Noe i retur

I det japanske språket er det noe som heter okaeshi. Det er nesten umulig å oversette, for vi har ikke kultur i Norge for å gjøre det ordet innebærer. Det betyr rett og slett å gi eller gjøre noe i retur.

Her en dag fikk jeg okaeshi. På bildet under her ser du hva jeg fikk.

IMG_3067

Masse dyr fisk både til steking og suppe (hodene), ferdig oppskåret sashimi og tang. Det ble levert på døra av en fiskehandler i Nima.

Hvorfor fikk jeg dette?

Da jeg skulle hente det nye visumet mitt i Matsue, tilbød jeg å kombinere med å kjøre litt flyttelass for en tidligere engelskelev som skal begynne på et universitet i Matsue fra april. Faren er blind. Moren overlevde så vidt en trafikkulykke i januar, og lå fortsatt på sykehus. Hun er fra før veldig svaksynt p.g.a. en alvorlig trafikkulykke for mange år siden. Denne familien har ikke bil. Jeg tenkte at dette kunne gjøre en stor forskjell for dem og bare litt ekstra for meg. Tenkte det nærmest ble litt diakoni. Jeg hjalp også studenten med å handle gardiner m.m.

Jeg hadde også en annen tanke bak forslaget om å kjøre studentens flyttelass til Matsue. Jeg ønsket å introdusere ham til Inger Valbø, som driver engelsk bibelgruppe for studenter i Matsue hver fredags kveld. Det virket som om det var kjekt for begge å møtes. De utvekslet mobiltelefonnummer.

Jeg poengterte at jeg skulle levere reiseregning til misjonen – fordi det er en del av mitt arbeid å ordne med visum – og trengte derfor ikke å få noe for bensin og motorveiavgift. Men jeg fikk både lunsj og middag om kvelden. Derfor trodde jeg vi var skuls.

Men…! Å motta noe gratis er veldig, veldig vanskelig for japanere! For å vise sin takk-nemlighet gir de okaeshi. Ellers må de leve med takknemlighetsgjeld! Altså, de gir noe i retur for hva den andre har gjort for dem. Det skal – prismessig – stå i forhold til hva en har fått. Hvis vi utlendinger kaller det gave, blir vi korrigert. Okaeshi er ikke en gave! Det er «retur»! Du får okaeshi når du har deltatt i begravelse og bryllup, når du har gitt noe på sykebesøk, og ved mange andre anledninger. Kanskje var litt av fisken også okaeshi for at jeg introduserte sønnen til en trygg voksen person i Matsue, og at han heretter kan få anledning til å møte mange interessante utlendinger hos Inger?

Nestekjærlighet er ikke en del av japansk kultur – selv om den danske filosofen/ teologen Knud Løgstrup (1905-81) mente at det er en medfødt intuisjon hos mennesket. Han er nok en skrivebords-etiker fra Vesten, som ikke har erfaring med å leve i gruppe-samfunn…(?)

Vestlig kultur er nok mer basert på bibelsk tankegang enn folk flest er klar over. Jeg tror de fleste nordmenn vet hva et uttrykk som nestekjærlighet betyr. Men for japanere er det en ny glose i møte med en kristen kirke og Bibelen.

IMG_3069      IMG_3068

Dette er jo litt store porsjoner for en som bor alene… Hva gjør jeg så?

Samme kveld spiste jeg selvfølgelig rikelig med fisk, særlig sashimi – mens den var fersk. Så kokte jeg fiskehoder og lagde meg fiskesuppe. Dessuten kokte jeg litt av tangen – til den ble grønn – for å ha til suppe og salat dagen etter. Mye ble porsjonert opp og puttet i fryseren. Men jeg fulgte også en annen form for japansk skikk – gi noe til andre som jeg har et visst forhold til. Da er det ikke okaeshi, men deling av noe jeg er blitt velsignet rikelig med. Det er slike «velsignelser» – grønnsaker – jeg ofte får av eldre damer når jeg er ute og går tur! Da går jeg ikke tilbake til dem med  okaeshi… 

IMG_3071For oss utlendinger er det ikke alltid lett følelses-messig å leve med alle disse okaeshi, for vi synes alt mulig er gaver – og alt for mye. Men en god japansk venninne lærte meg tidlig å tenke at jeg ikke skulle ta fra den andre gleden av å gi. Ingen gir deg noe uten at det er gjennomtenkt på forhånd. Den som gir, gir fordi han/hun gjerne vil gi meg noe.

Da jeg reiste hjem til Norge i 1985, fikk jeg f.eks. en nydelig japansk dokke fra en ikke-kristen dame som pleide å delta på et av husmøtene til Kita Osaka menighet. Hun forklarte at hun ikke kunne glemme at jeg kom på sykehuset og besøkte henne – og bad for henne – enda «jeg ikke var kristen og tilhørte kirken,» som hun sa. Så dokka var altså okaeshi for forbønn!

Mange misjonærer har fått mye gratis massasje av kristne blinde i årenes løp. Det er  okaeshi for evangeliet og for at de kom den lange veien til Japan for å vinne japanere for  Kristus. En takk! Da gjelder det  å ikke gi en masse ting tilbake, for  ellers vil jo den japaneren føle behov for å gi okaeshi for det også. 

Tenk om det ble vekkelse i Japan, og alle de nyfrelste japanerne gav okaeshi til Jesus…!!!

Gjester som kommer på besøk til et måltid har alltid noe med seg, stort sett noe spiselig. Da kan mine rester av surkål, grovbrødskiver, kakestykker, litt rørte jordbær m.m. gis som okaeshi når de skal hjemJa, matrester er helt ok –  for norsk mat er annerledes og og mye mer spennende enn noe kjøpt! Men da jeg skulle takke alle som gjorde noe for meg da jeg brakk håndleddet, prøvde jeg å finne noe i den kristne bok-handelen som kunne fungere evangeliserende.

Noen ganger er det «morsomme» artikler i norske aviser om japanere. Nordlys.no skrev for en stund siden om japanere som frøys i Tromsø fordi de ikke visste at det er så kaldt i Norge. De handlet så mye vinterklær. Tidligere har det vært artikler her og der om  japanere og potensen – fordi japanske turister handlet så mange flasker tran. Disse journalistene har nok ikke hørt om okaeshi og andre japanske reisevaner. (Reise med halvtom koffert for å handle det som er spesielt fra stedet de besøker. Gi okaeshi til alle dem som har gitt litt penger for å ønske god tur. Ta med «smaker» hjem til familie og kolleger, m.m.) Damene i engelskklassen syntes norske tolkninger av japanske turister er veldig morsomme og interessante. Hvis de var så heldige noen gang å komme seg til Tromsø, så skulle de også handle mye – dunjakker og norske ullklær – og reise dit med halvfull koffert!

Å la være å bruke tolkningsnøkler fra egen kultur i møte med en ny kultur er ikke lett for noen av oss! Å ta i bruk og leve med nye «nøkler» er heller ikke lett! Jeg for min del føler ofte at det er jeg som kommer i takknemlighetsgjeld…

***********

PS   La oss be for studenten fra Nima – ikke bare at han finner seg til rette i Matsue, men at han får et møte med Jesus hos Inger!

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Detaljer fra dagliglivet, Mat i Japan og merket med . Bokmerk permalenken.

2 svar til Noe i retur

  1. Truls Corneliussen sier:

    Kjære Kari. Synes det er et svært godt innblikk du gir oss her. Viktig å forstå hvordan
    japanerne tenker. Veldig kjekt å følge deg og alle de flotte innleggene du lager
    Guds velsignelse over arbeidet ditt. Mvh Bente og Truls

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s