Taishi – før og nå

Som nevnt i forrige innlegg, var jeg gjestetaler i Kanan menighet i midten av februar. Menigheten kaller seg nå Kanan. Men opprinnelig var samlingene i huset på bildet under. Da var navnet Taishi lutherske kirke. Etter gudstjenesten i Kita Osaka drog vi med bil til Taishi – prekeplassen – for å ha gudstjeneste der klokka 15. Vi spiste obento i bilen. Så   ble jeg værende igjen fram til tirsdags kveld og hadde engelskklasser m.m.

Den gang så det riktignok ikke like fint ut… Trapp opp til annen etasje var på utsiden.

IMG_5023 (Medium)

Historien bak dette bygget er ganske spesiell!

En dag dukket en eldre dame, Kiyo Imagawa, opp på gudstjenesten i Kita Osaka menighet. Hun fortalte daværende prest, Shigeru Masaki, at hun på tomta til barndoms-hjemmet sitt med sparepengene sine hadde fått bygget et nytt hus som kunne brukes som kirke. Selv bodde hun på ett lite rom i første etasje. Det meste av arealet på bakkeplan var nemlig avsatt til parkeringsplass. Men mer enn en bil var det ikke plass til. I årevis hadde  Kiyo Imagawa drevet søndagsskole, men nå ønsket hun å gi bort alt til en menighet som var villig til å drive kristent arbeid der. Betingelsen var at hun fikk bo på rommet sitt resten av livet. Både Masaki og menigheten tente på ideen. Så kontaktet de misjonen om å få en misjonær, og det ble meg – fra høsten 1982 til sommeren 1985.

I min  tid var det drueranker og rismarker på andre siden av veien. Veien var også mye smalere.

IMG_5024 (Medium)         IMG_5025 (Medium)

IMG_5031 (Medium)I bakgrunnen på bildet til venstre skimtes universitetet, som på folkemunne kalles Osaka Gedai. Det var der jeg møtte Maekawa, som jeg skrev om i innlegget «Jul i Japan = spennende!» Kanan lutherske kirke befinner seg på andre siden av universitetet.

Hva brukes så dette bygget til nå?

Jo, det er blitt til en liten bedrift som gir arbeidsplass til funksjonshemmede. Med andre ord, her har vi VJELKs diakoniprosjekt: Imagawa Kobo.

Hva driver de på med i Imagawa Kobo?

Bli med inn og se!

IMG_5038 (Medium)

IMG_5035 (Medium)

IMG_5033 (Medium)I 1.etasje lages det kort av melkekartonger. Metoden ligner litt på å lage washi – japansk papir – som jeg har skrevet om tidligere. Her lages julekort, påskekort, gratulasjonskort. Enkle kort og doble kort. Dessuten kalendere. Jeg har også bestilt mine visittkort der.

Jeg ville tro at medlemmene i alle menigheter i VJELK  er gode kunder. Mange av oss sender også våre melke- og juskartonger dit.

Mannen til venstre er pastor Hisashi Kawa. Han og kona fikk kall av Gud til å gjøre noe for funksjons-hemmede. De har også utdannelse den veien. Ja, det var i studietiden de ble kjent med hverandre. Hun var prestedatter (Sugitani), han var ikke kristen. Hun fikk ham med seg til Kita Osaka menighet, der han ble døpt. Han fikk på en måte et dobbeltkall. Etter bibelskolen begynte han på det teologiske seminaret i Kobe. Nå deler han tiden mellom pastortjeneste i Kanan menighet og dette diakonale arbeidet i Taishi. Kona, Michiko, er også medarbeider.

Dagen starter med andakt, bønn, dagsplanlegging og en kaffekopp i 2. etasje (under).

Det var dette rommet i 2. etasje som var kirkerom i min tid. Her hadde jeg flere engelsk-klasser. Jeg overnattet i et rom bakenfor (dør bak på høyre bilde under her). I skapet hadde jeg liggende sovepose, pute, tannbørste og tannkrem o.l. I kjøleskapet hadde jeg stående elementære ting som for eksempel margarin og syltetøy. I den tida var det ikke supermarked i nærheten, så jeg hadde med meg brød, pålegg, frukt, grønnsaker o.l.  hjemmefra hver uke. Så spiste jeg middag i kantinen på universitetet.

IMG_5027 (Medium)          IMG_5028 (Medium)

Michiko er den som designer kortene. Hun er flink til å tegne. Dessuten tar hun seg av kontorarbeid m.m. For tiden er to funksjonshemmede i arbeid. Men den andre var ikke der den mandags morgenen jeg var innom før togturen tilbake til Nima.

IMG_5030 (Medium)Jeg rakk en liten spasertur i nabolaget også før jeg drog til stasjonen. Jeg dristet meg til å ringte på ved to porter. Fru Tsuda, damen på bildet ble ikke lite over-rasket over å se meg. Vi hadde ikke truffet hverandre siden 1985!

Hennes to barn kom til engelskklasse hos meg. Siden startet vi bakeklasse hjemme hos henne. Der under-viste Elsa Grønning i baking, og jeg hadde andakt. På bildet er hun sammen med to av barnebarna.

Dessverre er det ingen av engelskklassebarna eller bakedamene som har kontakt med kirken nå.

IMG_5015 (Medium)

Ekteparet Kawa har to døtre. Hennes mor, Toshiko Sugitani, bor sammen med dem.

Søndags kveld var både Kazuya. (Se innlegget: «Fosteret som fikk leve».) og jeg bedt på middag hjemme hos dem. Vi spiste nabe. En japansk gryterett, der maten blir kokt på bordet mens vi spiser.

IMG_5014 (Medium) Oppi gryta var det mange slags grønnsaker, sopp, tofu, og torskeskiver. Veldig godt!

IMG_5016 (Medium)Vi for-syner oss fra gryta og spiser fra små-boller.

Ekteparet Kawa gjør en flott innsats i Guds rike! Veldig koselige folk! Og bestemor Sugitani (tidligere preste-kone i Tottori) er en kjempegod støtte for dem og  barna!

Ta familien Kawa og arbeidet deres med på bønnelista!

PS. Jeg må avslutte her på samme måte som i forrige innlegg:

Det var virkelig spennende og inspirerende å komme tilbake til et sted jeg har arbeidet før og få se hva Herren har gjort i årenes løp!

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Kirke- og kristenliv i Japan, Mat i Japan og merket med , , , . Bokmerk permalenken.

Ett svar til Taishi – før og nå

  1. Torill E. Haugen sier:

    Takk for turen til Taishi, Kari! Så flott! Ja, dette ble i Imagawas ånd.
    Torill

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s