Ris

September er tid for rishøst. Da er rismarkene gule.

IMG_4118 (Medium)

IMG_4154 (Medium)

Her en dag jeg var ute og trimmet, fikk jeg lov å fotografere noen som holdt på å høste ris.

IMG_4102 (Medium)Nå til dags skjer det maskinelt. Denne maskinen  skjærer risplantene slik at selve risen går inne i en beholder bak, mens graset blir finhakket og lagt igjen på åkeren.

IMG_4125 (Medium)

Men før denne maskinen kan brukes på åkeren, må kantene og hjørnene håndskjæres som på bildet under til venstre.

IMG_4113 (Medium)IMG_4126 (Medium)

Kona er godt kledt (bildet over til høyre)! Det gjelder å ikke få sol på kroppen. Vakre kvinner har hvit hud! Ellers beskytter de seg også mot insekter.

I Japan er det mange små lastebiler. Til rishøsten setter man dette «posestativet» på lasteplanet. Så føres risen over fra riskuttemaskinen til «posen».

IMG_4089 (Medium)       IMG_4109 (Medium)

IMG_4120 (Medium)    Det går utrolig mye oppi «posen». Tror det var omtrent en halv åker. Bildet under til høyre viser hvordan rismarken ser ut etterpå: full av finkuttet gras.

IMG_4097 (Medium)

På noen rismarker henger risen til tørk (bildet under til venstre). Pålene er stort sett bambusstammer.

Hvorfor er det forskjell? Jeg spurte risbøndene.

Ris som har hengt til tørk gir best kvalitet. Bøndene får mer betalt for den. Men det er mange ganger så mye jobb med den. Dessuten mer risiko. September er tyfonsesong. Så i nyere tid har mange gått over til å bruke maskin som på bildene over.

IMG_4152 (Medium)        IMG_4153 (Medium)

Fugleskremslet til venstre – eller kanskje vi heller skulle si apekattskremselet – er snart ferdig med jobben for i år. Risen i «posen» på bilen blir nemlig kjørt i hus samme dag den blir høstet. Men skremselet til høyre må passe risen ca. 10 dager til. I godt og tjenlig vær tar det altså såpass mange dager. Bøndene har et måleapparat som kan sjekke om risen er tørket nok, ble jeg fortalt.

IMG_4114 (Medium)        IMG_4150 (Medium)

IMG_4130 (Medium)        IMG_4132 (Medium)

Som sagt, risen blir kjørt til gården. Jeg ble invitert til å være med i den lille lastebilen for å fotografere til bloggen.

Fra «posen» på lasteplanet ble risen ført over i en stor container  etter støvsugerprinsippet (over til venstre). Det tok ikke lang tid! Denne store containeren er en slags tørkemaskin.

IMG_4136 (Medium)         IMG_4134 (Medium)

Risen (over til venstre) blir, etter at den er tørket, ført over i maskinen over til høyre. Når den kommer ut derfra, ser den ut som risen på bildet under til venstre. Før den er spiseklar, skal den innom en maskin til. Da blir den slik som under til høyre.

IMG_4138 (Medium)         IMG_4139 (Medium)

IMG_4143 (Medium)

IMG_4135 (Medium)Det er inne i «stabburet» på bildet over at risen ble levert, tørket og foredlet. Plastslangene er til for å føre uren «grasluft» ut av bygget. En for hver type maskin.

Inne i bygget var for øvrig også skapene du ser her til høyre. Kjøleskap! Ris må lagres i en bestemt temperatur for å holde seg god gjennom året. Risen holder seg best i mellomtilstanden. Så mange japanere som får ris fra dem som dyrker (ikke kjøper i butikk), mottar gjerne risen i den tilstanden. Så fins det en slags automater rundt forbi hvor man kan ta med litt ris om gangen og få den foredlet for en ganske billig penge. Jeg har også prøvd det.

I gamle dager var nok alt enda mer manuelt enn nå. Da sveivet de på den saken på bildet under. Nå er den blitt til pynt ved inngangsdøra til bolighuset. Litt stilig, ikke sant?

IMG_4141 (Medium)

Hvordan går det med risen som tørkes ute?

En senere trimtur gav svaret på det. Igjen fikk jeg lov å fotografere. Tydeligvis nødvendig med tre personer i arbeid. D.v.s. en som løfter buntene av stativet og fører dem inn i maskinen. En «maskinsjef». En som lager bunter. Det tok ikke lang tid for disse tre å tømme et stativ. Jeg ble helt imponert!

IMG_4245 (Medium)

 IMG_4254 (Medium)         IMG_4242 (Medium)

Risen blir ført fra maskinen over i posene på venstre bildet. På toppen av posene er det glidelås. Etter hvert ble det en hel rekke av tørket risgras i bunter og ris i poser (høyre bilde). IMG_4258 (Medium)

Etter hvert som rismarkene er ferdighøstet, blir markene brent. Det skal gi næring til neste års avling, og også holde insekter borte.

Alle mine spaserturer gir god anledning til å observere årssyklusen på rismarkene. Jeg har etter hvert forstått at det er mye arbeid.

I Norge ser vi fram til å spise «nypoteter».  I Japan gleder vi oss til å spise «nyris». Nyhøstet ris smaker absolutt bedre enn fjorårets!

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Detaljer fra dagliglivet, Mat i Japan og merket med , . Bokmerk permalenken.

6 svar til Ris

  1. Grethe Sviggum sier:

    Veldig interessant om risdyrking

  2. Borghild Friestad sier:

    Enig i det. Verkeleg interessant. Den risen me kjøper i butikk minner nok lite om det du får tak i.

  3. Borghild Friestad sier:

    Eg måtte visa til bondesonen. Han lurde på kor store område dei dyrkar der dei tørkar ris på stativ.

    • Kari Opperud sier:

      Det er med rismarker i Japan som det er med åkrer i Norge. Stor forskjell på f.eks. Sogn og Østfold, ikke sant? Her i strøket er det bare små åkrer, som jeg ikke kjenner flatemålet på. Ingen lever av risdyrking alene. Rismarkene er som et lappeteppe, der hver «lapp» har hver sin eier. De fleste eier flere «lapper» på forskjellige steder. Mange eldre har gitt opp p.g.a. alderen.

  4. Borghild Friestad sier:

    Takk for svar. Har lese det høgt for han som lurde.

  5. Marit Pearl sier:

    Fine bilder og fin blogg.Morsomt å lærerikt *

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s