søndag morgen (28.08) for å preke, la jeg merke til at det var mange salgsboder langs veien da jeg nærmet meg Ao. Så jeg bestemte meg for å stoppe på hjemveien og kjøpe druer.

IMG_2257 (Medium)

IMG_2265 (Medium)

IMG_2260 (Medium)Druene dyrkes rett bak boden.

Vimpler (med svart katt) annonserer at her kan man også få sendt frukt med budbil til familie og venner rundt omkring i landet.

Japanske budbiler tilbyr mange slags tjenester, og det er ganske billig. T.o.m. frossen mat og mat som må holdes avkjølt kan du sende. Den svarte katten (kuroneko) bærer en kattunge i munnen. Firmaet Kuroneko lover å behandle det du sender like forsiktig som kattemor behandler ungen sin – derav firmanavnet.

På bildet under t.v. gjør damen i boden klar en kartong druer som kunden har bedt om å få sendt med Kuroneko.

IMG_2258 (Medium)Druer selges i klaser IMG_2259 (Medium)som er pakket inn i poser som på bildet t.h.

I fruktboden kan vi kjøpe så mange slike drue-poser vi vil.

Drueskallet er ganske tykt og spises ikke i Japan.

Det er flere måter å spise druer på: 1) putte hele i munnen og spytte ut skallet etterpå, 2) fjerne skallet med fingrene før en spiser, eller 3) lage et lite kutt og suge ut innmaten fra skallet.

Japanske druer er kjempegode!!!

Alle drueklaser pakkes inn mens de fortsatt henger på greinene. Dette gjøres ganske tidlig i prosessen – for at ikke insekter skal ødelegge dem, og for at de skal få jevnt lys. Så det ligger mye arbeid bak de gode druene!

IMG_2264 (Medium)

Også epler, ferskener og annen frukt pakkes inn mens de henger på trærne. Kanskje det er derfor frukt i Japan er ganske dyrt?

Da jeg kom hjem fra Ao, fikk jeg telefon om at det var IMG_2272 (Medium)druer til meg i kirkens kjøleskap (t.h.). Så gjett om jeg koser meg hver dag med alle druene mine!

Ellers har flere i menigheten kommet med nyplukkede fikener. En bærepose med søtpoteter og auberginer har jeg også fått. Her er nemlig sesong nå for litt av hvert…

Det var deilig å komme til Norge og spise blomkål, bringebær og molter (m.m.)! Men det er også deilig å komme hjem til Japan og spise sesongens goder her.

I Ako menighet er jeg blitt møtt med: «Endelig er du tilbake igjen! Vi har savnet deg!» Det er jo koselig å høre!

Publisert i Detaljer fra dagliglivet, Mat i Japan | Merket med , , | Legg igjen en kommentar

Hjem til Japan

Etter ca. en måneds sommerferie i Norge kom jeg tilbake til Ako – om kvelden 26. august. For meg er «hjemme» der jeg bor og har mine ting, der kofferten ikke er klesskap og kommode. Så jeg drar hjem når jeg reiser til Japan!

Jeg var spent på hvordan den nymalte kirken med nytt tak så ut. Her er noen bilder – som kan sammenlignes med bildene jeg tok før avreise (se innlegget før dette).

IMG_2269 (Medium)

IMG_2266 (Medium)          IMG_2270 (Medium)

IMG_2271 (Medium)

Ble det ikke fint? Det rødbrune taket gjør kirken mer synlig på avstand.

I følge NLMs nye seniorpolitikk (fra 2016) får misjonærer som har fylt 62 år betalt en feriereise til Norge hvert år. Det var kjekt å møte familie og venner!

Det ble ikke tid til å møte alle venner i Norge, men i Drammen møtte jeg veldig mange, som du kan se på bildet under. (Foto: Elin Lindberg)

IMG_2253 (Medium)

Ekteparet Kuroda fra Ako reiste sammen med meg til Norge. Siste stopp for dem var Drammen. Noen av vennene organiserte en uformell samling  med kveldsmat på Misjonssenteret, der alle var hjertelig velkommen.

Det var kjekt for meg at misjonsvennene i Drammen fikk møte noen fra Ako. Det store frammøtet viste vel at gleden var gjensidig.

Da fru Kuroda kom hjem til Japan, fortalte hun meningheten i Ako at det er noe som heter bedehus i Norge, og at «i Drammen er det mange som ber for vår misjonær og for vår menighet». Mottagelsen de fikk på Misjonssenteret har visst gjort et kjempeinntrykk!!! Men også møtet med andre (misjons)venner – og norsk natur – har vært en stor opplevelse for dem…!

Takk til hver enkelt som tok i mot oss!

(Resten av turen vår og min ferie vil ikke bli publisert på bloggen.)

Publisert i Ako lutherske kirke | Merket med | Legg igjen en kommentar

En annerledes misjonsgave

En tirsdags kveld i juni – i regntiden – oppdaget jeg skjolder i taket i kirkelokalet! Lekkasje!

IMG_2036 (Medium)Fra onsdag 27.07 begynner arbeidet med nytt tak på kirken.

Hvorfor denne datoen?

Jo, jeg reiser på ferie i dag, 25. juli! Det er greit å være bortreist når slikt skjer og alle vinduer må være lukket!

Også veggene skal bli malt.

En kjempestor gave fra en av medlemmene gjorde at vi bestemte oss for å få gjort begge deler på en gang. Det koster nemlig mye å sette opp stillas.

IMG_1957 (Medium) IMG_1958 (Medium)

Det nye taket vil bli lagt oppå det gamle.

Vi tror vannet kom inn ved lista langs veggen (bildet t.h.) Disse bildene er tatt fra kjøkkenvinduet mitt (se bildet øverst).

Mens vi alle gir pengegaver til dette prosjektet, er det en av medlemmene som også har gitt en litt annerledes misjons-gave: et toalett for arbeiderne som skal legge tak og male vegger.

IMG_2034 (Medium)

IMG_2035 (Medium) Toalettet står nå på kirkens parkerings-plass. Han som har kommet med toalettet, har selv et rørleggerfirma, og har derfor flere slike toaletter på lager. Han vet at et slikt toalett er nødvendig, og at det føres opp som en utgift hos firmaet som skal utføre arbeidet. Så hvorfor ikke selv  låne bort et toalett og senke kostnadene?

Søndag kom han til gudstjenesten med toalettet på lasteplanet til en av firmabilene, slik at mannfolka i menigheten kunne hjelpe til med å få det på plass.

Vel, den som elsker Jesus blir oppfinnsom!

PS Det blir nok ingen nye innlegg på bloggen i løpet av ferien, som skal tilbringes i Norge. Kommer tilbake til Japan 26. august.

Publisert i Ako lutherske kirke | Legg igjen en kommentar

Valg i Japan

Søndag 10. juli var det valg på representanter til «Overhuset» i Japan.

I Ako var valglokalene åpne fra kl. 07 (!) til kl. 20 – i følge oppslaget t.v. på bildet under.

IMG_1999 (Medium)

Når det er valg i Japan, blir det alltid satt opp slike oppslagstavler rundt omkring i byer og bygder, enten det er lokale eller nasjonale valg. Det er regler for hvor lenge før valget tavlene kan settes opp – bare 14 dager før. Alle oppslagstavler er like. Dagen etter valget fjernes de. Bildet over er tatt i mitt nabolag, og viser kandidatene for Hyogo fylke, en fra hvert parti.

I Japan velges personer – som riktignok tilhører et parti. Man stemmer altså ikke først og fremst på partiet slik som i Norge.

Den som vil bli politiker i Japan, blir alltid presentert som arbeidsløs! D.v.s at man sier opp jobben før man prøver å komme seg inn i politikken. Politikere får høy lønn – sett med norske øyne.

Ofte overtar eldste sønn når faren blir gammel. I Shimane fylke «overtok» en nevø for noen år siden etter Takeshita, antageligvis fordi han ikke hadde en sønn (?) Veldig mange eldre japanere synes det er trygt å stemme på neste generasjon. De tror disse har en slags politiske gener og er godt oppdratt til å bli politiker.

Men veldig mange av de nåværende politiske lederne kalles bochan. Ordet betyr egentlig bare «sønn», men det brukes som oftest med negativ betydning om sønner fra rikmanns-familier som har vokst opp godt skjermet fra verdens problemer og bekymringer. Altså er det nå barn og barnebarn av gamle ærverdige slekter som stort sett styrer Japan.

Men det er ikke sant om alle politikere! Det fins også ferske fjes.

På tavla i nabolaget var det en som ble presentert som tidligere NHK-journalist, Daisuke Katayama (under t.v.), altså en som har greie på samfunnet og kan snakke for seg! Han representerte et nokså nyetablert parti, som vil ha forandring i Japan.

Damen t.h., Takae Ito, blir presentert som kvinne og advokat. Og det blir påpekt at det er altfor få av begge deler i politikken. Derfor er det viktig at hun blir valgt.

IMG_2002 (Medium)          IMG_2000 (Medium)

Før valget får alle kandidater sendetid på NHK til å presentere seg. På landsplan er det partilederne som opptrer. Her: Komeito sin leder Natsuo Yamaguchi. Alt blir tolket til tegnspråk. Partinavnet står skrevet på det blå skiltet. Alt er enkelt og likt for alle. På lokale sendinger er det de lokale kandidatene som blir presentert.

IMG_1956 (Medium)

Statsminister Kenzo Abes parti fikk flertall, støttet av Komeito. Dette bekymrer en god del japanere. Abes mål er nemlig å forandre grunnloven, slik at det åpner for muligheten til mer militær aktivitet for Japan. Han er også nokså nasjonalistisk.

Nytt ved dette valget var at stemmeretten ble satt ned til 18 år, selv om myndighets-alderen fortsatt er 20. I månedsvis har det vært tv-program om hvordan ungdom i diverse land tenker om stemmerett. Tyske og svenske familier som diskuterer politikk ved matbordet – som den naturligste sak i verden – er blitt vist. At noe slikt går an, har forskrekket mange japanere.

Det siste halvåret har det på videregående skoler vært opplæring i hva stemmerett inne-bærer og rent praktisk hvordan man stemmer. Men…! Det er strengt forbudt for japansk ungdom under 20 år å være medlem av et politisk parti eller drive politisk virksomhet! Så i Japan fins det ikke noe tilsvarende AUF, Unge Høyre og den slags!

I Ako er det rundt forbi i byen plakater som denne her. IMG_2004 (Medium)Plakaten er festet til gjerdet til min nabo. Han på bildet, Toshio Fujitomo, er medlem av bystyret. Neste valg i Ako er ikke før neste vår. (Det er ikke en felles dag i landet for kommunevalg.) Men slike plakater er det lov å sette opp bestandig.

Også bystyremedlemmer er «arbeidsløse». De får lønn av kommunen, og har kontor på rådhuset. De deltar på alt mulig av aktiviteter i byen – for å få nærhet til velgerne og vinne deres gunst. Rundt hver person er det en slags medlemsklubb som jobber for at deres kandidat skal velges. Familien deltar også i valgkampen, kjører rundt i byen med bil og høyttaler.

IMG_1856 (Medium)Jeg kjenner faktisk kommunestyre-
mannen Fujitomo. En i familien hans er døpt i Ako lutherske kirke, så han kommer på noen av våre arrangementer.

Fujimoto mente jeg trengte en sykkel da jeg kom flyttende til Ako. «Vi har en stående hjemme som ingen bruker», sa han. Et par dager senere ble sykkelen levert på døra av en sykkelreparatør, som hadde fått beskjed om å sjekke hjul og bremser. Så i Ako har t.o.m. en bystyrerepresentant omsorg for meg!

I alle år jeg har vært i Japan har valgdeltagelsen vært lav, som oftest under 50% . Husker hvor forskrekket jeg ble da jeg som ny misjonær i 1980 fikk høre at politikk er noe politikere driver med, og at det ikke var noen vits i å stemme. Tankegangen nå er noe forandret. Særlig der yngre personer og kvinner stiller til valg er det mer valginteresse, virker det som. Og 18-20 åringene fikk stadig høre at de utgjør flere millioner velgere, og kan derfor påvirke japansk politikk. Men langt fra alle stemte 10. juli…!

I Ako kjørte en bil med høyttaler rundt flere ganger om dagen i flere uker for å formidle at det er valg 10. juli og «La oss stemme!»

Publisert i Japansk samfunn | Merket med | 2 kommentarer