Kyoto i november

23. november er en offentlig fridag i Japan, på engelsk kalt Labor Thanksgiving Day.

Den dagen drog jeg på dagstur til Kyoto med Kenneth Ellefsen og Marius Bergersen.

img_2678-medium

img_0824-mediumI en liten restaurant inne i parken til Ryon-ji spiste vi en type lunsj som Kyoto er kjent for – tofu-gryte med forskjellige småretter på små tallerkener servert på hvert vårt lille bord ved siden av. På denne restauranten nyter man utsikt over japansk hage mens man spiser.

Ryon-ji (buddhistisk tempel) er ellers mest kjent for sin steinhage, og står på UNESCOs liste over verdensarv. (Se lenker nederst.)

img_0819-medium

Disse to bildene er tatt i april 2011 – da jeg var der med andre gjester. En sort sakura blomstret så fint på den tiden av året.

img_0820-medium

img_0813-mediumKyoto er veldig kjent for sine høstfarger i november. Men vi så ikke så mye der vi var, fordi høstfargene i år kom tildigere enn vanlig.

Kinkaku-ji (Gullpaviljongen – bildet t.v.) er spesielt kjent for høstfarger, men der var bladene begynt å falle av trærne.  (Dette bildet er fra april 2011.)

Men her er  litt høstfarger i den japanske hagen tilhørende Heian Jingu (Heian Shrine = shinto-tempel).

img_2690-medium

img_2697-medium

Ved inngangen til dette Heian-tempelet møtte vi disse to skjønne barna. Foreldrene gav tillatelse til å fotografere dem. Storesøster er 7 år, og lillebror 3 år.

img_2680-medium

img_2688-mediumDet er vanlig for japanske barn å bli tatt med til et shinto-tempel for å bli velsignet en eller annen dag i november når de er 7, 5 og 3 år gamle. På japansk: Shichi-go-san.

Da blir de kledd i kimono. Jentene blir sminket og håret deres blir satt opp av en frisør. Det er også vanlig å ta med barna til fotograf når de er så fint kledd. I følge tradisjonen er det farmor og farfar som spanderer kimono til denne dagen.

Guttungen var nokså trøtt, men jenta syntes det var stas å bli fotografert. Er hun ikke nydelig?

img_2686-medium

img_2685-medium

PS  Hvordan forholder så kristne foreldre seg til dette når «alle» barn blir velsignet i et tempel? Det er faktisk ganske vanlig for kristne kirker i Japan å arrangere barne-velsignelser en søndag i november. Men der begrenses ikke velsignelsen til 7, 5 og 3 år. Alle barna blir velsignet! Presten ber for barna og deres familie.

¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤

En liste over japanske offentlige fridager:

https://www.timeanddate.no/merkedag/japan/

Mer å lese om Ryoan-ji:

https://en.wikipedia.org/wiki/Ry%C5%8Dan-ji

http://www.japan-guide.com/e/e3909.html

https://www.google.co.jp/search?q=ryoanji+stone+garden&espv=2&biw=1350&bih=612&tbm=isch&tbo=u&source=univ&sa=X&ved=0ahUKEwi_5cSs8tHQAhXMVLwKHUmJBEUQsAQIKA&dpr=1

Mer om Shichi-Go-San:

https://en.wikipedia.org/wiki/Shichi-Go-San

http://web-japan.org/kidsweb/explore/calendar/november/shichigosan.html

https://www.google.co.jp/search?q=shichi+go+san&espv=2&biw=1350&bih=612&tbm=isch&tbo=u&source=univ&sa=X&ved=0ahUKEwjAnaTS99HQAhXMGpQKHXOrCC0QsAQIMQ&dpr=1

Mer om Heian Jingu:

http://www.japan-guide.com/e/e3904.html

https://en.wikipedia.org/wiki/Heian_Shrine

https://www.google.co.jp/search?q=heian+jingu+shrine&espv=2&biw=1350&bih=612&tbm=isch&tbo=u&source=univ&sa=X&ved=0ahUKEwjvoe-R-tHQAhXCgrwKHVAVAcsQsAQIOA&dpr=1

Publisert i Kultur, Mat i Japan, Religioner i Japan, Turist i Japan | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar

En spesiell dåpsdag

Søndag 27. november deltok jeg på en veldig spesiell dåp!

Det var nesten som barnedåp, skjønt «dåpsbarnet» fyller snart 86 år.

img_2698-medium Dåpen skjedde i besøksrommet på avdelingen for eldre demente på et sykehus i Ako.

For å unngå å forklare pleierne om dåp og kanskje få et nei, hadde vi med vann på flaske. «Døpefonten» var en medbrakt glassbolle fra kirken.

Det hele gikk diskret for seg – uten preken og sang. Men da pastor Ueda spurte kvinnen om hun trodde på Jesus, var svaret et tydelig ja. «Har du lyst å bli døpt?» spurte pastor Ueda videre. «Å, ja!» svarte «dåpsbarnet» med tårer i øynene. Etterpå takket hun – fortsatt med tårer i øynene.

img_2700-medium          img_2703-medium

Det var sønnen, Tominaga-san (t.v.), som en dag i fjor spurte meg om det gikk an for en dement person å bli døpt. Han selv sliter psykisk, og får ofte angst og dårlig nattesøvn. Det tynget ham veldig at han selv tilhører Jesus og har evige liv hos Herren i vente, mens moren hans ikke var på samme vei.

Pastor Ueda og jeg var enige: vi kunne ha «mammadåp», nesten som barnedåp, der sønnen «bærer» moren til Jesus. Menighetsrådet godkjente også planlegging av en slik dåp. Men vi ville ikke helt overkjøre moren eller gå for raskt fram.

I løpet av året som er gått, har jeg vært på noen sykebesøk med sønnen og hatt med bibelbilder og fortalt om Jesus. Hun blir alltid så glad og takker hjertelig. «Skal jeg be for deg?» spør jeg alltid til slutt. «Ja, tusen takk!» svarer hun alltid og får tårer i øynene. Pastor og eldste har også vært på besøk. Vi vet ikke helt sikkert om hun gjenkjenner oss for hver gang, men hun viser alltid stor glede over å få besøk.

img_2701-medium

img_2706-mediumTil stede ved dåpen var bare sønnen, presten, eldste i Ako menighet, Katsutani, og jeg.

Tominaga-san, sønnen, var nok svært lykkelig og rørt, for tårene trillet hos ham også under dåpen. Nå kan han hvile i Jesu løfte om frelse i dåpen, at moren er frelst.

Moren vil nok aldri kunne komme til kirken. Men røveren på korset fikk ikke deltatt på gudstjenester han heller. Han fikk «direkte tilgang» til paradis!

Moren kan ikke ta vare på «diplomet» hun fikk den dagen (som jeg holder i hendene på bildet over). Det er en slags dåpsattest. Sønnen tok det med seg hjem. Vanligvis gir menigheten en gave til den som blir døpt. Men for denne moren er det umulig å ta vare på sangbok, bibel eller annet lesestoff på sykehuset. Blomster er heller ikke tillatt. «Det viktigste er at mamma er blitt et Guds barn,» kommenterte sønnen.

En gang sa Jesus da noen mødre kom med barna sine til ham: «La de små barn komme til meg. Hindre dem ikke…» I vår situasjon, der en sønn ønsket å føre moren sin til Jesus, følte vi at det var rett å tenke: «La moren komme til Jesus. Hindre henne ikke…» Vi snakket litt med moren om at «nå er du blitt en del av Guds familie», og om himmelen som venter den dagen hun dør. Igjen smilte hun bredt. Mens tårene rant, sa hun takk, takk gjentatte ganger.

Hva er tro? Da moren til Tominaga-san ble døpt, tente jeg: frelse er virkelig bare av nåde, og troen en gave! Damen kunne ikke bidra med noe selv. Hun kan sikkert ikke forklare noe om korset og oppstandelsen. Kanskje har hun allerede glemt hva som skjedde om ettermiddagen 27. november…? Selv om vi vanligvis har dåpsundervisning før noen blir døpt i Japan, står det ingenting i Bibelen om at man må bestå en teoretisk prøve for å bli kvalifisert til å bli døpt. Vi som var til stede ved dåpen, tror at moren til Tominaga-san ble et Guds barn den dagen!

Tominaga-san ble døpt i Ako menighet i 2012. Som sagt, sliter han litt psykisk. Derfor orker han noen ganger ikke å komme til kirken på søndager, d.v.s. at han inni mellom ikke orker å være sammen med mange mennesker på en gang. Men Tominaga-san har funnet gleden i å lytte til de kristne radiosendingene, Lys til hjertene, som VJELK driver med støtte også fra NLM og Norea. Dermed får han ta til seg Guds ord hver dag – alene. Det har vært med på å bevare ham i troen.

PS Tominaga-san har godkjent at jeg publiserer dette innlegget på bloggen min.

Publisert i Ako lutherske kirke | Merket med , , , | 5 kommentarer

Jordskjelv og tsunami – igjen!

Når jeg står opp om morgenen, setter jeg alltid på tv før jeg gjør noe annet. I dag ble jeg møtt med nyheten om jordskjelv med styrke 7,4 på Richters skala og tsunamivarsel i Tohoku, den nordligste delen av Honshu.

Her i Ako merket jeg selvfølgelig ingenting til dette jordskjelvet. Det er minst 100 mil å kjøre dit. Men jeg ble vekket tidligere på morgenkvisten av et pling på mobiltelefonen. Den er innstilt på å varsle jordskjelv. Jeg var for øvrig så trøtt at jeg trodde det var en e-post fra Norge som kom.

Helt til kl. 12 ble alle tv-program kansellert. I stedet ble vi konstant oppdatert på hvor og når tsunamien traff langs kysten. Jordskjelvsenteret var i havet utenfor Fukushima fylke. Men den høyeste tsunami-målingen var i fylket lenger nord. På kysten utenfor Sendai ble det målt 140 cm. Flyplassen der var derfor lenge stengt. Andre steder var det mellom 80 og 40 cm. Ellers kom det jo også stadig melding om nye etterskjelv…

Meldinger om skader har det vært lite av. 10 personer er skadet. De fleste er eldre som har falt og brukket noe. Ingen dødsfall.

Dette er det tredje store jordskjelvet i Japan i løpet av et halvt års tid. Kyushu, Tottori fylke, og nå Tohoku – igjen! Stakkars folk!

På Japansiden til nlm.no skrev jeg tidligere om jordskjelvet i Kurayoshi. Her er tv-bildet som ble brukt da.

img_2551

Hvordan går det så med den lutherske kirken i Kurayoshi?

Vi har fått tilsendt noen bilder av skadene på felles-mail fra kirkekontoret. Jeg tillater meg å vise noen av dem på bloggen min.

dscf2132

dscf2134

dscf2141

Det ser kanskje ikke så ille ut i forhold til de tv-bildene man har fått se fra diverse jordskjelv i Japan. Men disse sprekkene er på slike steder at det antageligvis vil koste masse å reparere bygget. Kanskje bedre å rive og bygge nytt??? Ikke vet jeg. Vi har nå pengeinnsamling i VJELK for å hjelpe Kyrayoshi menighet.

Husk gjerne på pastorparet Katsuhara i Kurayoshi i deres bønner. Til arbeidermøtet på Hiruzen i forrige uke kom det en hilsen fra dem, der de gav uttrykk for at de er veldig slitne. Mange har hjulpet til med å rydde opp. Men badet er fremdeles ubrukelig. I tillegg til jordskjelvet må de også forholde seg til alvorlig sykdom i nærmeste familie.

¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤

PS  Det var NLM-misjonær Dagny Drivstuen fra Drivstua (i nærheten av Oppdal) som startet nybrottsarbeid i Kurayoshi. En kristen blind mann og hans familie bodde der. De bad til Gud om at det skulle bli en luthersk menighet i byen deres, både for å slippe å reise helt til Tottori på gudstjeneste og for at andre i byen skulle få høre om Jesus.

Kirkelokalet ble kjøpt i Dagny sin tid. Det er et vanlig bolighus, som ble litt ombygd og fikk et lite tilbygg. Det er kirkelokale i 1. etasje, og arbeiderbolig i 2. etasje og delvis i 1. etasje.

Publisert i Jordskjelv og tsunami, Vest Japan Evangelisk Lutherske Kirke | Merket med , , , | 2 kommentarer

Å benytte seg av gjester

For misjonærer i noen land kan gjester fra hjemlandet by på store utfordringer, fordi det å ta seg av mange gjester tar tida fra det arbeidet man er kommet for å gjøre. Til Japan kommer det ikke mange gjester…

Jeg for min det har kommet til at gjester er noe man kan bruke i arbeidet. I årenes løp har mange gjester vært med i engelskklassene mine. Det er kjempespennende for elevene å møte utlendinger og ha «free talking» med noen som ikke kan japansk. Gjestene får prøve seg med andakt eller vitnesbyrd. De får gjerne formidlet Guds ord på en annen måte enn meg. Samtidig får jeg færre forberedelser, og kan bruke tid på gjestene i stedet.

Når gjester er hos meg på en søndag, er de blitt benyttet til vitnesbyrd, sang eller preken. De kommer til menigheten som friske pust utenfra. Kristne japanere har hørt om «misjonsvenner». Å møte noen ansikt til ansikt er noe annet! img_5891-mediumFor gjestene å se arbeidet på nært hold og bidra med noe, er stort for dem. Når jeg har utenlandsbesøk, er det lett å invitere ikke-kristne, ikke minst engelsk-elever.

13. november hadde vi en slik gjest i Ako: Kenneth Ellefsen. Han er egentlig utlånt av Fjellhaug for å undervise på det teologiske seminaret i Kobe. «Men jeg vil gjerne se hvordan du har det i Ako,» skrev han til meg – og tilbød seg å ta en søndags-preken. Jeg tolket. (Foto: K. Katsutani.)

img_2633-medium

Tre av engelskelevene i Ako kom for første gang på gudstjeneste denne søndagen – for å treffe utlendingen, Kenneth. De fikk sitte nærmest ham under kaffen etterpå, så de fikk snakke mest mulig engelsk.

img_2639-medium

img_2640-mediumKenneth kan brukes til mer enn prekener!

To engelskelever, mor og datter, forberedte lunsj på kirkens kjøkken med Kenneth som assistent. Dermed ble det masse engelsk praksis for datteren, som går siste året på videregående, og opplæring i japansk matlaging for Kenneth.

Moren, som også er engelskelev, tok initiativet til dette. Alle i kirken som ville være igjen, kunne betale sin andel og være med på måltidet.

Meny: okonomiyaki og yakisoba. (I tillegg overrasket jeg med en eplekake, som jeg bakte kvelden før.)

img_2642-medium

Hvorfor hjalp ikke kirkemedlemmene til med matlaging på kjøkkenet?

img_2638-medium           img_2634-medium

Vi hadde sangøvelse i kirkerommet.

En søndag i måneden kommer en sanglærer fra Himeji (t.h.) og øver med oss før og etter gudstjenesten. Hun er pensjonert musikklærer fra et kristent universitet i Himeji, som synes det er kjekt å bruke sine nådegaver som pensjonist.

img_2643-mediumOm ettermiddagen var Mana og moren med Kenneth og meg på litt sightseeing i Ako. Så fikk de prøve seg på å presentere byen sin på engelsk.

Vi besøkte Ako slott og tempelet der statuene av de 47 samuraiene som hevnet sin mester befinner seg.

img_2644-medium

Dagen ble avsluttet med middag på en sushi-restaurant – for dem som hadde lyst og anledning til å være sammen med Kenneth om kvelden. Det ble et koselig fellesskap, der noen var menighetsmedlemmer og noen engelskelever.

img_2647-medium

img_2650-mediumPå denne form for restaurant går sushibitene rundt på små tallerkener på et bånd. Så kan man forsyne seg med det man vil. Fargen på tallerkenene tilsier prisen på det man har spist. Kelneren teller opp tallerkenene til slutt.

Kenneth skulle spise på menighetens regning – som takk for prekenen. Men den ikke-kristne ektefellen til en av medlemmene blandet med vilje sine tallerkener med Kenneth sine for å ta regningen for begge to.

Stabelen på bildet t.v. ble minst dobbel så høy innen de to var ferdige med å spise!

På denne restauranten var det «sushi-klokke» på veggen!

img_2645-medium

Gud har brukt Kenneth som en døråpner i Ako menighet. Forhåpentligvis har også forkynnelsen hans nådd hjertene… Jeg håper de tre engelskelevene vil komme til kirken flere søndager! Vær med og be for klassene mine – at engelskelevene får møte Jesus og blir frelst!

¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤

PS     Jeg har i alt fem engelskklasser hver uke. I det siste har ungdomsklassen på fredags kvelder fått to nye elever. Mana er en av de nye. Moren har vært med fra starten i april. Den tredje som kom på gudstjeneste for å treffe Kenneth, er ny elev i klassen på tirsdags kvelder.

Ellers…   to dager på rad i forrige uke ringte mødre for å spørre om barna deres kunne begynne i engelsk-klassen min for barn på lørdags morgener. Så plutselig økte antallet barn fra 7 til 11!

Publisert i Ako, Ako lutherske kirke, Mat i Japan | Merket med , , , , | 5 kommentarer

Novemberblomster

November er tid for krysantemum.

Man får selvfølgelig kjøpt avskårne krysantemum året rundt. Men i november, gjerne i forbindelse med kulturdagen 3. november, er det ofte utstilling av krysantemum forskjellige steder i Japan.

Her er et lite utvalg fra en utstilling i slottsparken i Himeji.

img_2617-medium

img_2614-medium Å dyrke krysantemum er en kunst!

Se på bildet t.v.: det er bare en stamme og rot for alle blomstene!

Men noen dyrkes en og en i potter.

Variasjon i størrelse, farge og fasong er det også.

img_2619-medium

img_2620-medium          img_2621-medium

img_2622-mediumimg_2623-medium

Navneskiltet sier hvem som har dyrket fram blomstene.

img_2616-medium

Mest imponerende er kanskje bonsai-krysantemumene.

 img_2618-medium                        img_2624-medium

 img_2625-medium

November er også tid for å beundre høstfarger.

7. november var trærne i en park i Himeji så vidt begynt å bli røde.

img_2629-medium

img_2631-medium

img_2630-medium

Publisert i Blomster og dyr i Japan | Merket med , | 2 kommentarer

Sykkeltur

3. november – kulturdagen – er offentlig fridag i Japan. I år ble denne dagen tilbrakt på sykkeltur på noen av øyene mellom Onomichi (Honshu) og Shikoku.

Mellom øyene er det store broer. Langs motorveien er det sykkelveier. Det er også sykkelveier på kryss og tvers av hver øy. Sykkel kan leies på sykkelsentre. Prisen for en dag er snaue NOK 80.

img_2598-medium

Turfølget var Yamamoto-san fra Nima og Kenneth Ellefsen fra Norge.

img_2595-medium

         Hvilepauser

img_2592-medium          img_2596-medium

img_2599-medium          img_2601-medium

img_2602-mediumBåde på motorveien og langs sykkelveien så vi fareskilt. Fare for å møte villsvin! Men vi møtte bare andre syklister. Dem var det mange av!

img_2600-medium

Øyene er fulle av frukttrær. Klimaet er ypperlig for å dyrke diverse sitrus-frukter. Nå er det sesong for mandariner og klementiner. Men innimellom frukttrærne så vi også solcellepanel! (Se bildet over t.h.) Seto Naikai (innlandshavet mellom Honshu og Shikoku) er den mest solrike delen av Japan.

Vi besøkte et museum som er kjent for sin store samling av samurai-sverd. Noen var fra 900-tallet! Fotografering var forbudt. Men utenfor fant ungkarene en ung dame med sverd som kalles

Seto Naikai sin Jeanne d’Arc

img_2597-medium

Men hvorfor var akkurat vi tre på tur sammen?

Kenneth, som til vanlig underviser på Fjellhaug, er i Japan en måneds tid som gjeste-foreleser på det lutherske seminaret i Kobe. I 2004 var han i Japan for første gang – da som Fjellhaugstudent på studietur. Sammen med en medstudent bodde han hos meg i Nima i en uke – for å oppleve misjonsarbeid og japansk kultur.

Yamamoto-san, en av mine engelskelever i Nima, var da nydøpt. Jeg sendte dem da ut på tur sammen. Tenkte at det var godt for begge parter å oppleve fellesskap med kristne jevnaldrende. Siden 2004 har Yamamoto-san vært på Kenneths bønneliste! De har også hatt litt kontakt på e-post.

Kenneth insisterte på å treffe Yamamoto-san i løpet av oppholdet i Japan, både i fjor da han var i Kobe og underviste, og i år. I fjor drog Kenneth på preketur til Nima for å treffe sin japanske venn. I år ble det sykkeltur.

Siden jeg bor jo på arbeidsplassen min (i kirkens 2. etasje), er det godt å reise vekk på fridager. Så var det ekstra kjekt for meg å være sammen med disse to, siden jeg har fungert som et slags bindeledd i mellom dem.

img_2584-medium

For å utnytte fridagen mest mulig til sykling, møttes vi kvelden før til middag og overnatting på et billig ryokan (japansk-style hotell) med onsen (varme kilder) i en liten by som heter Onomichi, ikke så langt fra Hiroshima. Motorveien over øyene til Shikoku starter nemlig i Onomichi.

img_2588-medium Til frokost fikk img_2587-mediumvi hvert vårt ukokte egg. Yamamoto-san vispet det med pinnene sine, sammen med litt soyasays, og helte det over risen. Kenneth og jeg bad om å få eggene våre stekt (over t.h.)!

 Ellers så frokosten slik ut. Ris og suppe i tillegg.

img_2586-medium

Kenneth vet at Yamamoto-san elsker norsk makrell i tomat og kvikk lunsj. Mottatt med stor glede!

img_2591-medium

Vi hadde altså en fantastisk dag sammen! Været var upåklagelig!

img_2607-medium

De to karene syklet mye raskere enn meg. Så her og der hadde de ventepauser.

img_2605-mediumEn skikkelig overraskelse fikk de to under sin siste ventepause – da de stoppet for å kjøpe juice ved en salgsbod langs veien.

Da damen spurte Yamamoto-san hvor utlendingen kom fra, og fikk høre at Kenneth var fra Norge, begynte hun å fortelle fra sin Norgestur. Siden hun var veldig interessert i skandinavisk design, hadde en kristen tante invitert henne med på Norgestur «sammen med noen lutheranere»…

«Vi er også lutheranere,» kommenterte karene. Dermed forlot hun salgsboden, løp over veien og hjem for å hente album og moren.

Så fikk vi altså se bilder av mange kjente VJELK-folk på sightseeing i Oslo og andre steder i Norge –  OG – tidligere Japan-misjonær Kari Helene Haugen!

Det ble gratis drikke på oss alle tre – og masse hilsener med til Ariki, som hadde vært reiseleder på turen. Verden er i grunnen ikke så veldig stor!

img_2606-medium

Publisert i Mat i Japan, Trim og sport, Turist i Japan | Merket med , , , , , , | 2 kommentarer

Fridag med Norgesgjest

Etter mange travle uker uten bloggskriving er det på tide å gi et livstegn. Jeg er frisk som en fisk, men tid til skriving har vært mangelvare…

I dag har jeg hatt en herlig fridag – med besøk fra Norge. Nå ja, gjesten kom egentlig på dagstur med tog fra Kobe.

img_2577-medium

img_2578-medium Gjesten heter Kenneth Ellefsen. Han underviser til vanlig på Fjellhaug i Oslo, men skal en måneds tid være gjesteforeleser på det teologiske seminaret i Kobe.

Siden mandag er fridag for oss begge, bestemte vi oss for en liten fjelltur i Ako. Men da ekteparet Kuroda hørte at han skulle komme, inviterte de til høsting av klementiner (e.l.?). De har oppfattet at det som er dagligdags for dem, er en eksotisk opplevelse for norske gjester.

Kenneth reiste tilbake til Kobe med en stor bærepose med frukt.

img_2576-medium

Fjelltur ble det ikke før utpå ettermiddagen. Ekteparet Kuroda inviterte oss nemlig også til lunsj i Hinase, ca. 20 minutters kjøring fra Ako.

En sjømat-restaurant.

img_2580-medium

img_2581-medium Maten var mildt sagt fersk!

Krabbene ble lagt levende på grillen. Da de ble varme på ryggen, prøvde de å snu seg for å rømme. Derfor blir de passet på og holdt på plass med spisepinner.

Sørlendingen Kenneth har visst aldri sett på maken – enda han er godt vant med å spise krabber.

Det kom mer mat på bordet etter hvert: østers, dansende reker (råe og levende), blekksprut, akkar, diverse sorter rå fisk (sashimi), suppe og ris. Kenneth elsker japansk mat! Og det gjør jeg også.

img_2583-medium

Da vi kom ned av fjellet og var på vei hjem, møtte vi tilfeldigvis en av mine engelskelever, Mana. Hun kom syklende hjem fra skolen. Vi pratet litt. Hun var overlykkelig for å få anledning til å snakke engelsk.

Siden moren også er engelskelev, bestemte vi oss for å hilse på henne før vi gikk videre hjemover. Men hun ble så glad for å se oss at vi ble invitert inn. Mor og datter prøvde så godt de kunne å forklare Kenneth på engelsk om japanske hus og rom. Litt å bite i ble det også.

Kenneth skal preke i Ako kirke søndag 13. november. (Jeg skal tolke.) Engelskelevene er selvfølgelig invitert. Nå gleder Mana og moren seg til å treffe Kenneth igjen. De har tenkt å komme, og vil også gjerne være sammen med oss utover ettermiddagen den søndagen. Kuroda skal også prøve å få tatt seg fri for å komme. Spennende!

Publisert i Ako, Mat i Japan | Merket med , , , | 2 kommentarer