VJELKs sommerforberedelser

Hvert tredje år arrangerer Vest Japan Evangelisk Lutherske Kirke (VJELK) et sommerstevne. Tidligere varte dette stevnet i flere dager – på en tid i august når de fleste japanere har fri (Obon). Men for tre år siden prøvde de med bare en dag. Det blir jo da atskillig billigere å delta. VJELK håpet at flere dermed melder seg på.

I år blir stevnet arrangert 11. august – en offentlig fridag – i en stor hall i Tsuyama. Tsuyama er en liten innlandsby i Okayama fylke, ca. midt i det distriktet hvor VJELK har menigheter.

I mai er det blitt arrangert «forhånds»-møter i de forskjellige distriktene i VJELK. D.v.s. at man samles for å oppmuntre hverandre til å delta på sommerstevnet, får informasjon og ber for stevnet.

Søndag ettermiddag 20. mai deltok jeg på «forhånds»-møtet i Himeji lutherske kirke.

Der var det mye frisk sang og musikk.

Kirkepresident Nagata (midten), pastoren i Himeji, er en ivrig gitarist. Likeledes lederen for Mediasenteret, pastor Kanji (ytterst t.h.). Vi øvde blant annet på stevnesangen som er skrevet og komponert til årets stevne.

Ved hjelp av powerpoint informerte lederen i arrangementkommiteen, pastor Ishimaru, om stevnet.

Her forteller han at en fra hver av samarbeidskirkene på Taiwan og Hongkong & Macao skal tale til oss på stevnet. (Jeg er blitt bedt å tolke en av dem.)

Men hvorfor kommer det talere fra andre land?

Jo, de kommer til Japan sammen med ungdommer fra disse kirkene for å delta på en ungdomsleir i forkant av stevnet.  Leirdeltagerne vil komme fra Hongkong & Macao, fra Taiwan, men også fra Finland og Norge (misjonærenes hjemland).

Leiren varer fra 7. til 11. august. Første del vil foregå i Kobe, nærmere bestemt i Aotani. Så vil vi forflytte oss til Hiruzen Bible Camp, og avslutte med deltagelse på stevnet i Tsuyama.

Det var på sommerstevnet i 2009, da gjester fra Taiwan og Hongkong & Macao deltok, at lederne sammen bestemte seg for å arrangere en leir tredje hvert år for ungdommer i kirkene som er blitt til etter at NLM har drevet arbeid i Japan, Taiwan og Hongkong & Macao. Arrangementet går på omgang, og denne gangen er det da VJELK som skal være vertskap. Leiren kalles Y-CELCEA, som betyr Youth Consultation for Lutheran Churches in East Asia.

Lørdag ettermiddag 12. mai var det ungdommens «forhånds»-møte i Himeji lutherske kirke.

Jeg hadde med en ung gutt fra Ako.

Mye av programmet bestod av sang og musikk. Vi øvde også her på stevnesangen, som er oversatt til engelsk.

Karoline Skjong Bergersen er med i lovsangsteamet. Hun har fortsatt litt igjen av den toårige språkskolen. Men både hun og mannen, Marius, er typene som ikke venter til språkskolen er slutt med å engasjere seg i arbeidet. Så VJELK har kapret dem til å være med i planleggingen av leiropplegget. Marius har forresten designet t-skjortene som alle ungdommene vil få utlevert på leiren. Han er også blitt bedt om å være stevnefotograf.

Siden mye av leiren vil foregå på engelsk, hadde vi i Himeji en lek som gikk utpå å si noe til sidemannen på engelsk, som så skulle si det samme videre til sin sidemann. Sistemann skulle fortelle hva han hørte, for så å sammenligne det med hva som opprinnelig ble sagt. For ikke å høre hva hver enkelt sa, skulle vi holde oss for ørene.

Mange avvik ble det, ja! Japanere strever blant annet med å skjelne mellom l og r, v og b, f og h! Th blir uttalt som s, m.m. Så da kan man fort risikere å si: «Let’s play» før man begynner å be. Eller snakke om «bus» i stedet for «bath». Når man synes noe er bra, blir det «Beri, beri goodo». Så synger japanerne «hareruja» da…

Min sommerferie i år blir delt i to fordi jeg skal delta på disse arrangementene. Før leiren blir det noen dagers ferie i Japan. Jeg tar prekenene i Ako på hver side av leir- og stevneuken. Så blir det Norgesferie i bare 3,5 uker, som da slutter noen dager uti september.

Be for både ungdomsleiren og stevnet!

Fra Ako har en ung gutt (som skal bli døpt i juni) meldt seg på leiren. En ung jente, ikke-kristen elev i en av mine engelskklasser, har også veldig lyst å delta, dersom hun får det til å balansere med feriejobb.

Reklamer
Publisert i Vest Japan Evangelisk Lutherske Kirke | Merket med , , | 1 kommentar

17. mai i Kobe 2018

Også i år drog jeg til Kobe 17. mai.

Som i fjor leide vi lokale i Aotani kirke. Det var pyntet med norske flagg og plakat utenfor, så studenter og andre som ikke er kjent med Aotani, kunne finne veien.

17. mai toget startet inne, gikk opp en trapp og ned igjen, og så en kort runde ute.

Bunadkledde Orlaug (NMS) gikk foran med det største flagget, og Ingebjørg Hildre (NLM) var «hornmusikken». D.v.s. at hun bar på en dings som spilte 17. mai musikk.

En liten gruppe (to personer!) var 17. mai komiteen, som forberedte festen. Av misjonærer var vi bare 5. Noen deltagere var norske studenter, som hadde hørt fra ambassaden om arrangementet. Veldig mange av de ca. 30 deltagerne var «venner av Norge», og mange av dem forstod nok ikke norsk.

Menyen bestod av pølser og sushi. Pølsene var laget av danske Bjarne Lindboe Hansen, som driver en dansk restaurant i Kobe.

         

Jeg for min del spiste bare pølser!

Sushi kan jeg jo spise til alle tider i Japan – om jeg vil. Men «ordentlige» pølser! Det er sjelden kost i Japan! Vel, du kan kjøpe pølser i matbutikkene, men…! Jeg bruker dem bare i små-biter i en og annen rett.

Karoline Bergersen stilte også i år med kransekake – til stor glede for alle!

Men vi var flere som stilte med kaker til kakebordet. Ikke minst de norske studentene var kjempe-begeistret for norske kaker, for de bor uten bakemuligheter.

Jeg ble utfordret til å ordne med blomster denne gangen.

På hvert bord lagde jeg små grupper med blomster i norske farger  i hvite potter. På matbordet satte jeg opp en japansk ikebana i norske flaggfarger.

På programmet var det også 17. mai-tale. Årets taler var Karoline Bergersen. Det taklet hun med glans!

          

Ute  – d.v.s. i Aobaen barnehage – hadde vi også noen tradisjonelle 17. mai leker.

I år som i fjor var det bare Orlaug og meg som stilte i bunader. Det var litt varmt, men…! Kjekt å bruke den av og til.

Ryktene ble spredt: 17. mai neste år stiller NLM med flere folk! To barnefamilier og en enslig kommer ut i slutten av august. De skal bo i Kobe og studere japansk i to år. Så da blir det nok mer liv og røre 17. mai – og flere til å forberede. Vi gleder oss!!! Velkommen!!!

Publisert i Diverse, NLM Japan | Merket med | Legg igjen en kommentar

Følg også med på nlm.no!

I det siste har jeg lagt ut forskjellige artikler på NLMs hjemmeside for Japan.

Fra misjonærkonferansen i april

Foto: Marius Bergersen

http://www.nlm.no/nlm/internasjonalt/japan/nyheter/vil-naa-flere-i-japan

Yngstemann i flokken – om ny pastor i VJELK

http://www.nlm.no/nlm/internasjonalt/japan/nyheter/yngstemann-i-flokken

Ny ungdom i startgropen – om en annen ungdom som snart skal begynne som evangelist i VJELK.

http://www.nlm.no/nlm/internasjonalt/japan/nyheter/ny-ungdom-i-startgropen

I juni blir Japan «månedens misjonsland» i NLM.

Da blir det mye Japan-stoff på nlm.no. Alle misjonærene kommer til å bidra. Fra Ako vil det komme helt ferske nyheter. Det blir nemlig dåp tredje søndagen i juni…

Så følg med på nlm.no !

Publisert i NLM Japan, Vest Japan Evangelisk Lutherske Kirke | Legg igjen en kommentar

Reklame

I Japan er det ikke postmannen som distribuerer reklame. Den kommer med avisen.

Jeg må innrømme at jeg liker å få reklame her i Japan. Da får jeg vite når togtidene forandres, om hva som er på tilbud av mat i de forskjellige butikkene og mye, mye mer. Dessuten er det litt samfunns- og kulturstudium.

Her en dag kom en kjempestor to-siders brosjyre, nesten en meter lang. Jeg la mobil-telefonen min oppå for å tydeliggjøre hvor stor brosjyren var.

Brosjyren kommer fra et firma som selger lommebøker. Bakpå brosjyren kan man klippe ut et ferdig frankert kort og sende inn bestilling.

Man loves økonomisk lykke om man tar i bruk en slik lommebok. En artikkel med bilde av en navngitt mann forteller hvordan lommeboken ble til hjelp for ham, som er direktør i et navngitt firma.

Lommeboken fins i ni forskjellige farger.

For at lommeboken skal gi økonomisk lykke, må man ha rett farge. Ni rader og en lang liste med årstall fra Showa 8 (år 1919) til Heisei 20 (år 2008) viser sammenhengen  mellom årstallet man er født i og fargen en skal velge. Det betyr at jeg som er født i 1954, for eksempel, bør anskaffe meg en hvit lommebok.

Prisen er ikke så veldig høy.  JPY 4888 + moms (8%). Med dagens kurs blir det mellom 350 og 400 kroner.

Helst bør man skifte lommebok hvert år, kan vi lese. En liten artikkel forklarer hva som ikke gir økonomisk lykke: en skitten lommebok, en lommebok med ødelagt glidelås eller om fargen er slitt m.m.

Vel, japansk religiøsitet har mange sider! Hell og lykke er viktig for folk flest…

Shinto-templer har «spesialisert seg» på hva som gir lykke om man kommer akkurat dit og ber. For eksempel: bli gravid, finne seg en ektefelle, unngå demens, greie opptaksprøve o.s.v. I de siste årene har det også vært mye fokus på «power spots» – at man får del i en spesiell kraft på visse steder.

Publisert i Detaljer fra dagliglivet, Religioner i Japan | Legg igjen en kommentar

Påske for barn og ungdom

I Japan har alle skoler, barnehager og universiteter vårferie. Vårferien er mellom to skoleår. Stort sett varer denne ferien fra andre halvdel av mars til begynnelsen av april. Universitetstudenter har lengre ferie.

Påsken er dermed noen år samtidig som vårferien. Slik var det i år. Det benyttet vi oss av i Ako lutherske kirke. Lørdag  31. mars arrangerte vi påskemøte for barn og delte ut innbydelser i postkassene i nabolaget.

Engelskklassene mine hadde også «vårferie». De fleste elevene kom på barnemøtet. I alt deltok 16 barn. Ikke så mange kanskje. Noen reiser bort i vårferien, eller er travle på annet vis fordi de har fri.

Også denne gangen hadde vi besøk av Nishiyama (medlem i menigheten) og dukken hans. Nishiyama er buktaler.

Jeg hadde andakt. Jeg knytter alltid barne-andakter til et bibelvers som barna lærer utenat. Bibelverset står skrevet på tavla. Så strykes jeg ut litt om gangen først, og siden får noen av barna stryke ut. Til slutt står det ingenting på tavla. For hver gang noe er strøket ut, må barna gjenta verset. Dermed blir det nesten som en lek å lære bibelvers utenat.

Det er fint å kunne forkynne påske-evangeliet til barna! Påske er et ukjent begrep i Japan.

En av lekene var egg hunting, noe som er ganske vanlig i amerikanske menigheter.

T.v.: barna får en forklaring: de skal ut og lete etter små papirkort, hvor det er limt på ett, to eller ingen egg. Så skal de ut og lete etter kortene.

Kortene tar de med inn, viser dem fram til en dame der, og får utlevert så mange egg som det er bilde av på kortene. Noen fant mange lapper, andre ingen. De som ikke fant noen lapp, fikk et egg til trøst.

Eggene kokes og avkjøles. Så blir de lagt inni et slags magebind med påskemotiv. Når egget på en skje så dyppes i varmt vann, klistrer «magebindet» seg rundt egget. For reinslighetens skyld ble eggene lagt i små poser. «Magebindene» kjøper vi hos den kristne bokhandelen. Første påskedag fikk også alle som kom på påskegudstjenesten hvert sitt egg. Kvinneforeningen forberedte eggene.

Til slutt fikk barna bevertning: norsk kake (bakt av meg) servert på norske påske-servietter og et pappkrus med japansk kald te. Noen av damene i menigheten hjalp til med serveringen.

I.o.m. at påske er ukjent i Japan, finnes heller ikke påskeservietter. Jeg har et lite lager, som jeg spanderte fra.

Fra tirsdag til torsdag i påskeuken var det ungdomsleir på Ieshima – en øy i Seto Naikai (innlandshavet) utenfor Himeji. Det er en årlig tradisjon i noen av menighetene i VJELK å arrangere denne ungdomsleiren i vårferien.

Påske = en søndag (Første påskedag) for kristne japanere. Dermed var det faktisk overhodet ikke snakk om påske på denne ungdomsleiren! Bibeltimene var veldig bra – om bibelske personer som hadde noen av de samme problemene som japansk ungdom har i dag. Forkynnelsen traff ungdommene hjemme.

Gutten jeg hadde med fra Ako menighet (en engelskelev), var veldig glad for bibeltimene. Han bestemte seg for å begynne med dåpsundervisning etter vårferien, og har bedt moren om å få penger til å kjøpe sin egen Bibel. Han er glad i å synge, og vil begynne i kirkekoret også.

Leirsjefen var Yushi Matsumura (t.v.).

På VJELKs årsmøte i midten av mars ble ha innvidd til pastor i VJELK. Han er annen generasjons kristen og sønn av pastor Hideki Matsumura.

Han aktiviserte ungdommene til å være sangledere (over). Unge Matsumura (den yngste pastoren i VJELK) er ikke redd for å ta i ett tak med oppvasken. Vi lagde all maten ute på grill (bål), og kjelene måtte skrubbes blanke til slutt.

Vel, frokosten (under) forberedte vi på rommet der jeg og andre damer overnattet. Det tok et par timer, så vi stod tidlig opp! Så kom det noen fra hvert rom og hentet sitt fat.

For japanere er det nærmest utenkelig å ikke ha suppe, grønnsaker og frukt til frokost om man spiser «vestlig». Man spiser bare litt brød. De to frokostene var ikke like!

I år gikk vi på en liten fjelltur med deltagerne. Underveis kunne vi se hvordan tåken kom sigende innover leirområdet. Tåken medførte forsinkelser for oss som skulle ut og padle kajakk og kano etter fjellturen. Men heldigvis forsvant tåken!

         

Siste kvelden var det leirbål.

For meg ble det en travel og innholdsrik påskeuke (og dermed ingen blogg-skriving). Det var kjekt å være med på ungdomsleir i år også – selv om ikke påsken ble vektlagt slik som i Norge. Og jeg er jo veldig lykkelig over at engelskeleven min har villet begynne med katekismeundervisning. Vi begynte faktisk lørdag 14. april!

– Jeg er omtrent 80% overbevist om å bli døpt, sa gutten i bilen på vei hjem fra leiren.         – Vi kan jo begynne med undervisning. Så kan du tenke på det og bestemme deg etter hvert, svarte jeg.

Be om at Den hellige ånd vil overbevise gutten om å motta dåpens nåde i løpet av 2018! Be også for barna som fikk bli kjent med Jesu kors og oppstandelse på barnemøtet!

Publisert i Ako lutherske kirke, Vest Japan Evangelisk Lutherske Kirke | Merket med , , , , | 1 kommentar

Overraskelse i nabolaget

En kveld i slutten av oktober i fjor ringte det plutselig på døra. Utenfor stod en mann, som var ute og luftet hunden sin. Han pekte på oppslagstavla utenfor kirken og lurte på om han kunne få begynne i en av engelskklassene mine.

Vi snakket litt fram og tilbake om hva vi gjør i klassen. Jeg nevnte blant annet at vi ikke bare hadde engelsk, men også et kvarter med bibelstudium utfra japansk bibel.

–  Jeg er egentlig kristen jeg, svarte mannen, og fortalte at moren hans var kristen, og at han derfor hadde gått på søndagsskolen da han var liten. Ja, han hadde vært med til kirken siden han befant seg i mors mage.

–  Jammen da må du jo komme hit på søndag også, utbrøt jeg.

–  Jeg har ikke vært på gudstjeneste på mange, mange år, svarte mannen. – Jeg sluttet å gå i menigheten min i Osaka.

–  Det gjør ingenting, svarte jeg. – Du er hjertelig velkommen!

Mannen kom både til engelskklassen på tirsdags kveld og til gudstjenesten følgende  søndag.  Her: sammen med tirsdags-klassen på besøk hos meg siste gangen før jul.

Det viste seg at mannen, Koichi Sunabe, er veldig musikalsk. Dermed plumpet jeg i februar ut med spørsmålet: kan du spille noe på påskegudstjenesten? Joda, det var greit!

Det ble opptakten til en annerledes påskegudstjeneste – med musikkprogram!

Sunabe var både gitarsolist med kirkekoret (over), og spilte den kjente pasjonskoralen «O hode, høyt forhånet» (Paul Gerhardt) med variasjoner  på blokkfløyte sammen med organisten (under).

Han er også blitt syngende medlem i kirkekoret.

Kawakubo, som tidligere var lærer i sang, piano og musikk på en høyskole i Himeji, er nå pensjonist og kommer en søndag i måneden til Ako lutherske kirke for å drive kirkekoret. Da jeg spurte henne om hun kunne spille noe sammen med Sunabe til påske, ble hun så begeistret for ideen om en gudstjeneste med påskemusikk at hun sa ja med en gang. I tillegg foreslo hun å spørre et par av sine tidligere elever om å synge og spille. Det ble både utdrag fra Händels Messias («I Know that my Redeemer Liveth») og mye annen skjønn sang og musikk! En fantastisk påkegudstjeneste!

Her: Ekteparet Harada (piano og cello) og Reiko Hirano (sopran) i aksjon.

Før påske delte vi ut hundrevis av innbydelser i postkassene i kirkens nabolag og sendte brev til mange. Kirken var fullsatt – i alt 38. Der i blant flere av engelskelevene mine. Jeg talte over temaet «Påskens glede» – beregnet på ikke-kristne.

I Japan er det vanlig å dra til en park og spise (og ofte drikke) under sakura-trærne når de  blomstrer. Det kalles hanamiDa påskegudstjenesten var over, arrangerte «Josef» (kirkens mannsgruppe)  hanami rett utenfor inngangen. Sunabe var med. Han har funnet sin plass i menigheten!

Kvinnegruppen «Sharon» var ikke like oppfinnsom. Men noen av oss drog til en restaurant for å spise lunsj sammen. Nr. 2 f.h. er Kawakubo, hun som driver kirkekoret.

***********

Også Sunabes kone er kristen. Nå kommer ekteparet sammen hver søndag til gudstjeneste. De flyttet inn i nytt hus i nabolaget i fjor vår – etter at han ble pensjonist. Tenk det, et kristent ektepar som bor bare noen få hundre meter fra kirken!  Menigheten takker Gud for denne Guds overraskelse i nabolaget!

Publisert i Ako lutherske kirke | Merket med , , , | 2 kommentarer

Konferanse, snø og jordskjelv

Kanskje er dette en uvanlig sammensetning av temaer, men det summerer nå i hvert fall opp mine siste 48 timer.

Konferanse

Fra 4. april til 8. april var vi samlet til den årlige misjonærkonferansen på Hiruzen Bible Camp. Vi var sammen med Frikirkens misjonærer, som kom reisende helt fra Nagoya. Noe program hadde vi felles, og noe hver for oss.

Foto: Marius Bergersen

Gjestene fikk sitte på stoler: f.v. ekteparet Pokka fra FLOM, Harald Endresen fra NOREA, Tarjei Løvik fra Region Midt-Norge (NLM), regionleder Olav Vestbøstad fra NLMs hovedkontor og ekteparet Magerøy. Liv Bakke Magerøy er stedlig representant i Japan.

Konferansen blir det mer å lese om på nlm.no (NLM Japan) så fort jeg får tid å skrive.

Snø

Før jeg drog til Hiruzen 4. april, tok jeg meg en rask fjelltur her i Ako i knebukse og kortermet sportstrøye – og svettet i over 20 grader!

Siste morgenen på Hiruzen så bilen min slik ut. Heldigvis var snøen smeltet innen jeg skulle kjøre hjemover.

Jordskjelv

Jeg var ganske sliten og trøtt etter konferansen, og gledet meg til en god natts søvn i egen seng. Men kl. 01.32 ble jeg vekket av et jordskjelv. Det var ikke sterkt, så jeg skyndte meg ikke ut av sengen for å komme i sikkerhet. Men jeg hadde behov for å finne ut hvor jordskjelvet var før jeg la meg til å sove igjen, så jeg stod opp og slo på tv. Var det et svakt ett i nærheten, eller var jeg i utkanten av et sterkt jordskjelv lenger unna? Det siste viste seg å være tilfelle.

Jeg ble ganske forskrekket da jeg fant ut hvor jordskjelvet var: i vestre del av Shimane fylke med senter i Oda! (Der det er et kryss på bildet under her.)

Jeg bor der det er et tre-tall nær kanten ca. midt på høyre side av bildet.

På bildet under ser du NHKs informasjon om alle jordskjelvene i Oda med styrke over 3 på japansk skala mellom kl. 01.32 og 06.38. (M = magnitude, altså tallene på Richters skala.) Jeg våknet bare av det sterkeste. Styrken var bare 3 på den japanske skalaen her i Ako. Det tilsvarer vel 3,9 på Richters skala.

Jeg hadde lyst til å ringe både den ene og den andre i Oda og Nima for å høre hvordan de hadde det, men hadde ikke mot til å ringe folk midt på natten. Neste morgen kom e-poster med informasjon fra VJELKs kontor i Kobe og «worker mail» før jeg rakk å ringe noen.

Den nye pastoren i Oda fra april, Kajinishi, skrev at verken kirkebygningene i Oda og  Nima  eller medlemmene hus er ødelagt, og ingen er skadet. Men i kirken i Oda har en blomstervase og noe service m.m. falt på gulvet og blitt ødelagt. Bibler er falt ut av bokhyllene. I byen for øvrig er noen hundre hus skadet. Særlig gjelder det hus med takstein. Her og der er asfalten blitt som brukne sjokoladebiter. I følge NHK-nyhetene nå i kveld er 6 personer skadet, men ingen er døde. I deler av Oda har de ikke vann i springen, og noen steder mistet de strømmen en stund.

Jeg har snakket med noen i Nima, som jo er en del av Oda. En dame sa det var ekstra skummelt fordi det var natt og fordi det samtidig var regn, sterk vind, torden og lyn.

Ellers var jordskjelvet nokså sterkt i Izumo også. (Der det står 5- på kartet.) I følge «worker mail» fra pastor Sema i den lutherske kirken i Izumo, er kirkebygningen og medlemmenes hus i orden der også.

Fare for nye skjelv er størst den første uken etterpå. Så kanskje noen vil være med og be for Oda, Nima og Izumo menigheter og for alle som bor i Shimane fylke?

#############

PS. Jeg bodde og arbeidet i Nima i to 6 års perioder (2001 – 07, 2008 – 14). Jeg hjalp også noe til i Oda menighet.

Publisert i Jordskjelv og tsunami, Nima, NLM Japan | Merket med , , , , , , , , | 3 kommentarer