Den første menigheten

15. juni var jeg på arbeidermøte i Bantan distrikt. Denne gangen var vi samlet i Nishi Akashi kirke.

Koji Hagisawa er pastor i Nishi Akashi menighet.

Lokalet vi var samlet i er «gamle-kirken». Der holdes småmøter, søndagsskole, bespisning m.m.

Faktisk er ikke «gamle-kirken» det første kirkebygget i Nishi Akashi, men det andre! Det tredje bygget er t.v. på bildet under her.

Det «nye» kirkebygget ble innviet i 1984. Det var for liten plass i det gamle. Bygningen t.h. bak «gamle-kirken» er presteboligen.

Slik ser det ut innvendig.

Nishi Akashi er den eldste menigheten i Vest Japan Evangelisk Lutherske Kirke (VJELK). Menigheten ble grunnlagt av Gabriel Eikli i 1950 – året etter at familien Eikli kom til Japan. 17. desember ble 15 menn og kvinner døpt, og et foreløpig forsamlingshus ble vigslet. Kirkesamfunnet VJELK ble stiftet i 1962.

 Det henger bilder av Gabriel og Martha Eikli  på veggen i den «gamle» kirken.

Nishi Akashi menighet er en av de største i VJELK. Pr.31.12.2016 hadde menigheten 240 medlemmer. Bare Aotani og Tottori har flere medlemmer. Men ser vi på antall faste givere, så har Nishi Akashi flest (114). Likevel – Aotani har den høyeste inntektsummen i VJELK.

Arbeidet som familien Eikli startet har båret frukt!

Publisert i Vest Japan Evangelisk Lutherske Kirke | Merket med , | Legg igjen en kommentar

Konsert og full kirke

Fredag kveld 16. juni var det konsert i Ako lutherske kirke med en gruppe fra Finland. De kaller seg Mikko Goes to Heaven. Mikko er navnet på mannen med den hvite t-skorta.

En ung dame danset til noen av sangene.

         

Vi delte ut 800 brosjyrer i postkassene i nærheten av kirken, sendte brev til folk vi har adressen til, og betalte for en annonse i en gratis-avis i Ako. Inkludert de 7 finnene, var vi 47 på konserten! 28 var ikke kirkens folk, og en håndsopprekning viste av 10-15 var i Ako kirke for første gang!

Fullt hus – også i naborommet!

Gruppen fra Finland kom sammen med to finske Japan-misjonærer fra Finnish Lutheran Mission. En av dem, Daniel Nummela (t.v.), var tolk. (For NLM-lesere som kjenner Nummela-navnet, så er det altså sønnen.)

Mannen ved siden av Daniel er en av mine engelskelever. De fleste av mine voksne elever kom faktisk på konserten! Og de var strålende fornøyd både med konserten og med anledningen til å snakke engelsk med utlendingene etterpå. Ganske mange kjøpte t-skjorte, bærenett og eller CD.

Forsamlingen ble engasjert til å vifte med armene ved hvert halleluja i en sang.

Damene i kirken ordnet med mat til gjestene. Før de drog tilbake til Kobe, fikk de servert et varmt måltid.

To av karene fra Finland hadde fine vitnesbyrd om hvordan de var blitt ledet til tro. Før var det alkohol som var «gleden» deres i livet. De sang mye på japansk, og Mikko hadde lært å si en god del på japansk. Dermed fikk de god kontakt med tilhørerne.

Vi i Ako menighet ble veldig inspirert av å oppleve at så mange kom – og at det nytter å dele ut brosjyrer og sende brev til folk. Jeg ble også glad for å se at de jeg møtte på fjelltur uka før fant veien til kirken. En av damene i menigheten kommenterte at jeg kanskje burde ta en daglig tur til fjells…

Nå ber vi til Herren om at tilhørerne må komme til kirken flere ganger – og møte Jesus som sin frelser. Ikke minst ber vi for engelskelevene! Vil du også være med og be?

Publisert i Ako lutherske kirke | Merket med , , , | 1 kommentar

Morgentur til fjells

Tirsdag 6. juni stod jeg opp kl. 06 for å gå til fjells kl.07! Jeg var blitt invitert med av fru Kuroda i Ako menighet. Hun og mannen hadde ikke vært på Akos fjelltopp siden de var barn, og nå er de langt oppi 70 åra.

En bekjent av dem, Oga (lengst t.h.), skulle vise vei. Han  er formann i fjell-foreningen i Ako, og denne dagen passet for ham. Nå ja, han går visst til topps hver dag hele året…!

Her er vi på nederste toppen.

Så tidlig på morgenen var himmelen helt blå. I bakgrunnen sees øya Shodoshima.  Vi  kunne også skimte Shikoku helt i bakgrunnen (på midten), men det synes ikke på bildet.

Fjell-foreningen har mange titalls medlemmer og gjør mye frivillig arbeid på dette fjellet. Holder stiene ved like, hogger trær, beskjærer greiner, setter opp skilt og lager rasteplasser. Kommunen støtter økonomisk noen av prosjektene deres.

I en perm noterer fjell-foreningsmedlemmene navn og dato. Oga fortalte at noen har vært på toppen 7000 ganger! Da blir det premie! Det er mange pensjonister som går morgentur – hver dag hele året! – i fjellet bak Ako.

Mens vi tok en liten pause ved et rastebord, kom det flere til. Alle kjenner Oga, og hilste på ham.  Han presenterte så sine medvandrere.

Jeg ble presentert for mange nye mennesker, og det er noe av intensjonen til fru Kuroda når hun inviterer meg med på ditt og datt i byen og omegn. Møte folk, bli presentert – og dermed indirekte presentere den lutherske kirken! Alle i menigheten synes det er bra at jeg ikke bare sitter innenfor kirkens fire vegger! Så sant jeg har tid, tar jeg mine trimturer med god samvittighet!

Jeg møtte forresten Oga på supermarkedet et par dager etterpå. – Takk for sist! Jeg kommer på konserten i kirken 16. juni, sa han og smilte bredt. Konserten (en gruppe som kommer fra Finland) snakket vi nemlig om ved rastebordet…

Her er vi på toppen – 253 m.o.h.!

En slik høyde kalles jo ikke akkurat fjell i Norge da, men i Japan er alt yama. Her skjelner man ikke mellom ås og fjell, og heller ikke mellom skog og fjell. Skoggrensen går på ca. 2000 m.o.h.

Det er fin utsikt over Ako og Seto Naikai fra denne stien.

Vel nede igjen var vi alle enige om at vi hadde hatt en fin tur, og ekteparet Kuroda var svært fornøyd med at de hadde kommet seg til topps! Det blir sikkert flere turer heretter…

Dagen etter var det øs-pøs regnvær. Da startet nemlig regntiden i denne delen av Japan. Det ble annonsert av meteorologene på tv-værmeldingene. Regntiden varer vanligvis ca. en måned. Men det regner ikke hver dag altså.

Publisert i Ako, Fjell i Japan, Trim og sport | Merket med , , | Legg igjen en kommentar

Kvinnestevne

Vest Japan Evangelisk Lutherske Kirke (VJELK) ble grunnlagt i 1962. I flere år var alle samlinger felles for alle VJELKs menigheter, også kvinnestevnet. Fordi mange syntes det var vanskelig å delta p.g.a. store reiseavstander, valgte man å dele seg i to kvinne-stevner, ett på Japanhav-siden (San-in) og ett på Stillehav-siden. Men etter hvert som antall menigheter økte, og samlingene ble store arrangement, ble det igjen deling.

Ako menighet tilhører etter nåværende ordning Bantan distrikt, som består av følgende 11 menigheter: Nishi Akashi, Takaoka, Futami, Midorigaoka, Ao, Yashiro, Kakogawa, Himeji, Himeji Higashi, Yoka, og Ako.

Mandag 5. juni var det kvinnestevne i Yashiro.

Å arrangere kvinnestevne går på omgang, og det er alltid første mandag i juni – så sant ikke et eller annet forhindrer det. Hver menighet betaler en viss støtte-sum til arrangøren. Deltagerne betaler også en sum, som fortrinnsvis dekker matutgiftene.

I år var altså Yashiro menighet arrangør. Over 100 deltok! Fra Nishi Akashi menighet deltok det så mange at de hadde leid buss.

Det er nesten ingen av VJELKs kirkelokaler som har sitteplass eller parkeringsplass til så mange. De fleste må leie lokale.

Her er deltagerne fra Ako menighet samlet rundt lunsjbordet.

Maten smakte godt!

Hver enkelt menighet står fritt i å velge opplegg for kvinnestevnet. I årenes løp har jeg opplevd både konserter, bibeltimer og foredrag. Noen velger en gjest innenfor VJELK, andre ber noen utenfra. Uansett – det er alltid kjekt å komme på kvinnestevne og møte søsken i Kristus fra andre menigheter!

Publisert i Mat i Japan, Vest Japan Evangelisk Lutherske Kirke | Merket med , , | 2 kommentarer

«Seminarets dag» og familietreff

28. mai hadde vi (som nevnt i forrige innlegg), «Seminarets dag» i Ako menighet. D.v.s. at seminaret sender en av lærerne som taler, og som oftest også en student som har vitnesbyrd. De presenterer skolen og takker for forbønn, og menigheten sender med dem en pengegave, eventuelt dagens kollekt.

I år som i fjor hadde vi bestilt rektor Makito Masaki som taler.

29 deltok på gudstjenesten! (Gjennomsnittlig frammøte i 2016 var 21.) Flere ikke-kristne eldre damer kom, blant annet moren til en av medlemmene og hennes venninne. De kommenterte visstnok på hjemveien at de hadde blitt rørt av prekenen. En annen ikke-kristen dame ringte om kvelden og takket både for innbydelsen til gudstjenesten og for prekenen. – Jeg ble rørt til tårer, kommenterte hun.

Så en slik dag er også en gylden anledning til å invitere ikke-kristne, for vi vet at Makito Masaki – som faren – har en spesiell nådegave til å gjøre evangeliet forståelig for ikke-kristne.

Seminarstudenten som kom i år, heter Shinki Takahira (under). Han er en av flere ungdommer i Yonago menighet som har fått kall til tjeneste i Guds rike. Han vitnet om hvordan han var blitt ledet til tro og kalt til tjeneste i Guds rike.

– Det var en plakat på veggen i kirken som opplyste om at barn som kommer fem ganger på Mebig (søndagsskolen) får en godtepose, fortalte Shinki.

Han kom til Yonago kirke første gang med mor og storebror etter at faren døde. Da gikk han i første klasse på barneskolen og skjønte ikke så mye av gudstjenesten. Men godtepose ville han ha, og ble derfor fra den dagen fast deltager på Mebig. Den lille familien ble døpt. Etter hvert ble Shinki hjelpeleder i Mebig, og nå studerer han altså teologi på Kobe lutherske teologiske seminar for å bli prest.

«Seminarets dag» ble også et familietreff.

Makito Masaki har en yngre bror, Naomichi, som bor i USA med kone og tre barn. Han underviser i systematisk teologi på Concordia Theological Seminary i Fort Wayne. Nå var han i Japan for å besøke foreldrene sine, Shigeru og Masae Masaki. De tre kom kjørende fra Kakogawa for å høre Makito preke – og for å treffe meg. Jeg hadde ikke truffet Naomichi siden 1985, så det var veldig kjekt å få besøk!

Da jeg var ferdig med språkstudiet i 1982, begynte jeg å arbeide som misjonær i Kita Osaka menighet. Der var Shigeru Masaki pastor. Siden han var like gammel som mine foreldre, sa han alltid at han han var min «japanske far». Sønnene var da studenter, en på seminaret og en på universitetet. Jeg hadde veldig mye glede av fellesskapet med familien Masaki den gang. Jeg var ofte hjemme hos dem, feiret familiejul med dem, og følte meg virkelig mottatt som en datter i familien. Derfor var det kjempekoselig for meg med et slikt familietreff! Menigheten hadde bestilt lunsj-bokser til gjestetaler, student og meg. Men det var intet problem å øke bestillingen til seks.

Da vi var samlet rundt matbordet hos meg, mimret vi ikke bare om tiden i Kita Osaka. Nei, vi mimret om Vadsø! I 1979, ett år før jeg reiste til Japan, var vi nemlig alle med på Nordnorsk misjonssamling i Vadsø, arrangert av Troms og Finnmark krets av NLM. Misjonsfolket i Vadsø, gjestfriheten og arrangementet, for ikke å snakke om naturen – vi husker det alle som om det var i går! Shigeru Masaki blir 90 år i juli og begynner å bli litt glemsk, men Vadsø glemmer han ikke, nei!!!

I januar 2015 var jeg på taleroppdrag i Vadsø. Da mimret vi der om misjonsstevnet i 1979 og besøket av Masaki-familien.

Tenk, en av ekteparene i Vadsø hadde fortsatt den lille brikken med Fuji-motiv (t.v.) og med Masakis signatur på baksiden! Den har hengt på veggen deres siden august 1979!

Bibelen kaller de kristne for Guds familie. Så vi har i grunnen familie i alle land. Personlig har jeg kommet til at jeg som misjonær er en spesielt rik person! Jeg reiste fra familien i Norge, ja, og ser dem ikke på lange tider. Men så kom jeg til mitt nye «hjemland», og der fikk jeg ny «familie», samtidig som familien i Norge ikke forsvant ut av livet mitt. For hver ny periode har jeg fått utvidet kjennskap og fått oppleve fellesskap med den japanske familien min i Guds rike. I tillegg har jeg mange trofaste forbedere – brødre og søstre i Herren. Ikke bare i Drammen, men i Vadsø og mange, mange, mange andre steder! Jeg føler meg priviligert!!!

God pinse!

Publisert i Ako lutherske kirke | Merket med , , | Legg igjen en kommentar

Youth Party

«Youth Party», foreslo et par engelskelever da vi diskuterte hva vi skulle kalle ungdomssamlingen i Ako kirke lørdag 27. mai. Og slik ble det.

Her er ungdommene samlet på kirkens kjøkken.

4 av disse ungdommene er med i engelskklasser jeg har hver uke i Ako kirke. 2 er barne-døpt i menigheten, men ikke konfirmert, og kommer meget sjelden til kirken. Ytterst t.v. står Makito Masaki, rektor på det teologiske seminaret i Kobe. Han og en student (nr. 2 fra v.) kom til Ako for å ha «Seminarets dag» på gudstjenesten dagen etter.

Kvelden startet med et måltid. Jeg inviterte til norsk mat: suppe, hovedrett og dessert + kake og kaffe eller te litt senere. Ungdommene betalte for måltidet. (Da er det for japanere lettere å delta.)

Alle forsynte seg selv (over) og benket seg rundt det store bordet (under).

«Hva er dette for noe?» Alle var spente på å smake sjokoladepudding med vaniljesaus. Desserten falt i god smak hos alle, og noen forsynte seg flere ganger!

Vi hadde ikke så veldig fastspikret program. Siden dette var første gangen vi prøvde oss på en ungdomssamling i menigheten, brukte vi det meste av tiden til å snakke med ungdommene. Trives de i kirken og med hverandre, kan vi innby til nye samlinger siden. Masaki hadde en liten andakt til slutt.

Ungdommene koste seg med piano, gitarer og tromme i kirkerommet.

Masaki, som nærmer seg 60, viste stor interesse og var som en av de unge. Jeg visste at han har slike nådegaver. Derfor foreslo jeg for menighetsrådet å arrangere en slik kveld – som et lite prøveprosjekt – i forbindelse med «Semiarets dag».

Ikke alle kunne spille, men disse jentene koste seg likevel!

Kveldens konklusjon: alle har lyst på flere samlinger!

Mana (over t.h.), som kom på gudstjeneste da Kenneth Ellefsen prekte her i november i fjor, foreslo å ha et «youth party» på lørdags-kvelden før Kenneth skal preke en søndag i november i år. Etter hennes begeistrede forklaring fikk alle lyst å treffe Kenneth! (Så får vi håpe han sier ja…!) Til forklaring: Kenneth Ellefsen underviser på Fjellhaug internasjonale høyskole i Oslo, men har de siste åra vært gjesteforeleser på Kobe luthersk teologiske seminar en måneds tid.

Også ekteparet Bergersen, nye misjonærer i NLM som nå er språkskolestudenter, har uttrykt ønske om å komme til Ako for å være med på «youth party». De har så lyst til å bli kjent med ungdommer i Japan. Dessuten var de jo på ungdomsleir med to av engelsk-elevene i mars. Så til høsten må vi prøve å få til en samling med dem også.

Spennende!!! Menigheten har bedt mye for denne lørdagskvelden. Nå vil vi be Herren om å vise vei for en god fortsettelse. Kanskje noen som leser dette også kan være med og be om at ungdomsarbeid i Ako menighet kan komme i faste former etter hvert?

Publisert i Ako lutherske kirke | Merket med , , , , | 2 kommentarer

Sjeldne gjester

Siden påsketider har jeg hatt diverse gjester på besøk. Først ute var to puljer med tidligere misjonær-kolleger som hadde tatt seg en tur til «gamlelandet». Veldig kjekt!

Så fikk jeg besøk av gamle kjente fra Nima! Mor og sønn Yamamoto.

Moren var med i en engelskklasse jeg hadde i Nima kirke 2002 – 2014. Sønnen gikk en stund i samme klasse. Han ble døpt i februar 2003 og lever fortsatt i troen. Også en bror ble døpt – første høsten min i Nima. Jeg har hatt et godt og nært forhold til hele familien! Så det var veldig koselig å få besøk av disse to!!!

De kom til lunsj, og koste seg med grovbrød, kabaret, brunost, rørte jordbær m.m. Jeg visste jo av erfaring hva de likte…

Så drog vi på sightseeing i Ako. Slottsområdet og Oishi tempel er jo da selvskrevne steder å vise. De hadde aldri vært i Ako før, og syntes jeg bodde i en koselig by og hadde fått det greit i min leilighet i kirkens 2. etasje.

Men her en dag kom en enda sjeldnere gjest på besøk!

Fuglen satt på kanten utenfor kjøkkenvinduet mitt og ble ikke redd når jeg beveget meg i rommet. Tvert i mot var den visst interessert i å se hvordan jeg hadde det. Jeg hentet kamera og zoomet inn. Artig! Har aldri opplevd det før!

Men akk… Når jeg ser bildene av vinduskarmen, så ser jeg også hvor synlig jordslaget der er. Det er så gammelt at jeg dessverre ikke får fjernet det.

Når man bor i et klima som her, har man en konstant kamp mot jordslag og mugg. Så jeg lufter og lufter badet, sommer som vinter. Madrass, dyne og pute luftes ute i sola jevnlig – hele året. Håndklær blir strekt ut så de blir skikkelig tørre. Ellers blir de sort-prikkede! Reiser aldri på ferie med skittentøy i kurven eller uvasket sengetøy. Passer godt på at det ikke er smuler på gulvet, og oppvasken blir ikke stående. Da kan jeg nemlig få diverse uønskede gjester, som f.eks. kakerlakker.

Men alt blir en vane…

Publisert i Ako, Blomster og dyr i Japan, Diverse | Merket med , , , , , | Legg igjen en kommentar