Ny bil

Som tidligere nevnt, høsten inneholdt mange uforutsette ting, som tok både tid og energi. Steikovnen, bilen og PC’en røyk på rekke og rad. I tillegg var det noe med klokka og brillene, som heldigvis lett lot seg reparere. Verre var det med en tann som brakk, slik at jeg i dagevis fikk mer og mer sår på tungen av skarpe kanter – mens jeg ventet på at tannlegenes en-uke-lange nyttårsferie skulle ta slutt.

Jeg opplevde altså motorhavari på motorveien på hjemvei fra Kobe en sen kveld (31. 10).

         

Kanskje noen lurer på hvordan det gikk med bilen(?)

 – Skal jeg fortelle på bloggen at jeg har kjøpt ny bil, spurte jeg de nye unge misjonærene.     – Ja, svarte de. Bilkjøp og priser er annerledes enn i Norge. Slikt er folk interessert i.

Den gamle bilen (bilder over), som jeg hadde overtatt etter en misjonær som reiste hjem etter endt periode, lønte det seg ikke å reparere. Så jeg tenkte da å kjøpe meg en bruktbil, siden jeg bare har ca. 3,5 år igjen av perioden. Leasing ble også vurdert.

Selv om den gamle bilen ikke var Nissan, hadde jeg brukt Nissan (noen hundre meter fra der jeg bor) til omregistrering og påbudte sjekker. Det skyldtes at noen i menigheten var kunde der og hadde introdusert meg. Dermed falt det naturlig å spørre Nissan hva jeg skulle gjøre med den havarerte bilen som var blitt fraktet hjem til kirkens parkeringsplass om natten. Reparere eller kvitte meg med den.

Mens de sjekket den gamle, fikk jeg umiddelbart låne bil. Det var til stor hjelp, for allerede dagen etter hadde jeg lovet noen gjester en kjøretur til Kurashiki og Washu-san. Flere andre lengre kjøreturer var også like om hjørnet.

Det viste seg at hos denne Nissan var ikke bruktbil et alternativ. De driver bare med salg av nye biler og verksted. Så hvis jeg skulle ha kjøpt bruktbil, måtte jeg selv ha funnet et annet sted. Det ville tatt tid. Og hva skulle jeg gjøre i mellomtiden? Jeg ville ha vært nødt til umiddelbart å skaffe meg en leiebil på ubestemt tid. Jeg måtte fått den gamle bilen fjernet fra Nissans område og ordnet med kondemnering selv. Og så brukt ubestemt mye tid på å lete etter «den rette bil» for meg. Litt skummelt å kjøpe bruktbil på egenhånd også. Å få hjelp av noen ville sikkert gått bra, men da måtte jeg ha forholdt meg til vedkommendes ledige tid til sånt. Jeg var stresset nok fra før… Høsten hadde vært travel, og travle dager ventet.

Så det ble ny bil, ja! En Nissan Note 2017 modell.

Denne bilen kostet meg drøye NOK 118 500 (utfra valutakursen den dagen)!

Hva fikk jeg inkludert i denne prisen?

  • Tilleggsutstyr: gulvmatter, GPS og «dingsen» som registrerer motorveiavgift.
  • Gratis sjekk etter 1 måned, etter et 1/2 år, etter 1 år, 1,5 år, 2 år og 2,5 år.
  • Hver sjekk med oljeskift (og vask) av bilen.
  • Gratis medlemskap i JAF i to år.
  •  Summen for påbudt sjekk som den gamle bilen hadde hatt ca. en måned før motorhavariet, ble trukket fra salgsprisen.
  • Slapp å betale for kondemnering av den gamle bilen.
  • Gebyret for betaling fra norsk bank dekket av selger.
  • Låne bil gratis i ca. en måned mens jeg ventet på den nye. Første uka hadde jeg en ny Note. De ville at jeg skulle «prøvekjøre» den type bil de anbefalte meg å kjøpe til mitt bruk. Resten av tiden hadde jeg en «vanlig lånebil». Jeg kjørte mange hundre km i denne tiden – på mange slags veier! Og jeg slapp å avlyse det som var planlagt, og slapp å betale for kansellering av overnatting for tre personer på Shikoku.

For nye biler er det påbudt med sjekk etter tre år. (Senere er det annethvert år.) Da først må jeg betale selv. I den summen er det inkludert en avgift til staten. Men den ene sjekken og avgiften jeg vil få med den nye bilen blir atskillig billigere enn det ville vært med den gamle bilen. Den årlige avgiften i slutten av mai blir også atskillig billigere.

Jeg tror faktisk at jeg gjorde et godt kjøp!

Firmaet kan kjøpe bilen tilbake når jeg forlater Japan (om ikke noen andre insisterer på å kjøpe den). Da kan jeg kjøre bilen til ca. en uke før avreise og få låne bil gratis de siste dagene.

Før jeg kjørte av sted med min nye bil (3. desember om kvelden), ble jeg overrakt en blomsterbukett og en eske med desserter. Så samlet alle i firmaet seg ute på plassen og vinket meg av sted.

Jeg er så langt godt fornøyd!

Reklamer
Publisert i Detaljer fra dagliglivet | Merket med , , , | 2 kommentarer

På biltur til Hikone – langs Biwa-ko

Biwa-ko, Japans største innsjø, har jeg i mange år hatt ønsker om å se. Jeg har kjørt forbi på motorvei i nærheten mange, mange ganger om sommeren – på vei til feriestedet i Nagano fylke. Men om sommeren er været alltid disig p.g.a. varmen. Så jeg har derfor aldri sett innsjøen eller fjellene rundt.

2. januar hadde jeg dagpass på JR-tog fra Ako. Endelig fikk jeg se Japans største innsjø!

Sammenlignet med Mjøsa (117 km), så er Biwa-sjøen ikke så lang (63,49 km). Men når det gjelder bredden, så er det Mjøsa (9 km) som er taperen. Biwa-ko er nemlig 22,8 km på det bredeste. Måler man omkretsen, så er Mjøsa vinneren (341,11 km). Biwa-sjøens omkrets er bare 235,2 km.

Det er langt over til fjellene på Kyoto-siden i nordre del av Biwa-sjøen.

Klimaet ved innsjøen er svært forskjellig i nord og sør. Den nordre delen ligger nær Japanhavet, og har derfor klima som langs kysten. Sørlige delen har omtrent samme klima og vær som Kyoto, som jo ikke er langt unna.

Flere elver renner inn i Biwa-ko, men bare en elv renner ut – i den sørlige delen – og den ender opp i Osaka.

Målet for turen var å besøke slottet i Hikone.

Dette slottet er registrert som nasjonal kultur-skatt.

T.v.: sammen med Chiaki og broren og Hikones maskott.

Veien opp var bratt (t.h.).

Men utsikten over Biwa-ko var upåklagelig!

Det var snø på fjelltoppene på begge sider av sjøen.

Utsikt over litt av Hikone by (over).

På slottsplassen var det en artig nyttårsdekorasjon av bambus(under).

På slottsområdet var det også en nydelig japansk hage – Genkyuen. Antagelig er den enda vakrere vår, sommer og høst (?)

I nærheten av slottet er det en gammel bydel. Der fant vi noe å spise: okonomiyaki.

         

Jeg fikk lov å ta bilde av den artige genseren til Chiakis niese, som går i 6. klasse.

Jeg hadde altså en kjempetrivelig dag sammen med Chiaki og bror-familien! Vi var heldige med været i Hikone (i nordre del av Biwa-ko), noe som ikke er en selvfølge vinterstid. Kjekt å komme seg litt vekk – og glemme for en dag alle årsrapportene (og juleposten!) som ventet på å bli skrevet…

*****************

For den som vil vite mer om Biwa-ko, Hikone og slottet:

https://en.wikipedia.org/wiki/Lake_Biwa

https://en.wikipedia.org/wiki/Hikone,_Shiga

https://en.wikipedia.org/wiki/Hikone_Castle

Publisert i Turist i Japan | Merket med , , , , | 2 kommentarer

Vanlig praksis til nyttår

I Japan er det mye fin nyttårspynt. Denne oppsatsen er fra et Shinto-tempel i Shiga fylke, Himure Hachiman Shrine. Dette tempelet er visstnok litt berømt. (Se lenken nedenfor.)

2. januar besøkte jeg noen venner som bor ved Japans største innsjø, Biwa-ko, litt øst for Kyoto. Jeg tok tog fra Ako. De viste meg rundt her og der på østsiden av innsjøen. (Mer i neste innlegg.) Dette var første stopp på turen.

Her ble jeg vitne til noe som er vanlig praksis for japanere til nyttår: ta med amulettene fra året før og kaste på bålet ved et tempel. Man kaster altså ikke hellige ting! De skal brennes opp.

Så går man og kjøper nye amuletter som skal bringe lykke og bevare en fra diverse farer i det nye året.

Prisene står skrevet på plakatene. Det selges mange piler til nyttår. De oppbevares i rom i huset – til beskyttelse.

Ellers var det lang, lang kø for å gå og be for det nye året. «Bønnestedet» er bak tempel-bygningen på bildet under.

Ved alteret går bare en og en, ett par, eller en familie fram om gangen (under). Bønne-stunden er kort. Stort sett ber man om helse, lykke og framgang i det nye året. Å komme inn på den skolen man ønsker, bryllup og fødsler i nærmeste framtid er særlig aktuelle bønne-emner. Bønner kan også skrives på små treplater og henges opp på et stativ (t.v. på bildet).

Statistikken for i år er ikke publisert enda. Men vanligvis besøker nærmere 100 millioner et tempel i løpet av de tre første dagene i et nytt år.

I Norge er det julaften som samler ekstra mange i Guds hus. For mange er det vel bare en tradisjon og et ønske om stemning, eller hva? I Japan spiller nok også tradisjonen en stor rolle. Men heller enn stemning er det nok en bevisst eller ubevisst fryktfølelse som styrer folk. Frykten for at det kan straffe seg å la være. Best å være på den trygge siden og ha bedt en gang for mye enn en gang for lite når man går inn i et nytt og ukjent år.

Himure Hachiman tempelet ligger i en gammel by, Miyanouchi eller Miyamura, som var en viktig kjøpmannsby i Edo-perioden. (Se lenke nedenfor.) Folket der var visstnok svært driftige (som sunnmøringer?), og satte i gang mange tiltak også andre steder i landet. Flere gamle samurai-hus er bevart. Elveområdet (under) brukes en del til innspilling av samurai-filmer, fikk jeg høre.

Mer informasjon:

http://japantraveladvice.com/himure-hachimangu-shrine/

https://en.wikipedia.org/wiki/Edo_period

****************

Å starte et nytt år religiøst er en vel innarbeidet tanke i det japanske folk. Derfor er også gudstjeneste på årets første dag viktig for kristne. Men ikke alle husmødre kommer seg av sted til kirken hvis barn, svigerbarn og barnebarn fyller huset.

I Ako menighet var vi 17 samlet 1. nyttårsdag, d.v.s. litt færre enn gjennomsnittlig frammøte. Jeg hadde prekenen.

De som hadde tid, samlet seg til en liten enkel nyttårs-bevertning etter gudstjenesten:   Mochi (myk og seig risball) i rød bønnesuppe, litt «pickels» og «nyttårskaker» (laget av ris og røde bønner). Nam, nam!!!

Også dette året tok jeg på meg å ordne med nyttårsblomster til kirken, slik at travle damer kunne konsentrere seg om å forberede nyttår hjemme. Det er en utfordring å handle blomster og grener som gir god balanse, men veldig artig å holde ved like det jeg lærte av blomsterlæreren min i Nima!

Publisert i Ako lutherske kirke, Mat i Japan, Religioner i Japan, Turist i Japan | Merket med , , , , , | Legg igjen en kommentar

Og jula varer helt til…?

I Japan er det i disse dager travelt med å forberede nyttår og neste uke feire nyttår. Derfor er det ingen samlinger i kirken i romjulen og første uken i det nye året, bortsett fra søndag 31. desember og nyttårsdag.

I kirken begynner i grunnen julen første søndag i advent og er slutt når juledagene er over. I Ako menighet pakket vi vekk all julepynt 24. desember etter gudstjenesten! Ingen har tid til å drive med rydding 31. desember. Den dagen gjelder det å skynde seg hjem for å rekke de siste forberedelser på hjemmebane. Ingen ønsker å komme ekstra i løpet av uka bare for å rydde. Rydding er noe man er sammen om, og da må det skje på en søndag.

Men i 2. etasje hos meg er det fortsatt jul!

Hvordan har jeg så hatt det i julen 2017?

Her er noen bilder.

Som tidligere nevnt, julemøtet for barn arrangerte vi så tidlig som lørdag 2. desember. Det kom ikke så mange i år som i fjor. Men vi er glade for at barna i nabolaget kommer!

Kirkens sangkor har i mange år besøkt et dagsenter på et psykiatrisk sykehus i nærheten av kirken en formiddag før jul. Jeg hadde andakt. Etter at jeg fikk astma, er det blitt slutt på synging for meg. Det ender bare med hosting…

Vanligvis inviterer jeg alle engelskklassene mine til litt julekos i stuen min siste gangen før jul. I år var bare de to klassene for voksne på besøk. Jeg hadde ikke kapasitet til mer…

Hos meg er det en blanding av advent og jul i desember. For min egen del vil jeg holde fast på advent og lilla. Men skal japanske gjester oppleve annerledes jul, så er det før jul de har tid til å komme. Og for dem er det da det er jul. At det fins lilla lys å få kjøpt her i verden er en stor overraskelse for dem som kommer på besøk. Likeledes servietter i adventsfarge.

          

Kirkens julefeiring skjedde 23. desember om kvelden. Det er en offentlig fridag – keiserens bursdag. Fordi det er fridag, er det lettere for folk å komme.

I år deltik 49 på denne julesamlingen, derav fire ungdomsskolelever. Mange kom for første gang til kirken. De hadde sett plakater eller fått brosjyre i postkassen.

Vi startet med lysmesse, der pastor Ueda talte. Kirkekoret innledet denne delen. Så hadde vi en liten konsert-avdeling. Gjesten, Tadasu Yamato, spiller klassisk gitar. Han ble døpt i Suma menighet for noen år siden.  Til slutt var det bevertning, der mine kaker var en attraksjon.

24. desember, som i år var en søndag, hadde vi julegudstjeneste. I.o.m. ryddingen var jeg ikke ferdig i kirken før litt utpå ettermiddagen.

Chiaki, som bor i Norge, var på besøk i hjembyen sin i julen. Siden slekten hennes ikke feirer jul, inviterte jeg henne til meg på julaften kveld.

Chiaki foreslo at vi skulle dra på restaurant og spise middag på julekvelden – siden jeg hadde hatt to travle dager i kirken. T.v.: julemiddagen vår.

Etterpå drog vi hjem til meg og slappet av. Ingen av oss orket julekaker etter middagen. Det ble en avslappende og koselig kveld!

Vi åpnet gaver også. Chiaki fikk bl.a. en ladning med forskjellige sorter japansk te av meg (t.v.). Slikt er jo lett å ta med i kofferten tilbake til Norge, og noe hun ville ha handlet likevel (?).

25. desember var jeg fri. Da slappet jeg av med bl.a. å ta meg en tur til fjells. Godt å strekke bena litt utendørs etter travle dager.

Selfier fra toppen (253 m.o.h.) og med utsikt over Ako.

Resten av romjulen har jeg endelig fått gjort en del ting som har ligget på vent. Bare juleposten er enda ikke påbegynt…! Alt ble så forsinket p.g.a. alt som sluttet å fungere og måtte fornyes (steikovn, bil, PC + +).

Særlig den nye steikovnen var en stress-faktor. Alt ble mislykket! Til slutt gikk jeg til butikken med bilder av forskjellig slags mislykket bakst (på mobiltelefonen) og «smaksprøver» (dvs synsprøver) og lurte på om ovnen trengte reparasjon. Det hele endte med at jeg fikk levere ovnen tilbake og fikk en ny ovn av et annet merke (bildet) – på garantien. Så ble det kaker til kirkens julefest i siste liten. Og nå blir det ordentlig resultat – som før! Bakegleden er kommet tilbake!!!

Bortsett fra forberedelse av prekener til 1. nyttårsdag og 7. januar, samt diverse årsrapporter til Ako menighet og VJELK, er det nå «juleposten» som er neste prosjekt. Jeg har for øvrig ikke tenkt å sitte stille inne hele neste uke. Håper på en daglig trimtur!

Så ønsker jeg alle lesere et riktig godt og velsignet nytt år!

Publisert i Ako lutherske kirke, Trim og sport | Merket med , , , , , | 2 kommentarer

60 års feiring i misjonærflokken

Det er ikke bare KLTS (Kobe luthersk teologiske seminar) som fylte 60 år i høst. Også i misjonærflokken var det en som fylte 60 – nærmere bestemt 9. desember.

Jubilanten heter Ingebjørg Hildre.

Ingen misjonær hadde tid til feiring på selve dagen – en lørdags kveld. Men søndag kveld var vi ledige. Så da inviterte Ingebjørg oss som bor i eller nær Kobe til middag på en restaurant. Søster og kusine fra Norge var også med på feiringen.

Hvis noen lurer på jubilantens antrekk, så hadde altså søsteren hørt noe om at man i Japan blir kledd i rødt når man fyller 60. Så derfor fant hun en rød kjole på Fretex, tok den med i kofferten og overrakte kreasjonen på restauranten.

Ingebjørg trakk frimodig den røde utenpå klærne der hun satt, og var skikkelig 60 års jubilant. På restauranten ble «Happy Birthday» spilt på flygel. Og desserten hennes var jo ikke helt som den vi andre fikk (øverste bilde).

Denne restauranten har faktisk egen meny for fødselsdagsfeiring. Så hun var ikke den eneste der i lokalet som det ble sunget og klappet for den kvelden…

60 år – kanreki – det er en stor dag i Japan! Dessuten er 77 år og 88 år viktige år for feiring. Ingen spesiell feiring av 50 års dager! Men hvorfor røde klær når man fyller 60? Det kan du lese mer om på lenkene under her:

http://www.iromegane.com/japan/culture/kanreki-is-60th-birthday-in-japanese-and-why/

http://blog.alientimes.org/2008/10/japans-traditional-celebrations-of-longevity/

Publisert i Diverse, NLM Japan | Merket med | Legg igjen en kommentar

60 år og 500 år

Det begynner å bli lenge siden, men jeg har lyst å vise bilder fra den flotte jubileums-gudstjenesten jeg var med på om kvelden den siste søndagen i oktober. Da kombinerte  nemlig Kobe Luthersk Teologiske Seminar (KLTS) feiringen av Luther-jubileet (500 år) med at det var 60 år siden skolen ble opprettet.

Opplegget var en slags kopi av en luthersk gudstjeneste på Luthers tid med mye flott sang og musikk. Aotani kirke var stappfull av folk. Mange satt i andre rom med tv-overføring. Siden jeg skulle tolke for gjesten fra Norea Mediemisjon, fikk jeg sitte i hovedrommet.

Tema for kvelden: Vår Gud han er så fast en borg.

Et sangkor sang fra flere kantater og ledet fellessangen. Koret bestod av kirkefolk fra fjern og nær, som et halvt års tid hadde øvd hver for seg og bare møttes et par ganger til fellesøvelse. Målet var 100 sangere, men nærmere 150 meldte seg på. De stod på begge sider av kirkerommet og galleriet. Det var fantastisk å være omgitt av firestemt sang på alle kanter!

Innimellom var det solosang, duett og kvartett.

          

Dirigenten for det hele, Kaoru Hiyama, hadde oversatt til japansk fra tysk det som ikke fantes på japansk fra før. Det gikk mest i Luther og Bach! Hun hadde også arrangert det hele, slik at de musikkresursene som fins i VJELK og/eller blant nåværende eller tidligere studenter, ble benyttet: fiolin, cello, fløyte, orgel og synthesizer.

Kaoru Hiyama er ikke lutheraner. Hun har musikkutdannelse fra Tyskland (orgel++). Faren er prest i en stor (ikke-luthersk) kirke i Hiroshima (med pipeorgel!), og han mente datteren som musikk-evangelist også trengte teologisk skolering. Så han sendte henne til Kobe, fordi han anså det lutherske seminaret der som det beste studiestedet for henne i Japan!

         

Til slutt ble forskjellige personer takket.

Regionleder Olav Vestbøstad (under) mottok takk fra styreleder, pastor Fukao, på vegne av NLM – som sammen med NMS (Det norske misjonsselskap) startet skolen for 60 år siden.

Den første japanske rektoren, Gyo Nabetani (over og t.v.), ble takket av nåværende rektor, Makito Masaki. Nabetani har bygget opp skolen til å bli en anerkjent teologisk institusjon i Asia.

Dagens predikant var pastor i Aotani menighet, Ryuichi Maekawa (t.h.).

¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤

PS.  Opprinnelig hadde jeg tenkt å skrive om jubileet på NLMs hjemmeside. Men høsten har vært såpass travel og inneholdt så mange uventede «overraskelser» at jeg har måttet gi opp noen av mine planer. Julebrev før jul er en annen ting jeg har gitt opp å få til. Vet ikke om jeg får tid til flere blogginnlegg den siste uka før jul. Derfor vil jeg her ønske alle mine lesere en god og velsignet jul!!!

Publisert i Kirke- og kristenliv i Japan, NLM Japan, Vest Japan Evangelisk Lutherske Kirke | Merket med , , | Legg igjen en kommentar

Populært med gjester

Som jeg har skrevet før: utenlandske gjester kan brukes i arbeidet! Vi i Ako menighet har opplevd flere ganger i høst at ikke-kristne kommer til gudstjeneste fordi de kan få anledning til å praktisere sin engelsk med gjestene. Så får de høre Guds ord forkynt og blir litt mer vant til hva en gudstjeneste er for noe. Menigheten blir kjent med engelskelevene, og får ny inspirasjon til å be for dem.

Her (under) er engelskelevene mine i ferd med å undervise Kenneth Ellefsen hvordan man tilbereder udon – en sort japanske nudler – etter gudstjenesten 2. søndag i november. Samtidig øvde kirkens sangkor i naborommet. Etterpå spiste engelskelever og kirkemedlemmer sammen. Det skaper kontakt!

         

Over t.v.: tre forskjellige klasser representert.

Kenneth hadde søndagsprekenen, og jeg tolket. – Erefusen Sensei er så lett å forstå, sier både kristne og ikke-kristne.  – See you next year! sa alle da han drog fra Ako. Nå håper alle at han kommer tilbake neste november. (Vi har tillatt oss å sette ham opp på talerlisten.)

Så håper vi NLM Norge og Fjellhaug sender ham til Japan for å undervise på det teologiske seminaret i Kobe hvert år! Jeg hører de er veldig fornøyd med undervisningen hans der! Selv om han ikke kan språket – og må ha tolk – har han en egen gave til å kommunisere tverrkulturelt. Kultursensitiv, heter det visst…

julemøtet for barn lørdag 2. desember hadde vi besøk av misjonær Ingebjørg Hildre sin søster og kusine. Søsteren hadde med kake-menner fra Bjerkreim til barna i Ako! Et artig innslag i programmet.

         

Først fikk alle velge seg to hver. Men det var mange igjen, så det endte med at de fikk med seg noen hjem til familien også.

2.søndag i desember var to damer fra Hongkong på besøk. De syntes det var kaldt i Japan. To dunjakker hadde den yngste på seg!

Her er vi på sightseeing på slottet i Ako.

På søndagen  var det så mange i kirken at vi måtte åpne dørene inn til kirkerommet da vi skulle spise lunsj. Jeg tror vi var 27 til bords!

Engelskklasse-elevene (under) var svært fornøyd med å prate engelsk med «ordentlige» utlendinger. De ble igjen og pratet lenge etter at maten var fortært. De tok også naturlig del i oppvask og opprydning sammen med kirkemedlemmene.

Uavhengig av Hongkong-besøket var det bestemt å ha pastor Ariki som gjestetaler den søndagen. Han forkynte om døperen Johannes på en måte som passet både for kristne og ikke-kristne. – I dag forstod jeg prekenen, kommenterte noen av engelskelevene.

De to damene var en del av en gruppe fra Hongkong og Macau Lutherske Kirke, som ville oppleve menighetsliv i Vest Japan Evangelisk Lutherske Kirke. De fikk omvisning på bibelskolen, seminaret og mediasenteret i Kobe. De var med på bønnemøte i Aotani menighet m.m. Fra lørdag til søndag skulle de overnatte privat og være med vertskapet i kirken deres på søndagen. Ako-gjestene overnattet hos meg. De andre var i Himeji og Higashi Okayama.

Onsdagen holdt VJELK velkomstmiddag for Hongkong-gjestene på en restaurant i Kobe, der både kirkepresident Nagata, administrasjonsleder Ueda og lederen for VJELKs ytre misjon, Tsukuda stilte opp. Jeg var med som tolk, og skulle også introdusere gjestene til NLMs misjonshistorie i Japan.

Kineserne sitter på venstre side av bordet. Ved siden av meg: Ueda, Tsukuda og Nagata. Nederst sitter Maki Ikegami. Hun er VJELKs misjonær i Hongkong, og var reiseleder for gruppen. Gjestene var fra de menighetene hun arbeider i. Så vi kan godt si at de var på besøk for å treffe misjonsvennene i Japan og takke dem for at de har sendt misjonær til Hongkong.

Maten smakte kjempegodt! Alle gjestene likte washoku (japansk mat), som jo er svært forskjellig fra kinesisk. Her var både sushi, sashimi og tempura.

Under: Denne retten ble kokt på bordet. Et slags stearinlys under gav varme til kokingen.

Det er spennende med dette fellesskapet mellom de lutherske kirkene i Hongkong & Macau, Taiwan og Japan. Alle er et resultat av NLMs arbeid! De sier selv at de føler slektskap fordi de har felles røtter.

I august 2018 skal det være leir for ungdommene fra de tre landene, pluss noen fra Norge og Finland. En slik leir holdes hvert tredje år, og neste gang er det VJELKs tur til å arrangere. Ferien min blir derfor oppdelt, for dette vil jeg være med på! Så norsk sommerferie blir det nok ikke for meg før i midten av august…

Publisert i Ako lutherske kirke, Mat i Japan, Vest Japan Evangelisk Lutherske Kirke | Merket med , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar