Siste mandagen i oktober var jeg igjen på fjelltur – i strålende vær. Denne turen gikk til Oe-Takayama (808 m.o.h.) – etter ønske fra Machiko Chigane, som aldri hadde vært der før. Vi forlot bilen på ca. 250 m.o.h.
Machiko Chigane ble pensjonist i april, og flyttet tilbake til barndomshjemmet i Omori – sølvgruvelandsbyen. I barndommen hørte hun om Jesus på barnemøter, som misjonærer fra NLM holdt på hjemstedet hennes. Hun er en av flere som ble frelst i Omori p.g.a. arbeidet deres. Da hun ble eldre, gikk hun i Oda menighet, men ble ikke døpt før hun ble student i Kansai-området. Machiko Shigane har vært både misjonær for Vest Japan Evangelisk Lutherske Kirke i Indonesia og arbeidet som evangelist i Japan. Faktisk har vi det til felles at vi begge har arbeidet i Kita Osaka og Tamashima menigheter.
Nå vil hun gjerne bli mer kjent i hjemtraktene, og har lyst å gå på fjellturer med meg – som er godt kjent i fjellene her omkring. Dette var vår første tur sammen.
Det er ganske bratt der vi gikk opp, så vi måtte bruke armene også (venstre bilde over). Vanligvis blir stien ryddet av bygdefolket i slutten av oktober. Men i år ble det forsinkelse p.g.a. alt regnværet. Derfor måtte vi noen steder smyge oss gjennom høyt pampas-grass på vei ned (høyre bilde 0ver).
Her er vi på toppen. Det er mange trær der. Høstfargene var ikke kommet til 800 meter enda…
Med ryggen til trærne er utsikten upåklagelig!
Nima i bakgrunnen på bildet over, og Sanbe-fjellet i bakgrunnen på bildet under.
Bilder av oss sammen ble tatt av en mann vi møtte på toppen – den eneste personen vi møtte på hele turen.
PS. Vi så bjørnespor flere steder, men fortsatte turen likevel. Regnet med at vår skravling ville skremme bjørnen, om det var en i nærheten.
