Amazing Grace – amazing syltetøy

Etter et halvt års pause har vi endelig arrangert Amazing Grace i Nima menighet. I april ble det ingen rørte jordbær fordi jeg måtte dra til Norge i pappas begravelse. Så brakk jeg armen i juni. I september ble det for travelt. Men torsdag 24. oktober kom 7 damer for å lære å lage syltetøy av en høstfrukt som på japansk heter kaki og på engelsk persimmon (på norsk visstnok sharon).

IMG_4473 (Medium)

På bildet over ser du hvordan de ser ut. Vanligvis serveres denne frukten oppskåret i båter som de i plastboksen. (Japanere serverer alltid frukt oppskåret! Ingen gomler i seg hele runde epler!)

Noen år (gode frukt-år) har jeg fått så mye kaki av folk at jeg ikke har klart å spise unna. En gang for noen år siden kom jeg da på å lage syltetøy. Så har jeg servert kaki-syltetøy til japanere. Alle har blitt forskrekket over at det går an å lage syltetøy av denne frukten. Og alle har sagt: «men… det smaker jo herlig!» Amazing Grace-damene ville lære å lage dette syltetøyet. Nå er det akkurat sesong, og dermed ble pizza-laging utsatt til november.

IMG_4476 (Medium) Jeg satte alle damene i sving med å skrelle og skjære opp frukten. Så gikk det på omgang å røre i gryta. På bildet er det ikebana-læreren min, Tamie Kojima, som rører.

I Japan finner vi ikke certo eller jam i butikken, men jeg har funnet ut at noe som på japansk heter pekuchin (pektin) gjør samme nytten.

Denne frukten er veldig søt, så jeg bruker minimalt med sukker. Men det som har forskrekket japanere mest angående syltetøyet mitt, er at jeg har hatt kanel i. Det bremser litt på søtsmaken. Damene på Amazing Grace var dog ikke enig om at kanelsmak var best. Så vi delte i to kjeler (bildet under), slik at de kunne få den smaken de ønsket.

IMG_4472 (Medium)

Nam, nam… dette smaker godt!

IMG_4478 (Medium)          IMG_4480 (Medium)

IMG_4477 (Medium)Jeg hadde laget syltetøy på forhånd, for å ha noe å vise fram, og for at vi ikke skulle spise varmt syltetøy. Det vi laget ble fordelt i like store porsjoner som de fikk med seg hjem. Det kan jo være lurt å «smøre» familien litt, slik at det er ønskelig at mor i huset går i kirken…!

Å spise bare syltetøy er nå ikke så godt. Jeg bakte derfor anisboller på forhånd. D.v.s. at jeg spanderte en av mine anisposer fra Norge. «Disse bollene må du også ta bilde av til bloggen din, for maken til god gjærbakst har vi aldri smakt før!»  sa Kayoko Izumi (assistenten min) og holdt fram fatet til fotografering. Nå vil alle prøve å finne ut om anis kan kjøpes i Japan, for da vil de lære å bake anisboller.

IMG_4474 (Medium)Å lage syltetøy er litt uvanlig i Japan. Å lage kaki-syltetøy er veldig uvanlig. Amazing syltetøy! Noen mente jeg burde gå på et kontor i Oda og få patent på det…

Ellers er det jo min bønn at også bibelordet som serveres skal smake så godt at damene vil ønske å ta i mot Jesus som sin frelser! Det var nemlig bare en av de sju som hører Jesus til.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Nima menighet og merket med , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s