En vemodig dag

20. mai var en vemodig dag! Da kom det nemlig en melding fra Vårt Land om at Egil Grandhagen var gått bort. Det var ikke fritt for at jeg hele den dagen følte på sorgen, men også tenkte tilbake på gode minner og opplevelser med ekteparet Grandhagen, og på Solveig som nå er blitt alene. Siden har jeg sett det meget omtalte intervjuet med Egil og Per Arne Dahl på NLMs Facebookside. Det var både vemodig og flott!

Jeg er en av de mange som har fått oppleve å bo i kårhuset på gården i Fluberg – en ukes tid i februar 2015 – da jeg reiste på landsbasis for NLM under Norgesoppholdet 2014-15.

I tillegg til møtene rundt forbi, som ekteparet Grandhagen arrangerte og kjørte meg til, fikk jeg nyte flere skiturer i skogen, besøke husmannsstua (bak dem) og nyte mat fra bålpanna.

Det er blitt nevnt mye allerede om deres gode kontakt med naboer, og det fikk jeg også oppleve.

Lørdag formiddag den uka inviterte de til husmøte i stua deres. Nesten 30 kom!!! Og alle ble bevertet – rikelig! Noen av dem som deltok var misjonsvenner som bodde «i nærheten» (d.v.s. biltur), men også naboene kom, ja!

I tillegg til å ha andakt og vise bilder fra Japan, var jeg blitt oppfordret til å sette opp en japansk ikebana  (blomsteroppsats) mens forsamlingen så på. De ønsket å formidle misjon på den måten også, så jeg hadde med utstyr i sekken.

Jeg har andre minner også!

Oppmuntrende e-poster i årevis!!!

Men aller mest husker jeg nok hva Egil Grandhagen gjorde i 1995. I Japan opplevde vi et kjempesterkt jordskjelv tidlig om morgenen 17. januar – Hanshin Awaji-jordskjelvet – med styrke 7,2 på Richters skala. Ingen av misjonærene ble fysisk skadet. En misjonærkone kom hjem fra sykehuset dagen før med sin nyfødte sønn. Noen kunne ikke bo i sine leiligheter på grunn av manglende tilførsel av vann, gass og strøm. Mange av oss fikk ødelagt mange eiendeler. Hus og motorveier lå veltet her og der. Mye uframkommelighet oss misjonærer i mellom. Mange tusen døde i de 10 byene som ble rammet, drøye halvparten av dem i Kobe.

Hva gjorde generalsekretær Grandhagen da?

– Reis til Hiruzen Bible Camp så fort som mulig, beordret han Japanmisjonærene.                – Samles der, så kommer jeg og besøker dere!

Ingen kunne reise til flyplassen for å ta i mot ham. Det var uframkommelig, både med bil og tog fra Kobe i retning flyplassen!

– Det ordner seg nok, mente Grandhagen – og kom seg fram på et eller annet slags vis helt til Hiruzen. Til sammenligning: jeg bodde da i Itami (en av katastrofebyene vest for Osaka) og kunne vanligvis kjøre til Hiruzen på ca. 2,5 timer. Men den gang da måtte jeg kjøre en STOR omvei på grunn av ødelagte veier og brukte ca. 10 timer!

Egil hadde rustet seg med en kristen psykiater som reisefølge, Bjørn Lande. De to betydde utrolig mye for oss i den frustrerende situasjonen. Vi følte virkelig at de gav livene sine for oss. Det var ingen selvfølge at de skulle komme levende hjem fra turen til Japan.

Nå til dags er det veldig viktig å følge UDs reiseråd. Antageligvis var det ikke noe sånt system i 1995 – siden de kunne komme til oss i katastrofeland.

Jeg er den gode gjeteren. Den gode gjeteren gir livet sitt for sauene. Men den som er leiekar og ikke gjeter, og som selv ikke eier sauene, han forlater dem og flykter når han ser ulven komme…   (Joh 10,11-12)

Det er Jesus som er gjeteren i denne bibelteksten. Men i Bibelen sies det også at ledere skal være hyrder (gjetere) for sine flokker. Og da er jo Jesus et forbilde for en god leder. Vår kjære generalsekretær Egil Grandhagen var virkelig en slik hyrde for oss misjonærer!

STOR takk til Herren for Egil Grandhagen!!!

Publisert i Diverse | Merket med , , , | 1 kommentar

17. mai i Ako i Coronatider

Helt siden i fjor regnet jeg med at det ikke ville bli noen 17. mai feiring på meg i 2020. Ikke bare falt 17. mai på en søndag i år, men det var den tredje søndagen i måneden. Da har vi alltid menighetsrådesmøte etter gudstjenesten. Jeg regnet dermed med en travel arbeidsdag i Ako menighet. Og ingen tur til ettermiddagsfeiring i Kobe.

Men slik ble det ikke, nei. Jeg har aldri hatt så god tid en 17. mai i Japan før! Vi i Hyogo fylke har jo fortsatt unntakstilstand og er bedt om å «stay home». Vanligvis er 17. mai i Japan for meg en travel arbeidsdag og ingen feiring, eller tur til Kobe med «travel» feiring. I år satt jeg riktignok nede i kirken mellom klokka 10.30 og 12 – i tilfelle noen kom med kollekt. Og vi hadde faktisk menighetsrådsmøte en times tid fra klokka 13 – med stor avstand mellom oss. Men ellers var det jo «stay home».

Jeg kom på at jeg hadde en 17. mai duk i skuffen og noen lysmansjetter i norske farger. Da jeg handlet mat på lørdag ettermiddag, kom jeg over en blomsterbukett med røde, hvite og (nesten) blå blomster. Så dette ble min markering av 17. mai.

Ellers kledde jeg meg i rødt, hvitt og blått for dagen – uten å forklare noen hvorfor.

Og munnbind! Man møter ingen her til lands nå for tida uten munnbind, nei!

Nå har jeg anledning til å variere i munnbind! En dame i menigheten kom med to hjemmesydde til meg (t.v.).

Det er nærmest blitt mote nå for tida å ha unike selvproduserte munnbind. Det var lenge vanskelig å få kjøpt – utsolgt overalt. De hjemmelagde kan vaskes (for hånd!) og brukes om igjen og om igjen.

Bortsett fra en ca. 5 km trimtur på ettermiddagen, slappet jeg av resten av dagen på sofaen med nrk.no på i-Pad’en. Det var jo så mye fint å se fra rundt omkring i Norge! Til og med innslag fra Drammen!

Torsdagen før hadde misjonærene i Japan opptak av 17. mai hilsen.

Så da var det å finne fram flagg og kle seg i litt norske farger. Å stryke bunadskjorte for å bruke den noen få minutter kom ikke på tale. Vel, misjonærflokken samlet seg foran sine PC’er. Lederen vår, Eivind Jåtun (midten øverste rekke), hadde en meget kort hilsen, og så sa vi hurra i kor og viftet med flaggene våre.

Hvis du har lyst å se oss i bevegelse, så finner du oss på slutten av et 17. mai program som NLM i Norge har laget. Vi i Japan dukker opp etter ca. 51 minutter. Her er lenken:

https://nlm.no/video/2020/gudstjeneste-17mai2/

PS Apropos nrk.no. Det var også fint å følge med på markeringen av 75 år siden frigjøringsdagen 8. mai. Nå for tiden er det jo ingen problemer å få med seg sendinger som foregår på dagtid i Norge – i.o.m. at livet består av «stay home» og ingen møter og klasser.

Publisert i Ako, Detaljer fra dagliglivet, NLM Japan | Merket med , , | 1 kommentar

Kirkens nyttige nabo

Ako lutherske kirke har en nyttig nabo. Ikke det at vi har så god kontakt. Jeg har aldri hilst på noen der i bygget. Men denne naboen er nyttig når jeg skal forklare folk hvor kirken er, eller vi skal lage brosjyrer og innbydelser. Når vi henviser til at kirken befinner seg sør for denne naboen, så vips, vet alle hvor kirken er! Mye enklere å forstå enn å høre adressen!

AKO DRIVING SCHOOL står det på veggen (Japanere liker å «pynte» med engelsk»).

Under på venstre side: Kirken er bygningen med rødt tak. Taket nederst på høyre side: kjøreskolebygget.

Jeg går ofte tur opp stien i åsen til høyre for kjøreskolen (øverste bilde).

Derfra kan jeg se hva som foregår inne på kjøreskoleområdet. Her øver både biler og motorsykler. Det praktiseres både kjøring, rygging og parkering.

Faktisk slipper ingen ut på øvelseskjøring i trafikken før de mestrer saker og ting her inne.

Det er blitt meg fortalt at i Japan må du ha godkjent kjøreprøve før du kan ta teoriprøven. Kjøreprøven skjer hos trafikkskolen, mens teoriprøven må tas på et senter i fylket. Folk i Ako må for eksempel til Akashi (nabobyen til Kobe vestover) for å ta prøven. Det er et slikt senter som også utsteder førerkort.

Hva med førerkort for utlendinger?

Jeg har hatt japansk førerkort siden 1980 (eller 1981?). For å få det måtte jeg ha et norsk førerkort som ikke var ferskere enn tre måneder og en autorisert oversettelse av det. På senteret der i Akashi måtte jeg ta en synsprøve.

Japanske førerkort må fornyes etter tre år første gangen. Har du kjørt skade- og feilfritt i hele treårs perioden, får du gullkort neste gang og behøver ikke fornye før etter fem år. Men hvis man forårsaker en ulykke eller får bøter, varer det neste førerkort bare tre år. Jeg har hatt gullkort flere ganger!

Førerkortet må alltid fornyes i måneden man har fødselsdag. Det kan ordnes på politistasjonen i byen der man bor. Det kommer en påminnelse i posten. Hver gang en fornyer førerkortet, må en delta på et trafikkurs på politistasjonen. Det varer bare en halv times tid for dem med gullkort, men 2-3 timer for dem som har vært i ulykke eller fått bøter.

To ganger i livet har jeg opplevd at det japanske førerkortet gikk ut mens jeg var på Norgesopphold. Dermed var det å begynne forfra igjen med oversettelse og synstest på senteret i de fylkene jeg bodde i da. Og så var det å starte med bare tre års varighet igjen.

Publisert i Japansk samfunn | Merket med , | Legg igjen en kommentar

Vil Japan bli forandret?

Unntakstilstand fram til 6. mai, sa Japans statsminister Abe for en måneds tid siden. Datoen var valgt for at folk ikke skulle farte omkring i «Golden Week» ferien, som i år skulle vare til den dagen. Men 4. mai ble unntakstilstanden forlenget til 31. mai. Så dermed blir det ingen aktivitet i Ako menighet i mai heller.

Men jeg har nok å foreta meg. Stadig fylles søppelposer av ting som ikke skal være med på flyttelasset den dagen jeg forlater Japan for godt. Sang- og musikk-kassetter, for eksempel. Flere meter med bøker og hefter er fjernet fra bokhyllene. Men det er også kjekt å kunne gå til bokhyllene og finne uleste bøker som gir meg oppbyggelse og gir meg noe å reflektere over i mitt «alene-hver-dag-liv». Å forberede framtidens prekener har jo ikke noe for seg så lenge jeg ikke vet når vi kommer i gang igjen med gudstjenester…

Japanske skolebarn og studenter begynner nå på sin tredje måned uten skolegang. Det bekymrer både myndigheter og foreldre.

I det siste har både politikere, media og akademikere innen undervisning debattert om disse Coronatider kan brukes til en forandring av skolesystemet. Nærmere bestemt: avvikle skolestart i april og gå over til skolestart i september. Nå har vi en unik anledning til det, mener mange, fordi alt fra barnehage til universitet er i samme situasjon. Da kan man få en myk overgang ved å la alle som «begynte» i april begynne en gang til i september.

Særlig universitetsfolk og de som arbeider i utlandet med barn på internasjonale skoler heier på en slik forandring. La oss bli internasjonale, sier de. Det virker som om Abe & Co virkelig jobber med saken. Men det koster penger å forandre, og arbeidlivet m.m. er bygd opp etter aprilstart. Her må det handles raskt om man skal få til en slik omfattende forandring innen september. Så dette er spennende!

Ellers har Japan oppdaget at de ikke er som mange andre land. Japans skolevesen er nemlig ikke digitalisert! Mens lærere i Norge og veldig mange andre land jobber hardt hver dag med å undervise sine elever over internett, har så godt som ingen i Japan slike lære- arbeidsmuligheter. Barna får visstnok noen papirer med lekser med visse mellomrom. Men tenk å starte et skoleår på den måten…! Mange universiteter har for øvrig begynt med nettundervisning.

En annen ting som diskuteres er bruken av stempel på dokumenter. Arbeid hjemmefra, sies det. Det går greit så lenge man kan bruke PC. Men så må mange ta turen til kontoret for å stemple viktige papirer. Dermed fylles tog og undergrunn med reisende. I Japan godkjennes ikke håndskrevet signatur i veldig mange tilfeller. Mange mener nå at lovene bør endres, slik at underskrift (signatur) er like godkjent som et stempel.

Her er mitt stempel. Som privatperson er jeg også avhengig av å bruke det i en del tilfeller.

Å kjøpe bil, for eksempel. For å være gyldig, må stempelet registreres på rådhuset der jeg er bosatt. Så må jeg betale en liten sum for å få et skriftlig bevis på at dette er mitt når jeg for eksempel kjøper eller selger bil. Dette beviset er gyldig i tre måneder.

Også kirkesamfunnet (VJELK), misjonen (NLM) og lokalkirkene har sine stempler. De er forresten firkantet.

¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤

En helt annen sak. I dag leste jeg i avisa at antall barn i Japan er rekordlav! 15,12 millioner barn under 15 år (1. april) – en nedgang på 200 000 fra året før! Nedgang 39. år på rad. (Målingene begynte i 1950.) Barn utgjør nå 12% av befolkningen.

Uavhengig av Coronaviruset har det i flere år vært diskutert finansiering av barn og ungdoms skolegang. Det er ikke mange år siden det ble slutt på skolepenger for offentlige videregående skoler! Universitetstudier koster millioner av yen hvert år – i tillegg til bøker, husleie og den slags! (1000 yen er for tiden nesten NOK 100.) Foreldrene betaler! De begynner å spare når barnet er født. Men det viser seg at flere og flere tar opp lån for å få råd til dette. Derfor er finansiering av barns skolegang og studier en viktig faktor når ektepar vurderer hvor mange barn de ønsker seg – eller rettere sagt, har råd til.

Publisert i Detaljer fra dagliglivet, Japansk samfunn | Merket med , , , , , | Legg igjen en kommentar

«Stay home week» (ステイ ホーム)

Coronatiden fortsetter i Ako og Japan – som alle andre steder. Fortsatt ingen registrerte smittede i Ako, og stadig økning i Japan som helhet. Det er særlig i storbyene smitten brer om seg, og også der man ikke lett kan spore opp hvor smitten kommer fra. Nå er det bare ett fylke som ikke har noen registrerte tilfeller.

Denne uka begynner den årlige «langferien» i Japan: Golden Week (fra 29. april). Guvernør Koike i stor-Tokyo trygler og ber daglig på TV: La oss kalle det «Stay Home Week» i år! Vanligvis er mange millioner på reise i de dagene. Mange steder har de stengt av parkeringsplasser på typiske turiststeder. I blomsterparker har de knertet av tusener av tullipaner og andre blomster for at folk ikke skal få lyst å komme.

Flere og flere jeg kjenner klager over at statsminister Abe ikke er streng nok for å bekjempe smitten. Vi burde ha det slik som i Europa, mener mange.

I forrige uke var jeg med på bønnemøte i Kobe en kveld – foran min PC i Ako.

Søndag 19. april hadde vi menighetsrådsmøte om ettermiddagen.

Vi hadde behov for å møte vår nye ansvarlige prest fra april og drøfte forskjellige ting i forbindelse med avlysing av aktiviteter. Alle hadde munnbind, og vi satt langt fra hverandre.

Vår nye prest heter Rei Nagata og er til daglig prest i Himeji lutherske kirke. Han er også fortsatt kirkepresident i Vest Japan Evangelisk Lutherske Kirke (VJELK) – fordi årsmøtet i mars ble utsatt til 24. juli på grunn av Coronaviruset.

Noen misjonærer er flinke med data og driver utstrakt virksomhet ved hjelp av forskjellige sosiale medier og den slags. Slikt har ikke jeg noe greie på. Så vi hører på Nagatas søndagsprekener på nettet. Og dem som ikke får til å finne ham på mobilen, kan få prekenmanuset hans i pairutgave av meg.

Dagene mine er ganske like: leser/studerer, sorterer/ rydder/ kaster, og så en daglig trimtur (så sant det ikke regner). Av og til en handletur for å kjøpe matvarer. Tar i mot folk som kommer med kollekt. Litt kontorarbeid.

Ellers er det jo nå mulig å bruke tid på matlaging. Flere kommer med selvdyrkede grønnsaker til meg. Så mine middager tar stort sett utgangspunkt i hva som det er mest av i grønnsaksskuffen. Nå for tiden spiser jeg mye bønner (sorten på bildet under). Jeg pønsker stadig ut nye middagsretter for å kunne variere bruken av alle bønnene.

En dag kom en dame med nyplukkede og nykokte bambusskudd. Nam, nam!!!

Ellers er det om våren sesong for fersk tang.  Det smaker godt i hjemmelaget miso-suppe (t.v.). Også godt i salat!

Damene i kirken gikk i mars sammen om å kjøpe inn fra et sted på Shikoku, som er kjent for god tang. Det blir god kvalitet for en rimelig sum – og spleis på budbilfrakten. Jeg meldte meg på jeg også.

Jeg bestilte bare en pose!

Over: Slik ser posen ut. Den ligger nå i fryseren. Så tar jeg ut litt om gangen.

Før matlaging må saltet skyldes ut. Så har jeg det i veldig varmt vann. Da bretter tangbladene seg ut og får en fin grønn farge. Veldig sunt – og godt!

Det er en ting som er nesten umulig å oppdrive i butikker nå: munnbind! Om det kommer inn nye forsyninger, forsvinner de på en blunk.

En dame i menigheten har forbarmet seg over meg, som har brukt om igjen og om igjen mitt siste munnbind. Hennes familie hadde fått tilsendt en kartong fra slektninger på Kyushu. Så jeg lider ingen nød!

Det er godt å bo i en liten by som Ako i disse Coronatider! (Drøye 47 000 innbyggere). Her kan jeg «stay home» og likevel gå turer uten å møte noen, og i hvert fall ikke mange. Jeg synes litt synd på misjonærfamiliene i Kobe, som ikke kan dra noe sted hvor det ikke er mange mennesker. Det må være slitsomt å være innendørs dagen lang og kombinere språkstudier med det å ha små barn rundt seg hele tiden… De trenger sannelig forbønn!!!

Det er trist å ikke kunne samles i kirken! Det er også trist at folket i menigheten ikke kan nyte de skjønne blomstene mellom inngangen til kirken og trappa opp til meg. De kvikker nå i hvert all opp i min hverdag! Når jeg ser blomsterprakten, ber jeg om at menighetslivet snart vil begynne å blomstre igjen! Men jeg tviler på at det blir normalt igjen etter 6. mai – når «Golden Week» er slutt!

Publisert i Ako lutherske kirke, Mat i Japan | Merket med , , , , , , | Legg igjen en kommentar

En Corona-overraskelse

Lørdag 19. april fikk jeg meg en stor overraskelse da jeg sjekket postkassa.

Se hva jeg fant.

Et brev som jeg hadde sendt 18. mars og en liten pakke jeg hadde sendt 16. mars til en bekjent i Norge, kom tilbake til meg! For lite porto, var min første tanke. Men på begge var det limt på en beskjed fra Osaka Internasjonale Postkontor (de hvite lappene). Jeg syntes innholdet var så utrolig at jeg trodde jeg ikke forstod japansken.

To dager etter – på mandag – gikk jeg på postkontoret og spurte hva dette skulle bety. Det viste seg at dette også var en «Corona-sak»! Fordi det ikke går fly til Norge, kom posten tilbake! Antagelig må en forandring ha skjedd etter at jeg hadde sendt sakene. På mandag lå det nemlig en liste på disken over hvilke land som det ikke går post til. Det gjorde det ikke i mars.

Ikke nok med det. Posten beklagde det som var skjedd (skrevet på de hvite lappene). Det gjorde også mannen på postkontoret, som gjenkjente meg. Så fikk jeg pengene igjen for portoen – etter å ha fylt ut og signert et dokument og vist legitimasjon! Vel, jeg fikk høre at det var vanskelig å utbetale kontanter. Om det var greit med frimerker?

Så blir det nok en stund til jeg kan sende pakken på ny. Mottageren får smøre seg med tålmodighet. Men til Helfo har jeg jo mulighet til å sende elektronisk (Altinn). Dette blir en dult i ryggen til å forsøke meg på det. Så får jeg være fornøyd med at de to konvoluttene ikke forsvant underveis. Da ville jeg fått et skikkelig problem!

Publisert i Detaljer fra dagliglivet | Merket med | 1 kommentar

Avis og reklame

Jeg abonnerer på en engelskspråklig japansk avis. Den kommer i postkassa i løpet av natta – sju dager i uka. Bare en dag hver måned kommer det ikke avis.

Det fins flere slike engelskspråklige aviser i Japan. Jeg abonnerer på The Japan News, som gis ut av Yomiuri Shinbun (avis).

Hvis det regner, eller er fare for regn, er den alltid pakket inn i plast – som på bildet over.

I Japan kommer reklame som innstikk i aviser.

Jeg har valgt å motta reklame. Greit å se når det er tilbud på diverse matvarer. Nye togruter kommer også som reklame to ganger i året. Konserttilbud o.s.v.

Mye reklame er «pyntet» med engelske ord og uttrykk. Vel, den såkalte engelsken er ikke alltid enkel å forstå. Hva er for eksempel life clothes?

Ikke all grammatikk er helt etter reglene heller.

Jeg pleier å ta med slike «engelske» reklamer til engelskklassene mine og spør dem om hva som er feil, eller hva det betyr. (Ikke alltid jeg forstår!)

De siste par ukene har det nesten ikke vært reklame. Det skyldes vel Coronaviruset og unntakstilstand (?)

I dag – en lørdag! – var det bare to reklamer! Men en hel liten ekstra avis, der alt innholdet dreide seg om Coronaviruset (t.v.).

Siden under her kan vel forstås uten å ha studert japansk?

I det siste er det mye snakk om hvor vanskelig det er å få ta i munnbind. På side 10 er det forklart detaljert hvordan man kan lage selv. De hjemmelagede kan vaskes og brukes om igjen.

Vel, her i Ako er det fortsatt ikke meldt om smitte. Men på landsbasis øker antallet dag for dag, særlig i Tokyo. I de fleste tilfellene er smittekildene ukjent. Nå har statsministeren erklært unntakstilstand for hele landet, og ikke bare i 7 fylker.

¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤

PS For den som er interessert i hvordan «engelsk» i Japan kan utarte seg, så anbefaler jeg å lese denne bloggen:

These Totally Lost in Translation English Signs in Japan Have us Scratching Our Heads

Det er til stor hjelp å kunne japansk for å kunne forstå «engelske» skilt som turist i Japan!!!

Publisert i Detaljer fra dagliglivet | Merket med | 1 kommentar

En meget annerledes påske!

I Japan er det bare 1. påskedag som de kristne kaller påske. Det er alltid en festdag i menighetene. Noen ønsker å bli døpt en slik dag. Mange menigheter feirer med å dele ut pyntede egg til de frammøtte, og har gjerne et måltid sammen etter gudstjenesten. Men i år er det blitt annerledes for veldig mange menigheter!

Siden statsminister Abe erklærte unntakstilstand i 7 fylker i Japan, deriblant Hyogo, ble det slutt på samlinger i Ako lutherske kirke – til tross for fortsatt ingen smittede i byen.

Vi valgte å ha åpen kirke mellom klokka 10.30 og 12.00, slik at den som ønsket å komme med kollekt skulle få mulighet til det. I Japan er det kontanter som gjelder. Noe sånn som Vipps eksisterer ikke.

Jeg satte på en varmeovn, åpnet persiennene, men satte ikke på lys – for ikke å la nabolaget tro at vi hadde samling i disse tider. Så påskepyntet jeg litt med mine egne ting der kollektkurven stod, og satte på en CD med Matteuspasjonen av Bach.

Selv satte jeg meg på en benk bakerst og fortsatte å lese i denne boka av Sverre Bø (Lunde 2015), som jeg hadde begynt å lese i på Langfredag. En flott, tankevekkende og oppbyggelig bok å lese i alene-påsken!!! Anbefales!!!

Ute styrtregnet det!

Ingen kom, bortsett fra kassereren, som kom litt etter klokka 12 for å gi sin kollekt og hente det som var kommet inn.

Vel, en dame kom – med to bæreposer med grønnsaker til meg fra deres åker. Hun sa at hun ville gi kollekt en gang samlet på slutten av måneden. En dame ringte på døra tidligere i uka og bad meg ta vare på konvolutten fram til søndagen. Kassereren sa at søndagen før hadde omtrent 80% av menigheten gitt sin ekstra påskegave. Mange forutså vel at det ville bli stengt kirke…

Jeg hadde altså en fin stund for meg selv med boka og Bach – og Jesus! En annerledes påske, ja. Men – PÅSKE!

Senere på dagen (klokka 11 norsk tid) hørte (og så) jeg på møtet fra Misjonssalen i Oslo på min iPad. Og snakket med en venninne i Norge på FaceTime.

Så har jeg i ettertid sett og hørt på vår japanske prest (fra april), Rei Nagata (t.h.), som har lagt ut en-manns-gudstjeneste på åpen Facebook på Himeji menighets hjemmeside. Å høre på ham er også det vi har anbefalt menighetsmedlemmene å gjøre. For meg å begynne med noe slikt er ikke aktuelt. Det har jeg for liten trening til å kunne gjennomføre.

De som ikke forstår seg på internett, kan komme til kirken og få papirmanus av prekenen hans. Den ble sendt på epost til meg. Slik vil det bli i flere uker framover…

Publisert i Ako lutherske kirke | Merket med , | Legg igjen en kommentar

Unntakstilstand og lufteturer

Tirsdag 8. april meldte statsminister Abe unntakstilstand i 7 av Japans fylker, deriblant Hyogo. Detaljer for unntakstilstanden ble overlatt til de forskjellige guvernørene å bestemme. Ako ligger helt i sørvestre hjørne av Hyogo, og har fortsatt ingen smittede. Men vi i menighetsrådet i Ako lutherske kirke bestemte likevel å følge «reglene» for Hyogo og la være å ha gudstjenester, bønnemøter og engelskklasser inntil videre.

Statsministeren har sagt til og med 6. mai, så antageligvis blir det slik i Ako menighet også – eller lenger om unntakstilstanden fortsetter. Hvorfor fram til 6. mai? Jo, den dagen slutter «Golden Week» ferien. Dermed setter unntakstilstanden en stopper for feriereiser i de dagene da normalt mange millioner er på reisefot både innenlands og utenlands.

Japan har i det siste hatt en bratt kurve med nye tilfeller av smittede. Det skyldes nok at folk i vårferien var mer rundt omkring, og ble litt mer avslappet i forhold til å passe seg for smitte. Dyreparker, museer og fornøyelsesparker åpnet igjen. Godværet og vårvarmen gjorde at mange ville ut og lufte seg på forskjellig vis og tok sjanser på at det ville gå bra med dem, fordi det er de gamle som… Studenter som hadde vært på ferie i Europa kom hjem med smitte. Mange trodde det gikk greit å ha avskjedsparty før de skiltes etter skoleavslutninger. Hvert år flytter veldig mange i slutten av mars o.s.v.

Det er ikke mye vanlig arbeid å gjøre framover. I stedet vil jeg satse på en slags retreat, d.v.s. lese teologiske og andre oppbyggelige bøker og på den måten fornye meg litt. Det blir det jo aldri tid til ellers. Og ellers rydde og sortere.

Statsministeren har sagt at vi gjerne må gå tur og holde oss i form. Så det gjør jeg nå med god samvittighet – hver dag. I går ettermiddag tok jeg med kameraet, syklet bort til Ako slott og vandret rundt i parkene der borte. Har aldri vært der på denne tiden av året – dessverre! Her var det jo flott!

Overalt er det sakuratrær i full blomst.

Det er ikke mange mennesker å møte i disse Corona-tider…

Mon tro om pasientene nyter den fine utsikten fra vinduene på sykehuset?

Det fins mange sorter sakura!

Sakura-blomstringen varer bare en ukes tid, så det gjelder å nyte dette nå. Derfor blir det til at jeg daglig velger å trimme i slike omgivelser. Her går det jo an å glemme Corona-viruset en stund…

I ettermiddag gikk jeg tur med en dame i menigheten opp til et hus som er kjent for sine sakura-trær. Disse trærne er svært gamle. Første gang jeg var her også. Kjekt med nye opplevelser!

Til vanlig er det visst mange som går forbi dette huset, men nå…!

Jeg er glad jeg ikke bor i en storby! Vi skal jo ikke gå dit en møter mange folk i disse Corona-tider. Her i Ako har jeg nesten ubegrensede muligheter til å gå tur – og også mulighet til å variere turene – uten å møte mange mennesker, men likevel være trygg selv om jeg går alene. Det kan komme godt med i ukene framover…

Publisert i Ako, Blomster og dyr i Japan | Merket med , , , , | 2 kommentarer

En travel rolig uke

Uka før palmesøndag skulle jeg ha vært på Hiruzen på misjonærkonferanse. Men den ble avlyst – for sikkerhets skyld – på grunn av Corona situasjonen.

Alle engelskklassene mine hadde fri fordi jeg skulle på konferansen. Eldste Katsutani var satt opp som predikant på søndagen, så jeg ikke skulle ha det så travelt når jeg kom hjem fra konferansen. Jeg kunne ha sagt: jeg skal ikke reise bort, så vi kan ha en vanlig uke. Men menighetsrådet og jeg valgte heller å utnytte den rolige uka til å få visse ting gjort. Dermed ble det en travel uke!

27. desember i fjor ble jeg skyldig i en vannlekkasje i taket mellom badet i 2. etasje og kirkens kjøkken. Det skjedde den morgenen jeg skulle levere en leiebil kl. 10 – etter en meget kort natt i senga. Dagen før hadde jeg nemlig kjørt mine seks gjester fra Nima til Kansai flyplass og hjem til Ako etterpå.

Været var utmerket for klestørk den morgenen, så jeg ville legge håndklær i varmt vann i vasken mens jeg leverte bilen, og starte vaskemaskinen når jeg kom tilbake. (I Japan er det bare kaldt vann i vaskemaskinen!) Mens varmtvannet rant, skulle jeg bare… og glemte vannet som rant. Et sjokk å komme på badet!!! Jeg fikk tørket gulvet i full fart før jeg drog.

Da jeg kom tilbake og stakk innom kirken for å ta med håndklær derfra, ble sjokket større!!! Det dryppet fra taket, og det var «innsjøer» både på bordet og på gulvet. Dette blir dyrt, tenkte jeg, og regnet med å måtte betale for det hele – siden det var min skyld.

Men menighetsrådet mente at vi måtte sjekke om dette gikk på forsikring, og det gjorde det. Ellers fikk jeg mye trøst av alle i menigheten!

Ikke så gæli det ikke er godt for noe, sier vi i Drammen. Avlysningen av konferansen på Hiruzen på grunn av Coronaviruset ble til et gode for Ako menighet. Da fikk vi ordnet taket. Det er jo umulig å få noe gjort når rommene er i bruk og det er full aktivitet. Det er også ergerlig å avlyse ting på grunn av et tak. Og noen må være til stede hele dagen når arbeiderne kommer.

Søndag 29.03 etter gudstjenesten ryddet medlemmene rommet og dekket med plast over det som kunne stå. Mandag kom snekkeren og la plater i taket – med tanke på tapet. (En annen løsning enn de platene som var der fra før.)

Siden toalett og bad hos meg i 2. etasje også trengte fornyelse (t.v.), ble det besluttet å få gjort dette i samme slengen – i stedet for å vente til den dagen jeg flytter herfra og andre flytter inn.

Men skulle det tapetseres, burde også listene rundt vinduer og dører få seg et strøk med beis og lakk. Og det måtte gjøres før tapetseringen (t.h.). Så mandag var ikke akkurat noen fridag! Men jeg tok med glede i mot arbeidsfolkene!

Når gardinene ble fjernet, var det naturlig å vaske dem, og vaske vinduer. Og når ting flyttes på, får man også lyst til å foreta litt storrengjøring! Så det var ikke bare arbeidsfolkene som hadde det travelt!

På fredagen kom de som skulle tapetsere.

T.v.: Det er ikke akkurat så veldig god plass i det lille rommet hvor toalettet er.

Utenfor hadde de rigget seg til med en maskin som skulle skjære tapeten i passe lengder og ha lim på baksiden. Været var upåklagelig.

Resultatet ble bra! Det er en fryd å gå på badet nå! Nye oppheng til håndklær har jeg også fått.

Veldig koselige og flinke arbeidere!

T.v. Til slutt ble det tapet på taket nede i kirken. Resultatet ble veldig bra der også!

Lørdag kom menighetsmedlemmer og vasket og ryddet ting på plass. Lampene kom på plass i taket.

En annen travelhet i den rolige uka: sortering av lysbilder.

Over: Jeg begynte med alle mine norske lysbilder. Lite sannsynlig å vise lysbilder av norske fjell og fjorder m.m. til japanere eller nordmenn heretter når jeg har digitale bilder. Men gamle familiebilder og noen få andre spesielle vil jeg ta vare på (rød og grønn boks nederst). Japanbilder er det mange flere av. Posen som skal kastes denne uka veier foreløpig over 7 kilo!

T.v.: Det er om våren det er jordbærsesong i Japan. Siden det var tilbud på jordbær, havnet 6 kilo rørte jordbær i fryseren.

Det ble også tid til å pynte til påske. Men gjester blir det ikke i disse Corona tider. (Nå har vi heller ikke kaffesamling rundt bordet etter gudstjenesten i kirken.) Jeg synes det er viktig å gjøre det litt hyggelig for meg selv også. Det er kjekt i disse dager å komme inn døra og bli møtt av litt påskepynt på skoskapet inne og se sakura i full blomst utenfor vinduet. Kveldssola gjør blomstene ekstra vakre!

God påske!

Publisert i Ako lutherske kirke, Detaljer fra dagliglivet | Merket med , , , | 2 kommentarer