Bli med på en trimrunde

IMG_2072 Jeg har som mål å gå minst tre timer i uka. Det er veldig sjelden jeg ikke får det til. Jeg er ikke avhengig av å  kjøre noe sted for å komme ut i naturen. Det er bare å gå ut døra og krysse riksvei 9, så kan jeg gå så mange km jeg vil eller har tid til. Riktignok er det asfalt, for det er jo en bilvei. Men alt ettersom tid på dagen er det ikke sikkert jeg møter mer enn en eller to biler i timen. Hvis det er «rushtid», så kan jeg risikerer å møte fem biler eller noe sånn. Nå for tida går jeg ofte alene, men i årenes løp har jeg gått mye med andre. Ofte har vi hatt mange dype samtaler underveis. Det bare ble slik… Jeg møter folk underveis, og da blir det gjerne en liten prat. Ja, faktisk har noen jeg møtte etterpå kommet til engelskklasse eller andre arrangement i kirken. De eldre forteller ofte fra gamle dager, og det er skikkelig interessant. Ellers møter jeg også andre vesener. I den varme årstiden møter jeg garantert noen slanger underveis. Ofte løper en tanuki (visstnok heter det japansk mårhund på norsk) over veien – eller en flokk apekatter.

IMG_1803Men den første jeg ofte møter, er denne lille frøkenen. Hun bor rett oppi gata her og vil gjerne leke litt med meg før jeg får fortsette på turen. «En gang til, en gang til, en gang til…» sier hun. Hun bor sammen med foreldre, farmor og farfar, og fikk en liten bror i fjor sommer.

Om det er leken som har gjort utslaget, vet jeg ikke. Men på matlagingsgruppa «Amazing Grace», som ble startet i kirken i februar i fjor,  har både moren, farmoren og mormoren deltatt.

La meg presentere litt av det jeg ser underveis.

Noe av det mest iøyendefallende er alle garn- og bølgeblikkgjerdene. Elektriske gjerder er der også. De skal hindre villsvin og apekatter fra å gå i åkeren og forsyne seg. Det er blitt et skikkelig problem på landsbygda i Japan! Noen foretrekker å ha både tak og vegger. Jeg har selv opplevd å se at en apekatt hoppet over garngjerdet fordi den ble skremt da jeg nærmet meg. Apekatten hadde koset seg med søtpopteter.

IMG_2012    IMG_2002

IMG_2007    IMG_2010       

            IMG_2004      IMG_2009

IMG_2014Kanskje bør «fugleskremslene» få nytt navn her? Er det noe som heter apeskremsel eller villsvinskremsel?

Ellers så ser jeg her og der noen slike villsvin-feller. Har aldri selv opplevd å se villsvin inni, men jeg har møtt noen som stod utenfor huset sitt og flådde villsvin. De fortalte at de hadde fått av en nabo som hadde fanget seks i buret sitt.

Villsvinkjøtt smaker godt! Men de eldre damene jeg møter sier «æsj». De vil ikke spise kjeltringene som stjeler grønnsakene deres.

Damen under her er en av dem jeg snakker med når vi møtes. Hun kommer til åkeren med en slags trillevogn, for hun trenger støtte når hun går. Men så blir hun altså 90 år i år!!! Hun forsyner seg og familien med grønnsaker hele året. De bor flere generasjoner sammen. Det er mange 80-90 åringer som har grønnsakåkere i Nima! Ja, yngre pensjonister også selvfølgelig. De synes det er så kjekt å se det vokse og gro og ha en grunn til å komme seg ut i frisk luft.

IMG_2006

Jeg går forbi et par gravplasser.

IMG_2022IMG_2021

På disse gravene er det alltid mange friske blomster, fordi mange eldre damer går hit daglig for å ta en prat med sin avdøde ektemann. Men på gravplassen under her er det sjelden å se folk eller blomster. Flere graver er ganske mosegrodde. Men så er gravene gamle – noen helt fra Meijiperioden (dvs 1868-1912).

IMG_2016    IMG_2017

Bambus er det mye av – altfor mye! Det er «ugrass» i Japan.

IMG_2020    IMG_2019

    IMG_2018

Mange hus på landet er ganske stilige. Ikke kom og si at japanere bor trangt! Det er et byfenomen. (Men der er det sant!) Ikke så rent få hus er fraflyttet. Der gror det igjen.

IMG_2003    IMG_2063

Mange hus har figurer på mønet. Det fins mange sorter, og de er ment å skulle beskytte huset.

IMG_2067    IMG_2066

Også risåkre gror igjen der de ikke brukes lenger. Noen ganger kommer byfolkene til  barndomshjemmet for å slå grass, for gjengrodde rismarker er et problem for de rismarkene som blir dyrket. Ellers er det lite aktivitet på rismarkene om vinteren. Men snart skal det gjødsles og gjøres klart til vårens planting.

IMG_2064   IMG_2028

Alle risåkre ligger ved siden av hverandre, slik at vannet kan ledes fra den ene til den andre. Jeg går mye tur forbi risåkre. Det er artig å følge med på de forskjellige fasene gjennom et år.

IMG_2026   IMG_2008

Nå om vinteren er det tid for sitrusfrukter. Det er for kaldt for appelsiner i japansk klima. Men det fins mange andre sorter. Disse er ganske sure – men gode!

IMG_2032    IMG_2031

På veien ser jeg fortsatt rester etter høstens kastanjenøtter.

IMG_2073    IMG_2074

Japanske landeveier er ofte svingete, men det går greitt å kjøre, fordi det over alt er speil i svingene. På bildet under ser du det er speil i begge ender av svingen. Som fotgjenger kan jeg være trygg på å bli sett.

 IMG_2082      IMG_2080

 IMG_2042Ofte går jeg en runde. Da kommer jeg ofte forbi der jeg falt i grøfta og brakk høyre håndledd i slutten av november 2009. Her er murveggen jeg stanget hodet i og grøfta jeg falt oppi. Det resulterte i operasjon, 13 dager på sykehus (til stingene var tatt), lang sykemelding – og nye briller. Vegen er ikke så bred. Det var «skråbakken» på asfalten som gjorde at jeg mistet ballansen. Men siden den gang er det blitt hvit stripe og lys, så det samme ville nok ikke ha hendt i dag.

IMG_2040     IMG_2039

På slutten av turen krysser jeg jernbanelinja. En snarvei. Det kommer tog bare ca. en gang i timen, så jeg regner det som forholdsvis trygt. Jeg hører lyden når bommen går ned på jernbaneovergangen lengre borte. Det som er farlig, er når tunghørte 80-åringer krysser med sine traller fulle av grønnsaker fra åkeren. Hvis det skjer en ulykke, får familien regningen for forsinkelsen! Det skjer av og til…

 IMG_2049    IMG_2051

IMG_2052

Hos fiskerfamilien i nabolaget henger fisk til tørk i hagen. Der er det også tak og vegger av garn. Men det er vel helst for å beskytte mot fugler (?)

IMG_2053

Takk for følget på turen!

Den dagen jeg får fotografert apekatter eller tanuki, skal jeg lage et nytt innlegg! Følg med!

Dette innlegget ble publisert i Blomster og dyr i Japan, Nima, Trim og sport og merket med , , , , , . Bokmerk permalenken.

Ett svar til Bli med på en trimrunde

  1. Takk for turen!
    Fint å få bli med 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s