Kraftig uvær og store ødeleggelser i Japan

Mange har sett nyheter fra Japan på tv i Norge og Finland og spør hvordan det er med meg i Ako. Lørdag kveld publiserte jeg en artikkel på Japansiden til nlm.no, der jeg skrev litt om meg og Ako, og litt om tilstanden i VJELK. I stedet for å gjenta her hva jeg skrev der, foreslår jeg å lese den artikkelen før du leser videre på bloggen. Her er lenken:

http://www.nlm.no/nlm/nyheter-nlm.no/kraftig-uvaer-og-oedeleggelser-i-japan

Jeg nevnte Tamashima kirke. Tamashima er en del av Kurashiki by. Jeg bodde der 1986-92. Dette kirkebygget ble innviet i min tid, 10. oktober 1991.

Her er bildet som pastor Katsuhiro Igi sendte med i fellesmailen til arbeiderne i VJELK lørdag morgen.

Teppet er i kirkerommet. I dag morges (tirsdag) har jeg ringt og snakket med Igi for å høre hvordan det gikk etterpå. Han foreslo å lage en lenke til hans blogg. Så kan mine lesere se mange bilder og filmsnutter om tilstanden i og utenfor kirken. Teksten er japansk, men jeg tror bildene taler for seg. Eller hva?

http://tamashimaelc.blogspot.com/

Igi bad meg si fra at bildene fra kjelleren under kirken ser ut som sand (og alt i orden), men sannheten er at det du ser der er ekkel gjørme, som har kommet inn sammen med vannet.

NB! Pastor Igi har også lagt inn en takk på norsk! Du som ber for Tamashima kirke og familien Igi, ta til deg den takken! (Jeg har informert ham om artikkelen på nlm.no.) Noen har spurt om telefonnummeret til Tamashima kirke. Igi sier det er greit å oppgi det på bloggen min: (+81) 86-522-5304.

Mandag ettermiddag ringte Toru Hirai, en av medlemmene i Tamashima menighet. Jeg spurte da om den allmenne tilstand i Tamashima, som jo er rett ved siden av Mabi cho (Kurashiki), et av de hardest rammede stedene i Japan. Han sa at vannstanden på bildene fra kirken er representative for mesteparten av Tamashima. Selv hadde de fått vann inn i huset. Men verre var det i firmaet, som nå drives av sønnen. De brukte en dag på å spa ut slam og gjørme.

Et problem i Tamashima er de mange tomme hyllene i matbutikkene. Men, som han sa, det er jo et lite problem i forhold til hva de strir med i Mabi.

Kartet viser Mabi cho i Kurashiki by i Okayama fylke. Bildet over er fra kveldsnyhetene på NHK søndag, men viser vannstanden om formiddagen ca. kl.10. Så forskjellen til Tamashima er stor, enda så få km det er i mellom. Under: fra direkte sending, d.v.s. tilstanden søndag kveld.

I Mabi er det for øvrig ikke bare snakk om ødelagte hus og mange døde. Utrolig mange biler, møbler, kjøleskap osv osv osv skal kastes. Å kjøre vekk alle typer søppel vil bli en formidabel jobb! Mens rydding foregår, er det nærmere 35 grader fuktig varme og ikke tilgang på vann (bortsett fra i tankbilene som kommer dit), strøm og mobildekning, forteller NHK. Antageligvis vil en del dø framover på grunn av utmattelse i varmen. Antall døde stiger stadig, og nærmer seg i skrivende stund 150 sammenlagt på alle de herjede stedene. Så er det mange savnede, som sikkert også er døde…

Hva så med Ako? Mange spør om det.

Her er utsikten fra kjøkkenvinduene mine til elva foran kirken (søndag ettermiddag).

         

Selv om vi natt til lørdag ble bedt om å være forberedt på evakuering, ble det aldri aktuelt. Det betyr at dette portsystemet har fungert bra. Anna-Maija Uski, pionermisjonær i Ako for rundt 40 år siden, har opplevd evakuering her, skrev hun til meg i en e-post. En bestefar litt lenger opp i dalen går fortsatt rundt og leter etter barnebarnet som forsvant i vannmassene under en tyfon for noen få år siden. Så det er ingen selvfølge å bli bevart.

Siden det var oppholdsvær lørdag kveld, tok jeg meg en liten spasertur ned til bilveien ved hovedelva for å se på vannstanden. Ikke akkurat normal, nei!

Stor forskjell på lørdag kveld og søndag kveld.

Den store grønne sletta så grønn ut på lørdag kveld, men det var mye vann innerst mot vegen – der barna trener på baseball (under t.v.). Søndag kveld var det grønne området fortsatt nokså lik en stor myr (under t.h.).

         

Søndag ryddes det i baseball-leiren.

Selv om vannet hadde sunket flere meter innen søndag kveld, var det ikke akkurat lavvann!

         

Det spørs om ikke elva på det høyeste gikk innover grøntarealet (?) – når man ser hvordan det ser ut søndag kveld – altså ett døgn etter at det verste regnet hadde gitt seg.

Men elva var blitt ganske rolig på søndag! Og ikke fullt så brun.

Det var deilig å kunne strekke bena igjen og få litt frisk luft!

På trimturen søndag kveld traff jeg mange hobbyfiskere.

For øvrig, også langs havet (Seto Naikai) var det mye skrot etter uværet – da jeg tok en trimtur mandag formiddag.

Snart kommer de årlige tyfonene på rekke og rad. Det er nok ikke slutt på oversvømmelse, ras og dødsfall for i sommer! En tyfon dreper og ødelegger alltid.

I Japan er det ikke lurt å leve etter: det fins ikke dårlig vær, bare dårlige klær. Da vil man nok en eller annen dag dø i regnværet. Fjelltur i regnvær er for eksempel livsfarlig! Her er nemlig ikke fjellene hard stein, men jord og sand for det meste.

Det gjelder å følge med på om myndighetenes meldinger er gule eller røde – eller som denne gang: fiolette (første gang i historien!). Når det er rødt, så er det best å holde seg inne – eller evakuere hvis nødvendig. For øvrig står alle offentlige transportmidler stille når det blir rødt.

Japan trenger nok mye forbønn framover!!!!!

Reklamer
Publisert i Ako, Detaljer fra dagliglivet, Japansk samfunn, Vest Japan Evangelisk Lutherske Kirke | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar

Byttehandel og opplæring

Juni var en måned med mange jern i ilden, ikke minst fordi Japan var «Månedens misjonsland», og jeg hadde redaktøransvar for NLMs Japan-hjemmeside. Her kan du lese hva som ble lagt ut i juni. Ved å klikke på «nyheter» kan du lese flere artikler.

http://www.nlm.no/nlm/internasjonalt/japan

Men også i Ako menighet skjedde litt av hvert i juni.

Siste søndagen hadde vi besøk av pastor Igi fra Tamashima menighet og eldste sønnen hans. Igi talte på gudstjenesten.

Jeg hadde utfordret sønnen til å synge «noe ungdommelig» for forsamlingen, slik at den godt voksne forsamlingen kunne få oppleve kristen ungdom i aksjon.

Det endte med at far og sønn opptrådte sammen.

Hovedpoenget med å invitere disse to var for øvrig å arrangere barnemøte med ekstern hjelp om ettermiddagen. Ved å møte andre som driver aktivt barne- og ungdomsarbeid får menigheten en mulighet til praktisk opplæring i barnearbeid og til å få ideer for framtiden.

Pastor Igi hadde en betingelse for å komme. Ako menighet måtte sende en taler til Tamashima. Siden det var viktig at jeg var til stede under barnemøtet, var eldste Katsutani villig til å dra. På denne måten ble det byttehandel. Visstnok var de veldig fornøyde i Tamashima også.

Igjen spilte far og sønn gitar sammen. De ledet allsangen.

Igis sønn hadde planlagt mange leker, som vakte stor begeistring.

Dette året prøver vi oss med noe å spise på hvert barnemøte. Denne gangen skulle barna lage en fruktdrink – med hjelp av voksne.

         

Full konsentrasjon!

Vi hadde som vanlig delt ut flere hundre brosjyrer i postkassene i nabolaget. Bare seks barn kom, derav bare en av mine 11 engelskelever.

Men de barna som kom, fulgte godt med på pastor Igis andakt og så ut til å stortrives.

Senere på kvelden stoppet et foreldrepar bilen sin da de kjørte forbi meg. (Jeg var ute på en trimtur.)

– Tusen takk for barnemøtet i dag! sa disse ikke-kristne foreldrene. – Sønnen vår kom hjem strålende fornøyd!

Muligens er ikke søndag ettermiddag et godt tidspunkt å samle barn i kirken. Vi prøver oss fram – med to søndagssamlinger for barn dette året. Så får vi evaluere før vi planlegger neste år.

Nydøpte Atsuki var også med på barnemøtet. Han ville gjerne være sammen med kompisen fra ungdomsleiren på Ieshima. Men vi ser det også som viktig at han kan observere og hjelpe til – slik at han forhåpentligvis blir en barneleder i framtiden.

I følge foreldrene kom Igi junior fornøyd hjem fra Ako. For ham var det stort å bli invitert til en annen menighet for å tjene Herren.

Damene på kjøkkenet var også glade. De påstår at de ikke kan drive barneevangelisering, men litt hjelp til det praktiske går an.

– Det er så kjekt å se at barna fra nabolaget kommer til kirken, kommenterte en av damene, som tidligere ikke var blant de mest ivrige i kirken. – Bare spør igjen når det trengs kjøkkenhjelp!

Herren gir glede til dem som stiller seg villig til å tjene Ham! Den som blir gitt en anledning til å hjelpe til med ett eller annet i Guds rike som er overkommelig for vedkommende, får siden hjelp av Den hellige ånd til å fortsette. Glede utløser villighet. Det er min filiosofi. Så gjelder det å finne passende og overkommelige oppgaver til den enkelte.

Nå er det aldri mer diskusjon i Ako menighet om vi skal dele ut brosjyrer i postkassene i nabolaget eller ikke. Det er kun spørsmål om hvilken dag som passer best. De har nemlig opplevd gleden over at det kommer noen. Denne gangen kommenterte en av jentene at brosjyren var så stilig at hun hadde lyst å komme. Dessuten inviterte hun med seg to venninner som ikke bor i nabolaget! Damen som hadde tegnet og skrevet brosjyren smilte fra øre til øre. Samme med de på kjøkkenet. Synet av glade barn gir lyst til å se flere glade barn en annen gang!

Publisert i Ako lutherske kirke | Merket med , , , | 2 kommentarer

Agurknytt

I det siste er jeg blitt rikt velsignet med agurker!

Her er noen av dem. (Har allerede spist mange!)

Men ikke bare agurker…

I tillegg har jeg fått en stor pose med poteter – rett fra åkeren! Og en stor kvast som bladene brukes som smak til diverse retter. Og løk. Og hvitløk. Grønnsaksskuffen er full!

Jeg spiser og spiser – og koser meg! Og pønsker ut nye retter for å få litt variasjon. Så håper jeg at jeg rekker å spise opp alt innen jeg begynner ferien min !?! (Første del av ferien begynner 20. juli.)

Frukten på bildene (over og under) heter biwa på japansk. Det er sesong for dem nå. De er ikke så store, så en person spiser gjerne flere i slengen. Vi spiser ikke skallet (ligner litt på fersken), men river det av med fingrene før vi putter frukten i munnen. Inni er det litt store steiner.

På internet har jeg funnet ut at de på norsk kalles japansk mispel eller loquat.  Her er litt mer informasjon om denne frukten:

https://en.wikipedia.org/wiki/Loquat

Det er folk i menigheten som kommer med frukt og grønnsaker til meg. Enten har de dyrket selv, eller så har ektefellen dyrket det. Japan er full av små åkerlapper. Veldig mange japanere begynner med dette etter at de har gått av med pensjon. Så blir det alt for mye til eget forbruk. Men da har man gleden av å spandere på familie og venner.

Egentlig får jeg grønnsaker og frukt av folk hele året. Så jeg blir periodespiser. Og bortskjemt!!! Det blir nok en stor overgang å bare handle på Kiwi om tre år…

Noen ganger blir jeg invitert med til en åker. Her høster vi søtpoteter m.m.

         

          

Det er koselig med fellesskap i åkeren!

Når vi reiser hjem, er bilen full av pappesker. Hver av oss får nemlig med seg en eske full av søtpoteter og grønnsaker.

Jeg lider altså ingen nød i Japan! Når man ikke bor i en storby, har man det som plommen i egget!!!

Det er forresten ikke bare storbyfolk i Japan som er elsket av Gud, og som bør få sjansen til å høre om Jesus! På landsbygda er det langt mellom kirkene. Ikke alle mindre byer (50 000 innbyggere eller færre) har en kirke. Hvorfor? Kanskje det skyldes at misjonærer i alle år helst har villet bo i større byer???

Publisert i Mat i Japan | Merket med , | Legg igjen en kommentar

Nå er han døpt!

Nå er han døpt!

Slik er overskriften på artikkelen som nettopp er lagt ut på nlm.no:

http://www.nlm.no/nlm/internasjonalt/japan

Her er et par bilder som ikke er gjengitt på nlm.no:

En glad og lykkelig mor gav sønnen sin en gave og en blomsterbukett etter dåpen. Moren er et skikkelig bønnemenneske. Hun har virkelig fått et herlig bønnesvar!

Denne moren var en av de første som ble døpt i Ako kirke. Da gikk hun på ungdomsskolen.

Noen år senere ble faren døpt – av Tore Jåtun. Han hadde pastoransvar i Ako ved siden av undervisning på bibelskolen i Kobe.

Det var pastor Ueda som døpte Atsuki.

Publisert i Ako lutherske kirke | Merket med , , , , , | Legg igjen en kommentar

Kraftig jordskjelv i Osaka

Det har vært travelt nå i juni med å legge ut stoff om månedens misjonsland på nettsiden til NLM.  Der har jeg også lagt ut noe om det kraftige jordskjelvet i Osaka på mandag, så jeg gjentar meg ikke her. Her er en lenke:

http://www.nlm.no/nlm/internasjonalt/japan

Jeg kan for øvrig legge til noe.

Han unge gutten jeg nevner i artikkelen brukte 13 timer (!!!) på å komme seg hjem til Ako den dagen – fra Kobe! (Skolen – i Osaka – kansellerte undervisningen.)

Hvorfor?

Togene til Ako går fram og tilbake mellom Ako og byene ved den store innsjøen (Biwa-ko) øst for Kyoto (og Osaka). Disse togene går gjennom jordskjelvområdet. Helt hjem kom han seg ikke med tog. Foreldrene måtte kjøre og hente ham i nabobyen Aioi.

Tirsdag brukte han fire timer hver vei – mot normalt drøye to. Så det tar sin tid å komme i orden!

I dag er skolene i jordskjelvområdet i gang igjen, i følge nyhetene. Nå er det kraftige regnværet blitt et tilleggsproblem, særlig for dem som har fått ødelagt taket på huset sitt. Det er visst mange hustak som nå er dekket av blå presenninger.

Mange mennesker kan ikke bo i husene sine. I 11 av byene som er rammet, er det pr. klokka 10 i morges (20.juni) 1827 personer som er evakuert til 318 forskjellige steder. Det er gymsaler på skoler som stort sett brukes til evakuering. Der får folk utdelt en matte å ligge på, og et ullteppe. Det blir ordnet med enkel mat og drikke. Intet privatliv!

Et sykehus i Suita (nord i Osaka by-fylke) opplevde rørproblemer og har vært ute av drift. Men nå er det i orden, i følge NHK-nyhetene kl. 14 i dag.

Antall døde har steget til 6, og antall skadde er også steget.

Vi sier nå til hverandre: det kan være lurt å alltid ha med ladeutstyr til mobiltelefonen i vesken – selv på en liten tur. 13 timers kommunikasjon med familie, arbeidsplass/skole og bekymrede venner tømmer batteriet! Å alltid ha drikke i vesken kan også være lurt!

Publisert i Japansk samfunn, Jordskjelv og tsunami | Merket med , , , , | Legg igjen en kommentar

«Josef» øver seg til barnemøter

Som tidligere nevnt, så kaller mannsgruppen i Ako lutherske kirke seg for Josef. I fjor prøvde de seg på kjøkkenet en søndag etter gudstjenesten, og inviterte alle til å få seg en  smak. Det ble så vellykket at de planla nytt inntog på kjøkkenet i år også. Det skjedde 3. juni.

Denne gangen planla de å lage noe som de aller fleste barn i Japan – og voksne – er veldig glad i, nemlig takoyaki. Målet var å øve, slik at de kan bli flinke nok til å bidra med dette som program og meny på et barnemøte i framtiden.

Her er mannfolkene i gang – noen litt nølende.

Hva er så takoyaki?

Det er små runde baller av deig med blekksprut (tako) inni.

Slik blir de laget:

Først pensle godt. Så helles røren i gropene.

Dernest legges rå blekksprutbiter, syltet rød ingefær og purre i.

Ballene må snus rundt i gropen når de har stekt en liten stund. Det er litt vanskelig!

Takoyaki-ballene blir penslet med en saus når de er ferdig stekt. De fleste japanere liker også en dæsj majones på. Så strøs det tørket knust sjøgrass og bonito flak (katsuobushi)  oppå.

Mennene stod på og lagde så mange takoyaki at vi alle ble mer enn mette. Damene ble fornøyd, og mennene ble stadig flinkere.

Jeg tror absolutt at dette vil kunne bli et populært innslag på et framtidig barnemøte, ja!

I Japan er det langt mellom pølsebodene! Det er ikke sikkert du finner en eneste pølsebod i en hel by. Mc Donalds finner du, og mange steder også Kentucky Fried Chicken. Men pølser…? Nei!!!

Derimot finner du mange takoyaki-boder! De smaker aller best varme – rett fra panna.

Mer info om takoyaki og oppskrift:

https://en.wikipedia.org/wiki/Takoyaki

https://www.justonecookbook.com/takoyaki-recipe/

Publisert i Ako lutherske kirke, Mat i Japan | Merket med , , , | 1 kommentar

Engelskklasse med noe attåt

Jeg har flere engelskklasser hver uke. I klasser for voksne eller studenter har vi først engelsk, så biblestudium på japansk, og til slutt en kopp te og eventuelt noe attåt. (I barneklassene har vi ikke servering.)

Hver klasse får etter hvert sin egen dynamikk og fellesskap. Elevene tar av og til selv med «noe attåt».

I klassen på fredag formiddag hadde vi i forrige uke riktig et festmåltid. Mens vi drev på med engelsk og biblestudium, kokte risen i riskokeren i et annet rom. Så ble alle satt i sving for å lage dagens rett.

Fredagsklassen består av bare damer. Ytterst t.h.: fru Kuroda. Hun fungerer som min assistent, d.v.s. forbereder te og eventuell bevertning, og rydder opp etterpå. Denne dagen lærte hun oss å lage noe som ingen hadde spist eller laget før.

Først skulle risen stampes i en bolle. Risen er en blanding av vanlig japansk ris og  mochi-ris.

Deretter ble det laget klumper av risen.

Disse klumpene ble rullet rundt i en slags saus, som bestod av soyasaus, sukker, knuste peanøtter og knuste valnøtter.

Deretter ble de lagt på folie og stekt i brød-risteren noen minutter.

Disse stekte risklumpene ble plassert på et blad oppå asjetten.

Ved siden av hadde vi litt «pickles», laget av gulrøtter og løk.

Det smakte kjempegodt!!! Det var vi alle enige om.

Damen t.v. kom forresten til kirken for første gang på julefesten vår i fjor. Hun var blitt anbefalt av frisøren min å gå i kirken, «for der kan du treffe en skandinav». Hun er spesielt interessert i Finland riktignok…

Det var derfor stor stas da jeg i begynnelsen av mai fikk besøk fra Finland. Hilkka Kokkonen har vært misjonær i Ako for mange år siden. Fordi Hilkka skulle ha en hilsen på gudstjenesten, kom denne damen til gudstjeneste for første gang.

Men alle ville treffe Hilkka, så vi hadde vår egen lille samling på en dag som egentlig var en fridag (og ikke klasse). Da stilte damene med teseremoni og noe attåt – for å glede Hilkka med noe de regnet med at hun ville like.

Dette er nok den klassen hvor det er størst interesse for Bibelen, og flest som kommer til gudstjeneste av og til. Men så er fru Kuroda veldig sosial og flink til å snakke med nye mennesker. Ofte forteller hun på en naturlig måte om hvordan dagens bibeltekst har betydd noe i livet hennes. Hun blir også spurt om hvordan hun ble en kristen m.m. Det er lett å bli en slags misunnelig på henne, for hun er et menneske som stråler av ekte glede og fred. Det er godt å ha en kristen japaner i gruppen som kan være et slags japansk eksempel på det vi leser om i Bibelen!

Publisert i Ako lutherske kirke, Mat i Japan | Merket med , , , | 1 kommentar