Hjemmeside

Ako menighet har endelig fått seg hjemmeside på internett.

Alt er på japansk, men kanskje spennende å se likevel? Klikk her:

ホームページ

Bildene er tatt av meg, bortsett fra portrettene av meg og pastor Ueda. De er tatt av Marius Bergersen. Han har også designet hjemmesiden og laget videoen. Denne videoen ble publisert tidligere, men ble stoppet en stund fordi noen var misfornøyd med sin egen synlighet. Nå er den litt redigert og godkjent av alle i menigheten.

Så er det menighetens bønn at noen vil se hjemmesiden vår, få lyst til å komme til kirken og bli ledet til tro.

Vær med og be om Guds velsignelse over hjemmesiden vår!

Reklamer
Publisert i Ako lutherske kirke | Merket med | 1 kommentar

Til Hongkong – som tolk (2)

Jeg lovte i forrige innlegg å presentere mer fra konferansen jeg deltok på i Hongkong i mai. (CELCEA: en samling hvert tredje år for ledere i de lutherske kirkene som er dannet utfra NLMs misjonsarbeid i Japan, Taiwan og Hongkong.) Jeg ble spurt om å være med som tolk for de japanske delegatene.

Vi besøkte forskjellig slags steder rundt omkring for å få innføring i hva slags barne- og ungdomsarbeid som fins i Hongkong.

I Shek On Building (samme bygning som vi var samlet til konferanse) var det barnehage i en av etasjene.  Utearealet var ikke stort – en takterrasse. Men «store gutter» likte å leke der!

      

Inngangspartiet og hele trappeoppgangen var pyntet for at barna skulle trives.

Alle barn har sovestund i barne-hagen om etter-middagen (t.h.).

Alt var veldig fargerikt og morsomt!

Vi besøkte også barneskolen Ming Tao, som den lutherske kirken i Hongkong driver. En ganske stor skole, selv om den så liten ut i forhold til enkelte nabobygninger.

Kirkepresidenten fra Japan trodde han hørte feil da vi fikk vite at  staten gir tomt og  støtte til lønninger. Utenkelig for private skoler i Japan!

Skolen var relativt ny og veldig moderne! De hadde t.o.m. kopimaskin for 3D.

Statsstøtte til tross – det er fritt fram å drive med kristne aktiviteter. Skolekapell hadde de til og med – med fargerike stoler (under). Om søndagene fungerer kapellrommet (og skolen) som kirkelokale! Da bruker de andre stoler. Interessant å høre hvordan skole og menighet hadde glede av hverandre og samarbeidet om å lede folk til Jesus.

Flere av pastorene er forresten blitt frelst fordi de har gått på skoler som misjonen startet og Hongkong-kirken overtok driften av.

Akkurat som i barnehagen: det var fargerikt og mye søt pynt på veggene her også.

Inngangen til toalettet.

         

Klasserom

Vi fikk høre om skolens drift.

Da jeg var barn, hørte jeg på bedehuset og leirer om «takskoler» i Hongkong. Disse ble startet etter krigen for å gi skolegang til strømmen av flyktninger fra innlands Kina. På vei fra og til Japan i 1985 og 1986 besøkte jeg Hongkong. Da var det vel mer eller mindre slutt på takskolene, men mye virket ganske fattigslig. Nå er det virkelig nye tider. Jeg ble imponert over alt vi fikk se!

Vi kjørte minibuss ut på landet for å besøke et ungdomssenter som lå i grønne omgivelser:

Breakthrough Youth Village

Senteret ønsker å hjelpe ungdom med problemer til å finne seg selv. Der er bibliotek, mulighettil å lære forskjellig slags kunst og håndverk, gå til terapi m.m.

Men menigheter kan også leie stedet for å arrangere leirer. Pastor-familier kan få overnatte gratis i leiligheter natt til mandager for å samle krefter til sitt arbeid.

Et stort kapell var det der (over). De ansatte lagde kunst for å selge og samle inn penger til driften. Under: et par av kunstverkene med korsmotiv.

         

Kinesere er visst som japanere: det tas gruppebilder overalt hvor man ferdes.

Dette veggmaleriet var veldig spesielt. Livet i Hongkong (byen i bakgrunnen) illustreres som en båttur på stormfullt hav. Men Jesus er om bord!

Det ble ikke tid til sightseeing, men om kvelden tok vi en tur på byen.

         

På markedet var det mye å velge mellom. Men det ble ingen shopping på meg.

Også mange mat-boder. Hva de solgte var ikke alltid lett å forstå. Jeg var kjempemett fra middagen, så det ble bare å se og ikke spise.

Jeg ville aldri dratt på byen alene om kvelden, tror jeg. Men i følge med tre slike staute karer følte jeg meg veldig trygg!

Her venter vi på undergrunnsbanen. Glassdørene gikk opp etter at toget hadde stanset på stasjonen. Det hadde vært en ide for japanske stasjoner, der noen benytter seg av muligheten til selvmord ved å hoppe ut foran tog i fart.

Det er vanlig både i Japan, Taiwan og Hongkong og utveksle gaver før man skilles.

Hvert lands ledere , inkludert  NLM, hadde med seg en gave til de andres kirkesamfunn som takk for fellesskapet.

Som nevnt i forrige innlegg, disse lederne føler seg som søsken takket være NLMs misjonsarbeid gjennom mange, mange år! Dessuten – de var tydelig ett i Kristus!

Noen har plantet, andre har vannet, men Gud gav vekst. (1 Kor 3, 6-7)

Det var et privilegium for meg å få delta og oppleve denne spesielle søskenkjærligheten! Guds menighet er jordens største under, synger vi i en norsk salme. Så sant, så sant. Helt enig!!!

F.v.: NLM, Taiwan, Japan, Hongkong.

Publisert i Diverse, Vest Japan Evangelisk Lutherske Kirke | Merket med , , , , | Legg igjen en kommentar

Til Hongkong – som tolk

Det var travelt i mai. Noe har jeg skrevet om før. Her kommer et innlegg fra turen jeg hadde til Hongkong 7.-10. mai.

Ledelsen i Vest Japan Lutherske Kirke (VJELK) bad NLM om å få bruke meg som tolk på en konferanse. De føler nemlig at det er umulig å forstå engelske foredrag eller selv ha foredrag på engelsk. Så jeg var altså japansk – engelsk/engelsk – japansk tolk. Det ble dermed nokså travle, men også  veldig interessante og lærerike dager!

Denne konferansen kalles CELCEA (Consultation of Evangelical Lutheran Churches in East Asia). D.v.s. at det er en samling for kirkeledere i de kirkene som er etablert utfra NLMs misjonsarbeid i Japan, Taiwan og Hongkong. Det er lederne i disse kirkene som har tatt initiativ til dette fellesskapet, som holdes hvert tredje år og går på omgang. Så inviterer de også hver gang NLM Norge til å delta sammen med dem.

I år var det altså Hongkong som var vertskap, og vi var samlet i en kirke som befinner seg i en bygning som rommer både kirkesamfunnets hovedkontor, en barnehage og noen leiligheter.

Kirkebygningen/ hovedkontoret ser ikke stort ut i forhold til naboene!

Denne gangen var temaet  Generation Z

Hvordan arbeide blant disse ungdommene i våre lutherske kirker

Vi hørte foredrag fra forskjellige slags fagfolk i Hongkong. Hvert land hadde en time hver til å presentere hvordan man drev ungdomsarbeid og om hva slags utfordringer de hadde. Det viste seg at mange av utfordringene var like uansett land, fordi de unge er på nettet hele tiden. Men ikke alle utfordringer er like. Taiwan, for eksempel, delte med oss hvordan de arbeider med ungdom som er avhengige av narkotika. Det er ikke et aktuelt problem for japanske lutherske kirkers ungdomsarbeid. (I Japan forbinder man narkotikaproblemer med skuespillere og den slags folk.)

T.v.: Veldig spennende å treffe kristne ungdommer og høre deres versjon av hvordan det er å være kristen ungdom i Hongkong. Da var vi delt i grupper med 4-5 ungdommer fra forskjellige Hongkong menigheter i hver.

Vi fra diverse utland overnattet på hotell (med frokost). Lunsj og middag om kvelden spiste vi på diverse restauranter ved reserverte bord. Selv om det var fullt av andre folk i restaurantene, startet måltidene alltid med bønn. En av deltagerne reiste seg da ved sitt bord og bad med høy stemme. (Ville vi gjort det i Norge, mon tro?)

Det var alltid en blanding av folk fra hvert land ved de forskjellige bordene.

Men kirkepresident Rei Nagata benyttet av og til anledningen til å samtale med VJELKs misjonær til Hongkong, Maki Ikegami, mens han spiste (t.v.).

Kinesisk mat smakte godt!!!

Og utvalget var stort!

Ikke akkurat sånt man spiser på kinesisk restaurant verken i Norge eller i Japan, nei!

Her er et lite utvalg av noen av rettene vi spiste de dagene vi var samlet.

Jeg spiste alt – bortsett fra kumage. Tror det er den retten du ser på bildet over her. Jeg prøvde, men… Hønseføtter og manetsalat – og alt det andre – smakte derimot veldig godt!!!

Jeg tror alle koste seg like mye.

Stadig framhevet både de japanske og de kinesiske deltagerne at de er en søskenflokk – fordi de er født av samme foreldre (dvs Norsk Luthersk Misjonssamband). Takknemligheten til NLM var absolutt merkbar! Og den virker ekte!

I nyhetsbildet er ikke japanere og kinesere så veldig «søskenkjærlige» akkurat. Derfor er det spennende å være med i et fellesskap der Kristi kjærlighet har skapt  søskenkjærlighet!!!

For han (dvs Kristus) er vår fred, han som gjorde de to til ett og rev ned den muren som skilte, fiendskapet… (Ef 2,14)

Her er ikke jøde eller greker – eller nordmenn, japanere og kinesere – her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle en i Kristus. (Gal 3,28)

Disse versene tenkte jeg på da vi var samlet i Hongkong. Takk til alle misjonsvenner i Norge som har ofret og bedt i årevis. Dere hadde alle fortjent en skikkelig kinesisk middag sammen med oss! Men dere får heller glede dere til det himmelske måltid (som vi leser om i Bibelen)! Der er det plass til alle Guds barn!

**************

PS Det blir ett innlegg til fra Hongkong så fort jeg får tid. Vi ble tatt med rundt for å se barne- og ungdomsarbeid. Dette vil jeg gjerne presentere.

Publisert i Diverse, Vest Japan Evangelisk Lutherske Kirke | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar

Lufting, lufting, lufting…!

Når man bor i et land som Japan, er lufting en viktig del av hverdagen! Særlig om sommeren og i regntiden.

Jeg lufter over-madrass, dyne og pute i sola minst to ganger i måneden hele året.

Har jeg hatt gjester på overnatting, lufter jeg deres madrasser, dyner og puter før jeg rydder dem tilbake i skapet. Er det lenge siden forrige gjest, lufter jeg også før gjesten(e) kommer. Særlig om høsten – etter en luftfuktig sommer – er det viktig!

Før jeg reiser på sommerferie, må alt være reint: ingen håndklær, sengetøy eller klær må ligge igjen i skittentøykurven – på grunn av klimaet. Derfor sparer jeg på en del gamle ting som brukes og kastes før avreise. I skap og skuffer har jeg ingen klær som ikke er vasket eller renset. Heller ikke om vinteren får mine eller gjesters håndklær henge sammenbrettet når de er våte etter bruk. Jeg er streng med mine gjester, for jeg har nemlig opplevd å ha fått svartprikkede håndklær!

kjøkkenet ingen smuler i skapene eller på gulvet før jeg drar – for ikke å tiltrekke kakelakker. Mel (og mye annet) settes i kjøleskapet. Ellers vil det være smådyr i melet når jeg kommer tilbake.

Når jeg er borte om sommeren, står alle skapdører og kommodeskuffer på gløtt. Særlig skoskapet! Og et par vinduer står på gløtt. (Jeg bor i 2. etasje.) En dame i menigheten har nøkkel og lukker vinduene før regn eller tyfon.

Lufting og vasking – alt for å unngå mugg, sopp og smådyr… Av erfaring er jeg blitt klok! Man kan ikke leve på en norsk måte i Japan!!!

Publisert i Detaljer fra dagliglivet | Merket med , | 1 kommentar

17. mai 2019 – med storfint besøk og rømmegrøt!

Det nærmer seg slutten av mai, og noen ord om årets 17. mai feiring bør vel publiseres mens det fortsatt er mai…

Lenge trodde jeg at det ikke ble noen feiring på meg i år. Jeg har pleid å ha en engelskklasse på fredags kvelder. Men denne klassen ble flyttet til en annen dag, så da kunne jeg dra til Kobe og delta likevel. Vi leide lokale i Aotani kirke.

I år hadde vi storfint besøk av selveste Rangnhild Hemsing!

Hun var i Japan for å ha konsert med Kyoto symfoniorkester. En nordmann som spiller fast i dette orkesteret hadde invitert henne med til 17. mai i Kobe. Den lille minikonserten kom som en gledelig overraskelse på oss alle!

Ragnhild spilte både fiolin og hardingfele for oss.

Også andre deltok med norsk musikk.

En for meg ukjent japaner spilte også hardingfele, og Knut Alfsvåg trakterte pianoet.

Taler for dagen var Christoffer Nævdal (t.v.).

Men også den norske konsulen i Kobe hadde en liten hilsen. Denne gangen var konsulen en nordmann – i bunad – som snakket norsk. (For to år siden var det en som ikke kunne norsk, og i fjor kom ingen…)

Før i tiden hadde vi alltid besøk fra ambassaden i Tokyo på 17. mai i Kobe, og vedkommende holdt alltid 17. mai talen. Etter at feiringen ble redusert til noen få timer på ettermiddagen, er det blitt slutt på ambassadebesøk. Konsulen i Kobe, som jo hovedsaklig har annet arbeid, kommer om han har tid.

Ellers var programmet som vanlig – med et lite 17. mai tog rundt i kirkebygget og på parkeringsplassen, og med tradisjonelle leker på barnehagens uteområde.

Nytt av året var servering av rømmegrøt! (I stedet for sushi!)

Mine gjester, Anna og Olaug, var så snille at de tok med ti poser rømmegrøt i kofferten. Det er ikke lett å finne rømme i japanske matbutikker, men Marius og Christoffer greide å oppdrive nok beger til å lage en velsmakende grøt!

I tillegg var det pølser laget av en dansk kokk bosatt i Kobe.

Knut Alfsvåg hadde vært så snill å ta med 17. mai tallerkener, pappkrus og servietter fra Norge da han i mai skulle ut og undervise på det teologiske seminaret i Kobe.

I år var det flere norske barn til stede enn på lenge. NLM har sendt ut flere nye barne-familier. Noen var barn med en norsk forelder. Koselig!

Familien Tråsdahl hadde besøk av Ole Bjarnes foreldre.

Noen dager tidligere var de på besøk hos meg i Ako. Vi er gamle venner fra Finnsnes. Pappa Alf og jeg var også kolleger da jeg underviste på Nordborg videregående skole under Norgesoppholdet i 1992-93. Derfor var det utrolig kjekt å få besøk av dem!!!

Det morsomme var jo at en ung student som tilfeldigvis kom og satte seg ved bordet vårt, snakket samme dialekt som dem. Det gikk ikke lang tid før vi fant fram til mange felles kjente i indre Troms. Studenten var faktisk sønnen til kusinen til en god venninne av meg. Verden er ikke så veldig stor – på 17. mai!

※ Bilder av Ragnhild Hemsing publisert med tillatelse.

Publisert i Diverse, NLM Japan | Merket med , , | Legg igjen en kommentar

Ungdomsleir på YouTube

Tidligere i vår skrev jeg om ungdomsleiren vi hadde på øya Ieshima i vårferien, der jeg fikk med meg to brødre fra Ako.

https://kariopperud.wordpress.com/2019/04/12/jeg-er-sa-glad/

I dag har jeg fått tilsendt en YouTube-film, som misjonær Marius Bergersen har laget fra leiren. Filmen blir et koselig minne for oss som var der. Men hovedformålet med filmen er «markedsføring» av VJELKs ungdomsarbeid. Japansk ungdom for Kristus!

Absolutt verdt å se!!! (Ingen språkbroblemer.)

Vær med og be for ungdomsarbeidet i Vest Japan Evangelisk Lutherske Kirke (VJELK)!

Publisert i Kirke- og kristenliv i Japan, Vest Japan Evangelisk Lutherske Kirke | Merket med , , , , | Legg igjen en kommentar

På tur med Norgesgjestene

Anna og Olaug, gjestene mine, fikk se seg om i Ako. Her: sammen med noen av Akos mest berømte menn (de 47 samuraiene som ble berømt for sin lojalitet mot sin herre – etter å ha hevnet hans død).

https://kariopperud.wordpress.com/2015/10/09/47-beromte-menn-fra-ako/

Dagen etter at damene ankom Ako, tok jeg dem med på sushi-restaurant. Det viste seg at appetitten på japansk mat var upåklagelig! Kjekt med gjester som liker japansk mat!

På denne slags restaurant teller de tallerkener til slutt, og fargen på tallerkenene tilsier prisen. Stabbelen var ikke liten da vi var ferdigspiste!

Hjemme hos meg fikk de prøve seg på å spise sitrusfrukter på japansk vis. Denne «slektningen» av appelsinen har såpass hardt skinn at man må skrelle av skinnet på hver båt. Med øvelse gikk det bra!

I nabo-byen Bizen besøkte vi en kera-mikk-butikk, der mine gjester alltid får godt avslag på prisen. Hadde det ikke vært for at damene skulle returnere til Norge med fly, hadde nok handelen blitt enda større… (?)

Et annet sted i nærheten, i Wake, var det sesong for wisteria-blomstring. Anna og Olaug elsker blomster, så vi tok en tur dit.

Anna og Olaug fikk oppleve mer enn Ako og nærmeste omegn. En av mine fridager drog vi med tog til Kyoto på dagstur – i nydelig vær.

Heian Jingu (t.v.) og Kinkaku-ji (t.h.)

         

Kyoto er berømt for bl.a. tofu-retter. Så hva var da mer naturlig enn å innta lunsj på en tofu-restaurant? Inne på området til Ryonji (tempel berømt for sin steinhage). Mens vi spiste, kunne vi nyte synet av en vakker japansk hage rett utenfor.

I år var Golden Week-ferien lengre enn normalt p.g.a. keiserskiftet 30.04 og 01.05. Mange japanere hadde 10 dagers ferie (inkludert to helger)! Jeg hadde prekener begge søndagene, men ingen klasser og møter i løpet av uken. Jeg foreslo at gjestene mine ikke skulle reise hjem før etter disse dagene, slik at vi kunne dra på biltur sammen ett eller annet sted. Det endte med en tur til Hiroshima, og derfra til Nima (hvor jeg bodde og arbeidet mellom 2001 og 2014).

Øs pøs regn og masse folk da vi besøkte Miyajima – en øy utenfor Hiroshima som er berømt for denne torii-porten ute i sjøen!!!

Køen var mange hundre meter lang for å komme inn i det berømte UNESCO-registrerte templet der, så vi gav opp. Det ble bilder på avstand i stedet.

Etter en natt på hotell inne i byen, like ved Fredsparken, bestemte vi oss for å stå tidlig opp og møte opp på Atombombemuseet når det åpnet. Men… først laaang kø for å få oss frokost på hotellet, og så minst 500 meter lang kø for å komme inn på det nyrenoverte museet. Vi gav opp. Så gjestene fikk bare oppleve det som er utendørs.

Ivrige fotografer!

For Olaug var det dog stort å få treffe ett barnebarn i Hiroshima. Hun og kjæresten var på tur i Japan samtidig som mormoren, og hadde tilfeldigvis Hiroshima på reiseplanen samtidig som oss.

Vi hadde en koselig kveld sammen på en liten restaurant om kvelden.

I Nima ventet noen damer på oss. De hadde lovet å kle gjestene mine i kimo-no. Det er et tid-krevende arbeid! Men til slutt var damene klare for fotografering.

Det var fru Matsumoto og fru Yamashita som kledde dem opp. Fru Matsu-motos mor på 98 ble også glad for besøk! Hun ble døpt da hun var 89 år – da jeg arbeidet i Nima kirke.

Damene fikk se seg om i Nima og omegn. For meg var det kjekt å se igjen Japanhavet.

I Maji er det en strand med syngende sand (over). Endeløse strender nær Izumo (under).

Mine gamle engelskelever arrangerte et måltid for oss i Nima kirke første kvelden. Alle hadde med litt mat hver. De fleste kommer fortsatt til engelskklasse i kirken, som nå drives av Inger Valbø.

Da hver og en skulle presentere seg for Anna og Olaug, var mange svært åpne om hva de hadde lært om Bibelen i tillegg til engelsk. En av damene betrodde meg da hun gikk hjem at hun hadde kjøpt seg (japansk) bibel, som hun leste i hver dag. Kjekt å høre!

Vi bodde privat – hadde et helt hus for oss selv. (Huset til avdøde foreldre.) Frokost ble brakt på døren om morgenen. Ellers var der alt vi trengte – alt fra frukt til håndklær og shampoo.

Andre kvelden ble vi bedt ut på restaurant med to ektepar. Der spiste vi flere retters italiensk – det er ganske populært blant japanere.

Jeg hadde ikke vært i Nima siden høsten 2015 (bortsett fra en liten svipptur bortom 1. april i år), så det var veldig koselig å treffe igjen gode venner. Alle satte tydeligvis pris på å få besøk!

På hjemveien drog vi innom leirstedet på Hiruzen. Damene hadde lyst å se dette stedet de har hørt så mye om. Der var det Golden Week musikkleir, og mange samlet. Vi spiste bare middag der.

Anna og Olaug syntes det var artig å hilse på kirkepresident Rei Nagata (t.v.) og gamle fru Masaki, enken etter Shigeru Masaki (t.h.).

         

Jeg tror mine gjester trivdes i Japan. De ble særlig begeistret for alle blomstene. På den tiden de var her var det sesong for azalea.

For å rekke flyet overnattet vi på flyplassen siste kvelden.

Der spiste vi en skikkelig japansk avskjedsmiddag – med mange retter.

Da fikk de endelig smake tempura (under). Ellers litt  på hver av mange små tallerkener og boller.

Det var skikkelig kjekt med besøk!!! Jeg tror nok ikke Anna og Olaug blir mindre ivrige i bønnetjenesten etter disse dagene i Japan. Jeg er i grunnen priviligert som har slike venner!!!

Publisert i Ako, Blomster og dyr i Japan, I nærheten av Ako, Mat i Japan, Nima, Nima menighet, Turist i Japan | Merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Ako menighet får besøk av to trofaste forbedere

Fra 19.04 til 07.05 hadde jeg besøk av to trofaste misjonsvenner, Anna og Olaug, som har vært mine forbedere siden jeg første gang drog til Japan i 1980.

Med detaljert forklaring tok de seg fram på egenhånd til Himeji med flybuss. Der hentet jeg dem (t.v.).

Fordi jeg skulle til Hong-kong 07.05, bad jeg dem om å bestille hjemreise samme dato. Så slapp jeg med en tur til flyplassen i Osaka (t.h.).

Det var veldig koselig for meg å få besøk, og menigheten satte pris på det også. Ja, siste søndagen fikk de hver sin gave fra menigheten som takk for at de har sendt meg til Ako og ber for Japan og Ako.

Anna og Olaug var med på det som foregikk i menigheten. Første kvelden deres var det nattverdmøte (Langfredag kveld). Første søndagen deres var det påskegudstjeneste (se forrige innlegg.)

På lørdagen fikk de se hvordan påskeegg forberedes i Japan. Ferdigkokte egg får på seg et «magebind» med påskemotiv og dyppes i varmt vann. Da fester det seg fint rundt egget (under).

Andre søndagen var Anna og Olaug med på menighetstur til en park i Sakoshi.

Damene spiste obento (japansk nistemat i boks) slik som alle andre. De var allerede blitt flinke med spisepinnene! Begge to elsket japansk mat, så de var enkle gjester å ha med rundt forbi!

Ellers var damene med på alle engelskklassene mine, både for voksne, studenter og barn.

Under t.v.: I hver klasse sang vi en kristen sang på engelsk som Anna har både diktet og laget melodi til. Stor stas!

Under t.h.: De hadde med påskegodt til alle, både til klassene og til menigheten.

Påskegodt fins ikke i Japan, så det var en ny opplevelse. Marsipan er veldig uvanlig i Japan. Alle syntes det smakte godt!

 

         

En av klassene – fredagsklassen for voksne – hadde så lyst å være mer sammen med disse utenlandske damene. For dem er det å være sammen med godt voksne utlendinger som er mer eller mindre jevnaldrende nærmest som en uoppnåelig drøm.

Dermed ble alle invitert til lunsj hos ekteparet Kuroda dagen før. Alle hadde med litt hver. Jeg lagde sjokolade-pudding og vaniljesaus, og hadde med påskeservietter. Norgesdamene hadde med sjokolade og påskegodt.

Fru Kuroda hadde nok også lyst til å gjøre litt gjengjeld, for sommeren 2016 var det «åpent hus» for dem på Misjonssenteret i Drammen, der Olaug og Anna var med.

T.v.: Ekteparet Kuroda bor som pensjonister i mannens barndomshjem, et ca. 100 år gammelt hus som er noe modernisert innvendig.

Engelskklassen ble ikke holdt i kirken den fredagen. Fru Kuroda inviterte alle til å oppleve nevøens hytte ved Seto Naikai (innlandshavet). Vi koste oss sammen i flere timer, hadde både engelsk og spiste lunsj sammen. Riktignok kjøpt obento.

Engelskdamene hadde også tatt med utstyr så Norgesgjestene skulle få oppleve japansk tesermoni.

T.v.: tekopper og annet utstyr som brukes til teseremoni.

Ellers var utsikten fra verandaen upåklagelig! Under t.v.: retning Kobe, t.h.: retning Shikoku.

         

Siste søndagen ville menigheten ha et bilde sammen med gjestene.

Og fru Kuroda ville også ha bilde av oss sammen med døtrene og svigersønnen, som var på besøk fra Tokyotraktene.

Japanere elsker gruppebilder!

Anna og Olaug fikk også se seg om i Akos omegn, Kyoto, Hiroshima og Nima, men det får jeg vise i neste innlegg.

Takk for besøket, Anna og Olaug!

Og takk for trofast giver- og forbønnstjeneste!!!

Publisert i Ako lutherske kirke | Merket med , , , , | 1 kommentar

Påskebesøk i Ako menighet

Det er allerede gått noen uker siden påske, men jeg har lyst å dele noen bilder med leserne likevel.

I Japan er påske hverdag. Men i kirkene feirer man Jesu oppstandelse. Altså, i Japan er påske ikke en uke, men en søndag. Riktignok har en del kirker nattverdmøte om kvelden – etter folks arbeidstid – på Skjærtorsdag eller Langfredag.

Vi hadde fint besøk i Ako menighet på påskedag. Ole Bjarne Tråsdahl gledet oss med nydelig sang, både under gudstjenesten og i en liten avdeling etterpå. Han sang både på japansk og engelsk.

Innbydelser ble sendt rundt til folk vi kjenner, og store plakater ble hengt opp utenfor kirken. 38 kom på gudstjenesten den dagen, inkludert norske gjester.

Ole Bjarne kunne ha akkompagnert seg selv på piano, men jeg foreslo for menigheten å invitere både familien Tråsdahl og familien Nævdal, slik at Christoffer kunne spille og Ole Bjarne synge.

På denne måten får språkstudentene en mulighet til å komme seg ut av Kobe og oppleve andre menigheter i VJELK, og menighetene får anledning til å bli litt kjent med de nye misjonærene.

Til slutt var begge familiene framme og sang På Golgata stod det et kors.

Ikke alle barna var like interessert i å synge… Men i menigheten var det stor stas med besøk av de søte små norske barna likevel!

I japanske menigheter er det vanlig folkeskikk å la gjester få lunsj før de drar hjem. Ako menighet valgte denne dagen å ha et måltid i kirken. Menyen var karriris, salat og appelsiner.

Det er veldig kjekt med de nye unge misjonærfamiliene i Japan! De er så positive. Jeg ble opprinnelig kjent med de to fedrene som smågutter, Ole Bjarne på Finnsnes og Christoffer i Japan (misjonærbarn). Nå er «småguttene» blitt voksne – og medarbeidere i Japan. Spennende med Guds ledelse!!!

Også to andre norske var med på påskegudstjenesten, nemlig to av mine trofaste forbedere og venner fra Drammen og omegn: Olaug og Anna. De hadde med seg påskegodt til menigheten.

 Besøk av Olaug og Anna kommer jeg tilbake til i neste innlegg.

Publisert i Ako lutherske kirke, NLM Japan, Vest Japan Evangelisk Lutherske Kirke | Merket med , , | 1 kommentar

Det artige huset

Hvor bor du? ropte ei lita jente til meg fra lekeparken da jeg gikk forbi på gaten for noen dager siden.

– Har du lagt merke til at det er et hus som har kors på taket? svarte jeg og pekte i retning av kirken.

– Å ja, svarte jenta. – Det er jo der som det skjer så mye artig!

Lørdag 30. mars (ettermiddag) hadde vi en riktig artig dag i kirken!

Da fikk vi besøk av pastorfamilien Seima fra Izumo. En herlig gjeng, som brenner for barnearbeid!!! (Opprinnelig skulle de ha kommet siste lørdagen i september i fjor, men da måtte vi avlyse p.g.a. en tyfon.) De hadde ansvaret for hele barnemøtet. Poenget med det var å gi menigheten i Ako en mulighet til å «studere» hvordan man kan arrangere et barnemøte.

Mange interessante leker!

Kaste ballen opp i luften og få den til å lande i kurven på ryggen.

Velte bøtter med ball.

Forskjellige janken-leker: gjøre andre bevegelser enn lederen. (Variasjon av papir-stein-saks.)

Hovedleken: fiske godterier. Binders på fiskestangen, og små magneter på hver pakke. Konsentrasjonen og iveren var på topp…

Når pastor Seima hadde andakt, satt barna som lys og lyttet.

Godt over 20 barn kom. Mange for første gang. Flere av de nye barna begynte i en engelskklasse hos meg i april. Så nå får de med seg Guds ord hver uke. En god del foreldre kom også.

Da barnemøtet var ferdig, ble pappa Seima igjen i Ako for å tale i kirken på søndag, mens jeg tok med resten av familien tilbake til Izumo. Der talte jeg søndag formiddag og kveld (samme preken!) og hadde andakt på søndagsskolen. Vi byttet prekestol, som man sier i Japan. Det var kjekt for meg å komme til Izumo menighet, der jeg var en del da jeg bodde i Nima. Gjensynet med menigheten virket gjensidig, og Ako menighet var glad for besøket av Seima. Så kanskje vi bytter prekestol flere ganger?

Jeg benyttet anledningen til å ta en tur bortom Nima mandag 1. april når jeg nå var i nærheten. Hun som snart skulle bli 98 år – man vet jo ikke hvor mange flere ganger vi får anledning til å treffes her på jord… Så det ble kveld før jeg tok fatt på hjemveien, som ble litt strabasiøs! Det snødde nemlig så mye at motorveien jeg skulle kjøre var stengt. Men med en omvei om Tottori kom jeg meg hjem til slutt. Så var det å gjøre seg klar for misjonærkonferansen på Hiruzen…  Travle tider!

Publisert i Ako lutherske kirke | Merket med , , | 1 kommentar