Sølvbutikken

I sølvgruvelandsbyen Omori – Iwami Ginzan – fins det en butikk som selger smykker og forskjellig i sølv.

IMG_4971 (Medium)          IMG_4969 (Medium)

Der er mye fint å velge i. Gjestene mine liker å stikke innom. Noen handler også.

IMG_4965 (Medium)          IMG_4964 (Medium)

IMG_4966 (Medium)    IMG_4963 (Medium)

Her er et lite utvalg.

Mye er laget av eieren, mens noe er laget andre steder.

Det går også an å få kjøpt kopi av sølvpenger som ble brukt i gamle dager – d.v.s. for flere hundre år siden. Den til venstre under er i samme størrelse som ble brukt da. Ved betaling, ble det klippet av en bit. Bitens størrelse var «prisen».

IMG_4968 (Medium)

Sølvbutikken drives av Hiroko Utsunomiya. (Hun har faktisk to sølvbutikker.)

IMG_4962 (Medium)

Denne damen er faktisk en del av Oda menighets historie. Det var nemlig faren hennes som kontaktet Norsk Luthersk Misjonssamband med bønn om å sende misjonærer til hans hjemby, Oda.

I 1951 flyttet to enslige misjonærer, Petra Jaabæk og Dagny Drivstuen, inn hos familien hennes for å starte nybrottsarbeid. Da var Hiroko bare ei lita jente, men hun husker det godt. Faren hennes, doktor Yamashiro, hadde blitt kristen i studietiden. Da han flyttet tilbake til hjembyen sin for å arbeide som lege, kom han visstnok litt på avstand fra troen. Det var nemlig ingen kirke i Oda. Men da en av døtrene hans døde, ble det en oppvekker. Hun snakket om Jesus, som hun så komme henne i møte før hun sovnet inn.  Det ble startet  husmøter hos familien Yamashiro. Men han ønsket seg en kirke i Oda. Sammen med Gabriel Eikli (første misjonær i Japan og daværende leder for japan-misjonærene) og Tormod Vågen,  (generalsekretær den gang) ble kirketomta valgt. Det fortelles at de stod på en tempelhøyde, der det er et shinto-tempel, og speidet utover rismarkene. Så bøyde de kne der og bad Gud om visdom til å starte opp og få en tomt. (I dag er det ikke rismarker rundt kirken, men et «nær-stasjonen-strøk».)

Oda menighet har på mange måter vært en blomstrende menighet. I 1955 ble det startet barnehage også. Men den ble nedlagt i 2002 p.g.a. synkende barnetall i Oda. I stedet drives det skolefritidsordning. Der er det visstnok venteliste for å få plass… På landet arbeider nemlig de aller, aller fleste mødre.

I gruvelandsbyen ble det startet møter i et leid lokale. Men mange andre steder i distriktet rundt Oda ble det startet husmøter.  I Nima var det husmøter hos flere troende, og disse husmøtene er opprinnelsen til Nima menighet!

Hiroko er dessverre ikke aktiv i Oda menighet i dag. Men hun har gitt tillatelse til å publisere bilder og fortelle litt om familien på bloggen. Et bønneemne?

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Kirke- og kristenliv i Japan, Severdigheter i Shimane og merket med , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s