Å bli gammel i Japan

I Japan er det mange eldre mennesker. Her om dagen fikk vi høre på nyhetene at det er  mer enn 54.000 japanere som er over 100 år! På NHK var det en kveld et program om «super-eldre», d.v.s. om eldre som driver med friidrett. Han på 103 år hadde ingen jevnaldrende å konkurrere med, så han løp med den yngre garde i 80-90 åra. Da sønnen på 66 år løp 100 meter, stod faren og så på og gremmet seg over at han ikke løp fortere! En 93 år gammel dame spiser kjøtt til frokost hver dag og løper 100 meter i en fart som i hvert fall ikke jeg ville klare. Et artig program!

Men det fins også mange eldre japanere som er skrøpelige og ikke klarer å bo hjemme. Særlig på landsbygda, hvor mange eldre bor alene. Mange er krigsenker.  Sønnene måtte forlate landsbygda i ungdommen for å få seg utdannelse. Så fins det ikke jobber å komme tilbake til, og de slår seg ned der de får jobb, stifter familie og besøker  sjelden foreldrene (fordi de har lite fri). Så kommer dagen da de gamle ikke klarer seg uten hjelp lenger. Å flytte til sønnens lille byleilighet, langt fra vennekretsen, har svært få eldre lyst til. Eldste sønn kan heller ikke slutte i jobben for å flytte til landsbygda for å ta seg av gamle foreldre. Slik blir det behov for institusjoner for eldre. Bare i Nima – med under 5000 innbyggere – fins flere.

Japanere som utdanner seg til hjelpepleiere eller hjemmehjelp, er garantert jobb resten av livet! Mange her omkring utdanner seg til disse yrkene mens de jobber. D.v.s. at praksis i et visst antall år, noen kurs og lesing på egenhånd kvalifiserer til å ta eksamener og få lisens. Noen fortsetter og utdanner seg til care manager, et relativt nytt yrke som bygger på et tysk system.

IMG_4396 (Medium)En av medlemmene i Nima menighet er blind. Hun bor på institusjonen på bildet til venstre. Her bor bare blinde og svært svaksynte. Det fins bare en slik institusjon for eldre i hele fylket. Så de fleste beboerne bor langt hjemmefra.

Når turen tar ca. halvannen time hver vei, blir det dessverre ikke så mange besøk i året. For henne å komme til kirken er ikke mulig.

IMG_4393 (Medium)

Kiyoe Kusada er glad for besøk. Vi prater litt om løst og fast. Så leser jeg litt fra Bibelen, og vi ber sammen.

Det er ikke lett for henne å ha blindebibel på rommet. Den består av mange bind og ville tatt opp flere meter  hylleplass. De må bytte rom flere ganger i året, og da blir det mye å flytte på. Alle bor på rom med minst to personer. Da er det grenser for hvor mye plass hver av dem kan oppta.

IMG_4394 (Medium)Denne institusjonen er forholdsvis ny. Det er ganske pent der. På bildet til venstre ser du besøksrommet. Betjeningen er veldig hyggelig. Jeg blir alltid godt mottatt.

Men ser du den mørke «firkanten» til høyre i rommet? Hva tror du det er?

Et buddhistisk alter! På bildet under her kan du se det på nært hold.

IMG_4389 (Medium)

Vi satser på barne- og ungdomsarbeid. Og det er vel og bra! Men hver gang jeg besøker Kiyoe Kusada og ser dette alteret, lurer jeg på om vi som kirke gjør nok for de eldre. På grunn av ansvar om noe skjer utenfor institusjonen er det i Japan vanskelig å få tillatelse til å ta beboere med på noe. Dermed blir det også vanskelig for kristne beboere å komme seg til kirken.

Det må være stusselig for kristne japanere å bli gamle og havne som beboer på en institusjon hvis et slikt alter er det eneste religiøse punkt de har. Burde japanske kirker ha satset mer på å bygge kristne institusjoner for eldre – og blinde? Noen få steder i Japan  fins det. Misjonen har heller ingen strategi for å nå eldre – eller blinde. Mangler vi et punkt i strategien vår?

Vel, dette var bare et lite glimt og noen tanker fra en del av arbeidet mitt.

Jeg har ikke noe enkelt svar…

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Japansk samfunn, Nima menighet, Religioner i Japan og merket med . Bokmerk permalenken.

3 svar til Å bli gammel i Japan

  1. Truls Corneliussen sier:

    Hallo Kari
    Jeg følger deg på bloggen , og det er veldig gode innlegg du lager- interessant.
    Mht denne blinde damen og bibellesning; Finnes det ikke muligheter for bibel som lydbok på japansk?
    Det kan ikke erstatte dine personlige besøk ,men da kan hun høre mer og oftere om hun ønsker.
    mvh Truls Corneliussen

    • Kari Opperud sier:

      Takk for kommentar fra både Torgeir og Truls! Joda, det fins lydbøker og diverse muligheter for blinde. Før hadde jeg med kassetter av gudstjenestene i Nima til henne. Ikke alt kan skrives offentlig på en blogg… Mine tanker var ment litt som generelle tanker. I VJELK er det noen som jobber med saken. Oda menighet bruker f.eks. den gamle misjonærboligen til «Silver Service» hver onsdag. For en billig penge kan de eldre få seg lunsj og sosialt fellesskap. Menighetens bønnemøte er samme ettermiddag, så da kan de eldre kombinere med å delta på det. Oda menighet drømmer om å få til et større opplegg for eldre. I Aotani i Kobe har noen gått sammen (bl.a. konene til Ariki og Hashimoto), kjøpt et hus og begynt med et dagsenter for eldre. Men å skrive om alt dette følte jeg ble for langt og detaljert på min blogg, siden det er småglimt fra mitt arbeid og min hverdag jeg skriver om.

  2. Det er en kjempeinteressant og viktig problemstilling du presenterer her, Kari. I Norge har vi jo lang tradisjon for diakoni i form av institusjoner for eldre, selv om det politiske landskapet kanskje har gjort det vanskeligere å drive slikt den senere tid. Det vet jeg ikke nok om til å si for sikkert.

    Men uansett; Det hadde vært en kjempestor, viktig og flott tjeneste for kirken i Japan å drevet mer av dette. Jeg vet ikke hvilke krav og begrensninger staten legger, men om ikke annet så burde man kanksje tenkt enda mer på dagsentre og slike tilbud. Eldrebølgen er her jo for fullt.

    Det er viktig med ungdomsarbeid. De er framtiden, og en kirke vil ikke overleve (og dermed heller ikke disse institusjonene vi her drømmer om) dersom man ikke får rekruttert nye til kirka. Men det må kunne gå an å ha flere tanker i hodet på samme tid, og jobbe med en bred visjon som favner om både de yngre og de eldre.

    Dette er engasjerende, Kari. Flott å se bilder og lese en personlig historie om et tema jeg ofte behandler teoretisk.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s