I min første misjonærperiode i Japan (1980-85) bodde og arbeidet jeg i Osaka (etter to års språkskole). Det meste av uka var jeg i Kita Osaka menighet (midt inne i byen), men fra søndag ettermiddag til tirsdag kveld var jeg på prekeplassen i Taishi, i utkanten av byfylket Osaka (Osaka fu).
I midten av februar i år ble jeg invitert dit som gjestetaler. Det var spennende å komme tilbake på gamle trakter! Skjønt gamle trakter… Menigheten holder til et annet sted enn der jeg var 1982-85. De har derfor også skiftet navn. Før var navnet Taishi, nå heter det Kanan lutherske kirke.
Kirken var opprinnelig et vanlig privathus. Tidligere leide menigheten huset ved siden av (til venstre for kirken). Eieren der ønsket ikke å selge huset. Men en dag kom eieren av nabohuset og tilbød sitt hus til salgs. Menigheten så det som en gave fra Herren – og kjøpte. Hagen er fjernet, slik at det blir plass til å parkere biler.
Inne er flere mindre rom blitt gjort om til kirkerom. Jeg syntes det var ganske stilig!
Innvielsen av dette kirkebygget skjedde 25. april 2010.
Pastor Kawa på talerstolen
Fellesbilde hører med i Japan (noen var allerede dratt hjem).
I et rom ved siden av spiste vi lunsj sammen. Menyen var en pakke til hver med maki-sushi og sjøgrass-suppe (wakame). Et fat med inari-sushi og ett med eplerbiter ble sendt rundt. Til slik mat – om vinteren i hvert fall – drikkes varm japansk te. Det ble også servert kaffe, vanlig te og kaker, som vi nøt mens vi delte minner fra «gamle dager». Jeg ble bedt om å fortelle fra min tid der.
Ekteparet Kan måtte dessverre skynde seg hjem uten å spise. Men de ville gjerne la seg fotografere til bloggen – for på den måten å sende en liten hilsen og takk til alle misjonærene som har arbeidet i Kanan.
I det hele tatt var alle opptatt av at jeg måtte ta med meg hilsener til misjonsfolket i Norge og takke for forbønn når jeg forlater Japan til sommeren og fra høsten av skal reise i misjonen. De ønsket også å sende med takk for tjenesten til familiene Haugen, Ueland og Østebø, som alle har bodd og arbeidet i Kanan menighet.
Det snødde dagen før jeg skulle komme. Snø i Osaka er veldig uvanlig, så det hadde visst vært litt kaos. På søndag ettermiddag var det fortsatt en liten snøklatt igjen utenfor kirken. Men på toppen av Kongo-fjellet i nærheten var det fortsatt helt hvitt.
Det er ikke lett å være borte fra Nima menighet på en søndag. Det koster å invitere gjeste-taler. Men alle var enige i at Kanan burde få besøk av meg. Så det endte med at jeg drog dit på en søndag da ansvarlig prest i Nima, Fukao, likevel skulle komme. For min egen del, var det inspirerende å komme tilbake til et sted jeg har arbeidet før og se hva Herren har gjort i mellomtiden!
Så koselig å se og lese dette! «Natsukashi»!! Mange gode minner derfra.
Mvh Lars og Torill