Barnehagebesøk

En av mine engelskelever på tirsdags kveldene, Reiko Yamamoto, arbeider i en barnehage i Oda.

IMG_5117 (Medium)

Flere år på rad har jeg vært invitert dit for å ha «time» med barna. De vil gjerne at barna skal få litt internasjonal erfaring ved å møte en utlending og lære bittelite grann engelsk.

Da jeg 27. februar var på besøk i Soai Hoikuen, fikk jeg lov å fotografere (med litt forsiktighet) til bloggen min.

IMG_5096 (Medium)Jeg lærer dem en enkel engelsk sang. Ved hjelp av tegninger lærer de noen ord som er lette å huske – etterpå samme bilder med   farger. Ved å lære å adlyde «walk, run, jump, stop, o.s.v. får de bevege seg litt (bildet til høyre).

Har jeg de samme barna to ganger i året, bruker jeg den andre «timen» til å fortelle litt fra «landet mitt» – etter å ha repetert litt av engelsken fra forrige gang. Jeg har spart på en del Norges-kalendere og Nord-Tromskalendere, som jeg har fått til jul i åras løp. Barna blir delt i grupper og får bla i hver sin kalender. Det er kjempepopulært – som du kanskje skjønner av bildene under her. Han som ikke får sett, er riktig lei seg…! Det er særlig nordlysbildene som er populære. Barna vet godt hva det er! Men også midnattsol og vintermørke fascinerer.  At det ikke fins apekatter i Norge – unntatt i dyrehagen – synes de er rart! At det ikke er giraffer og elefanter i landet mitt, synes de er mer forståelig…

IMG_5102 (Medium)          IMG_5100 (Medium)

I desember da jeg var der, ble de så forskrekket over at det fins ordentlige reinsdyr i landet mitt, og at jeg hadde kjørt med reinsdyr og slede (i Kautokeino en påske). Så en liten pjokk lurte på om jeg hadde fløyet over himmelen. Da lovte jeg å ta med bilder av reinsdyr neste gang. Under her er to av bildene – fra E6  ytterst i Langfjorden i Finnmark. Ungene brølte av begeistring – omtrent som når det blir skutt mål på Ullevål under cup-finalen.

IMG_0445 (Medium)          IMG_0454 (Medium)

Når jeg sier ja til slikt, er det for å gi litt bidrag som volontør til samfunnet (i likhet med andre), og ikke gjemme meg bak travelhet  i kirken. Denne barnehagen er naboen til Oda lutherske kirke. Prestekona, Mari Fukao, er ofte vikar i denne barnehagen. Sammen kan vi fungere som kontaktpunkter til kirken. De fleste ansatte kommer for eksempel på Oda menighets basar. Mange av barna har eldre søsken på skolefridtids-ordningen som Oda kirke driver, og begynner der selv når de kommer i skolealder. Ellers er det jo hyggelig å kunne gjøre noe for engelskeleven min – siden 2002 – som har to sønner som er døpt i Nima menighet.

Det fins to sorter barnehager i Japan. Yochien er for hvem som helst i førskolealder, en slags førskole. Den skal være pedagogisk, og har ikke lange dager. Hoikuen er for barn av arbeidende mødre. Uten jobb utenfor hjemmet får du ikke ha barna dine der. Der er de minste babyer. Det blir servert varm lunsj. Etterpå er det tid for ettermiddagslur. Barna blir levert før arbeidstid og kan hentes nokså sent på kvelden. De som arbeider der har dermed litt skiftordning. Barna kan også være der på lørdager, og det er ikke «skoleferie».

La meg vise dere litt mer rundt i Soai Hoikuen.

IMG_5109 (Medium)          IMG_5112 (Medium)

Små barn i Japan lærer tidlig å sette skotøy pent i skohyller ved inngangen. På toalettet står do-tøfler også pent på rekke og rad. I denne barnehagen er det varme i gulvet. Barna går barbeint.

IMG_5140 (Medium)          IMG_5121 (Medium)

IMG_5139 (Medium) Her er det ikke uniformer. Japanske barn er også glad i Thomas-tog. Spisepinner i boks has med hjemmefra.

IMG_5138 (Medium)

Hver aldergruppe har sitt rom. De har morsomme navn, som f.eks. Raketten, flyet m.m.

IMG_5107 (Medium)           IMG_5106 (Medium)

Hvert barn har sin hylle til sakene sine.

IMG_5122 (Medium)

Midt på dagen er det varm lunsj. Barna spiser ved små bord i grupper. Jeg spiser alltid sammen med dem når jeg er der. Det er stor stas å ha meg ved bordet sitt. Men først må barna vaske hendene sine. De har hvert sitt håndkle (hjemmefra) med navn på fint hengende på stativ. Etterpå stiller barna opp for å få mat.

IMG_5133 (Medium) IMG_5128 (Medium)

De må forsyne seg selv, og lærer dermed å ikke ta for mye på om gangen. Før hadde de med ris hjemmefra. Men travle mødre nå til dags vil visstnok heller betale mer for maten og slippe å koke ris til barna hver morgen.

IMG_5118 (Medium)          IMG_5129 (Medium)

IMG_5135 (Medium)IMG_5123 (Medium)

Før barna begynner å spise, er det dagens ledergruppe som sier noen ord om hvordan man oppfører seg under måltidet. De spør også i kor om alle er klare til å spise. Hvis noen barn er litt urolige, gjentar de helt til alle er klare. Til slutt sier alle i kor:  itadakimasu. Jeg er alltid imponert over hvor gode bordmanerer barna har. De er også veldig stille og rolig mens de spiser.

Klasseansvarlig lærer tar ris i risbollene. Det blir ikke overlatt til barna. Forkle har barne-hagelærere på hele dagen.

 IMG_5125 (Medium)             IMG_5141 (Medium)

IMG_5142 (Medium)Denne barnehagen er i sentrum av Oda og har ikke mye uteareal. Men de har et basseng (under blå presenning) som er flittig brukt i sommervarmen.

Noen ganger går de på tur.

Ellers har de aktiviteter i takt med kalenderen. Da jeg var der, var det rett før Hinamatsuri (3. mars). Derfor var det pyntet med en dokkeoppsats ved inngangen, og barna hadde laget sine egne dokker i papir, som var hengt opp på veggene.

IMG_5111 (Medium)

IMG_5113 (Medium)

IMG_5114 (Medium)

Mitt inntrykk er at barna trives godt i denne barnehagen!

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Japansk samfunn, Mat i Japan og merket med , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s