Julemøte for barn – og takknemlighetsgjeld

Tradisjonen tro arrangerte vi julemøte for barn første lørdag i desember. For å få tumleplass for barna til leker, leidde vi som vanlig rom på et slags grendehus.

IMG_4656 (Medium)         IMG_4680 (Medium)

 Juletre, advent-stake, diverse julepynt, høyttaler og key-board hadde vi med oss.

Barna sitter på gulvet.

IMG_4683 (Medium)

Jeg hadde andakt. Barna fulgte godt med!

IMG_4681 (Medium)

Utgangspunktet var Luk 2, 11 – som står skrevet på tavla.

IMG_4677 (Medium)

IMG_4655 (Medium)Pastor Yoshiteru Fukao spilte gitar til sangene. Han er pastor i Oda menighet, men har også pastoransvar i Nima. Kona, Mari, ledet hele møtet.

Et par damer fra Oda menighet hjalp til med trylling og andre leker.

IMG_4667 (Medium)IMG_4659 (Medium)

Hvert år deler vi ut brosjyrer utenfor barneskolen – etter tillatelse fra rektor. I år opplevde jeg noe som jeg aldri før har opplevd som misjonær i Japan.

Rektor kom kjørende en dag i slutten av november da jeg krysset veien mellom bank og postkontor. Hun stoppet, rullet ned vinduet og kom med mange takkens ord – igjen! – for den gratis minikonserten som mine to norske venninner gav skolen i juni (før konserten på Sandmuseet). Siden det nærmet seg jul, benyttet jeg anledningen til å spørre ( i stedet for å ringe senere) om det var greit å dele ut innbydelser til barnas julemøte utenfor skolen i år også. Vi fikk en samtale omtrent som dette:

«Er det ikke kaldt å stå ute og dele ut? Gi innbydelsene til meg, så kan vi dele ut til barna.» «Jammen går det an? Blir ikke det religion i skolen?» «Vår skole står i stor takknemlig-hetsgjeld til Ruteru (som folk kaller den lutherske kirken i Nima)! Det skulle bare mangle om vi ikke gjorde såpass igjen! Dessuten er jo Ruteru en del av Nima, akkurat som shinto-templene. Hvis noen skulle klage på det, skal jeg gi dem klar beskjed om hvor mye Ruteru har gjort for barna på vår skole. Det er ikke mange barn som får oppleve å møte på nært hold og lytte til profesjonelle musikere som dine venner. Vi kan aldri få takket nok! Det er jo heller ikke første gangen dine venner har betydd noe for skolen.»

Det var fristende å stå over to kalde ettermiddagstimer utenfor skolen noen dager før barnemøtet. Men jeg kom til at det kunne være lurt å vise ansikt overfor barna. Så  resultatet ble både utdeling ute og levering av innbydelser til skolen.

Så var vi veldig spente på om det denne gang ville komme så mange at de 50 posene vi hadde forberedt ikke ville bli nok. Men det kom 28 barn. Antageligvis var mange opptatt med andre ting den dagen…(?)

Takk til Hild Sagafos og Irene Trønnes Strøm for hjelp til juleforberedelser i juni! Takk også til mine danske venner, Ebbe og Lisbet Kaas, som i 2011 gav 5. og 6. klasse et unikt møte med Danmark! Jeg er heldig som har slike venner, som både ber for meg og bokstavelig talt hjelper meg i arbeidet!

En annen dag var jeg innom skolen for å takke rektor for hjelpen. Som takk hadde jeg med meg en innbydelse til julefesten om kvelden 25. desember. Hun var ikke til stede. Men en smilende inspektør bukket og takket for konserten – igjen! – og insisterte på at jeg måtte komme inn på lærerrommet og få en kopp kaffe. (Jeg fikk heldigvis te…) Dermed fikk jeg en sjanse til å gi innbydelse til alle lærerne! Så jeg gikk i bilen og hentet alle innbydelsene jeg hadde der… Vi fikk en koselig prat. Nå er jeg spent på om noen av lærerne kommer…

Joda, Ruteru hører til i Nima! Det er jeg takknemlig for!

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Nima menighet og merket med , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s