Han overlevde katastrofen!

Da jeg drog til Sendai for å være med på de lutherske kirkenes hjelpearbeid i Tohoku i august 2011, hadde jeg også et annet mål med reisen.

I Sendai bodde nemlig Masakazu Yamamoto (28 år i 2011), den første som ble døpt i Nima etter at jeg kom hit i 2001. Det var ham jeg var spesielt redd for før jeg fikk kontakt  etter den store katastrofen 11. mars 2011. Tanken på hva som kunne ha skjedd med ham fyrte opp under mine flashbacks. Han hadde rukket å sende en kort melding (er ok) til moren før all telefonforbindelse ble brutt. Det beroliget henne, men ikke meg. For jeg hadde jo erfaring fra 1995 med at mye skjedde etter det første «ok». Da lærte jeg noe om hvor forskjellig vi reagerer – alt ettersom hva vi har i baggasjen! Moren fortalte meg at hun følte seg som en dårlig mor som ikke reagerte like sterkt som meg. Men jeg fikk alle mine bøker og bok-hyller over meg i senga i 1995, opplevde brann i naboblokka etc.  Derfor hadde jeg all verdens ideer om hva som kanskje hadde hendt ham. Moren hadde ikke et slik repertoar å forholde seg til. Mens foreldrene slappet av med «ok»-meldingen, fortsatte jeg å sende meldinger på mobilen: «Hvis du lever, ring eller send melding.» Faktisk var det meg som først fikk telefon om hvor han befant seg – over ett døgn etter jordskjelvet.

Med velvilje fra Kirsti Strand drog vi fra feriestedet Nojiriko i Nagano på en lørdag, slik at vi kunne gå i kirken og ha god tid sammen med Masakazu på søndagen – før vi arbeidet som volontører.

IMG_0919       IMG_0914

I Sendai var det akkurat matsuri, så det var reneste 17. mai-stemningen der. Masakazu tok meg med på en runde i sentrum. Så spanderte jeg middag – og dessert  – på ham.

IMG_0920

Masakazu har tatt master- og doktograd på Tohoku universitet i Sendai (en av de eldste universitetene i Japan). Han arbeidet videre der. Men 11. mars var han faktisk på forsker-samling i Fukushima! Disse matematikerne tenkte sitt da deres arbeid ble forstyrret av det sterke jordskjelvet: «Vi er nær atomkraftverket. Etter et så sterkt skjelv er det kanskje lurt å fjerne oss herfra.» Så fikk de tak i en stor taxi som fraktet dem en strekning ca. Oslo -Kristiansand. Helt til de fant en by med strøm og tog som beveget seg (til Tokyo dagen etter) – og hotell for natta. På hotellet slo han på tv. Da først fikk han vite at det også hadde vært en kjempe-tsunami den dagen…

Lenge var det umulig å finne en mulighet til å komme seg tilbake til Sendai fra Tokyo. Men så drog han. Alle som jobbet på universitetet hadde 1-2 måneders fulltidsjobb med å rydde. Tenk bare på alle bøkene som skulle tilbake i rett rekkefølge i bokhyllene… Kjemilaboratoriene var fortsatt livsfarlige å nærme seg da vi var i Sendai i august. Studie-start i april ble utsatt en måneds tid.

IMG_0923     IMG_0922

Siden Masakazu hadde mistet gass og vann i leiligheten sin, bodde han i lengre tid i kirken. Der hjalp han til med å distribuere mat og vann til eldre og andre som trengte hjelp.  Kirken opprettet et senter for å hjelpe nabolaget og fikk tilsendt mat, toalettpapir m.m. fra kirker over hele landet. De to damene på bildet over hadde stor glede av hans hjelp, fortalte de.

IMG_0925      IMG_0924

Det var imponerende å se at en kirke bygd på påler (for å få parkeringsplass under), kunne tåle et slikt sterkt jordskjelv. Men ved nærmere øyesyn var det sprekker både her og der på veggene – slik som på bildet under.

IMG_0926

På søndag ettermiddag drog vi på litt sightseeing. Ved kysten utenfor Sendai er det et sted som heter Matsushima. Det regnes som ett av de tre vakreste stedene i Japan. (De to andre er Miyajima og Amanohashidate.) Der drog vi på båttur blant alle de furukledde øyene.

IMG_0927     IMG_0930

Det ble fortalt oss at dette stedet ikke ble så hardt rammet av tsunamien, fordi øyene tok i mot. Men båtbrygga, billettkontoret og spaserveien langs sjøen var ødelagt og under reparasjon. Ellers var det en plen der med to farger: brunt der vannet hadde kommet og vanlig grønt der bølgen ikke hadde vært. Samme med trærne: de nærmest sjøen var brune og de lengre inn vanlig grønne. Flere butikker var også stengt fordi 1. etasje hadde stått under vann.

IMG_0933

Jeg hadde aldri før vært i den delen av Japan, så det var en interessant dag på flere måter.

Men aller størst var det å treffe igjen Masakazu! Mobbeofferet fra barne- og ungdoms- skolen, som møtte Jesus gjennom Hândels Messias, som en klassekamerat introduserte ham til mens de gikk på ungdomsskolen. Musikken grep ham sterkt. Men han skjønte ikke det som stod på cd-omslaget. Den samme vennen forelso å kjøpe Bibel. Men det var ikke lett å forstå på egenhånd. Så anbefalte vennen ham å gå i kirken, for der var det forklaring på Bibelens innhold. Slik kom han til Nima menighet. Jeg fikk lede ham den siste biten til tro og dåp. (Døpt i september 2001.)

Siden har hans eldre bror, Takamasa, også blitt døpt. Han, moren og søsteren begynte i engelsk-klasse i 2002. Moren har kommet trofast i alle år. Søsteren er flyttet fra Nima.  Jeg har mye kontakt med hele Masakazus familie. Det er en familie som har betydd mye for meg!

IMG_0935

Masakazu bor ikke lenger i Sendai. Han er nå forsker og underviser i matematikk på Hirosaki universitet (nesten helt øverst på Honshu). Der har han funnet seg en ny kirke å gå i. I vinter har det snødd så mye i Hirosaki at det fortsatt er 1,5 meter snø på flat mark og 3-4 meter høye brøytekanter!

Det er stort for meg at Masakazu ikke bare er  blitt bevart fra jordskjelv og tsunami, men også er blitt bevart i troen på Jesus!

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Jordskjelv og tsunami, Turist i Japan og merket med , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s