I mars i fjor drog jeg til Nikko for å delta på JEMAs årlige samling for kvinnelige misjonærer i Japan. Det gav mersmak!!! Så jeg meldte meg på igjen i år. Vi var på samme sted som i fjor: Nikko Olive no Sato – fra 5. til 7. mars.
Denne gangen deltok også Ruth Boganes Urstad fra NLM. Hun bor i Kobe. Vi treffes veldig sjelden fordi vi bor så langt fra hverandre. Familien Urstad har dessuten bodd i Norge de siste ti åra. Derfor var det veldig kjekt å dele rom og ha god tid til litt norsk fellesskap også midt oppi det internasjonale.
Årets tema var Called not driven. Utgangspunkt: Ef 2,10.
Taleren kom helt fra Tyskland: Anita Langemann. Hun er bibelskolelærer, men har også misjonærerfaring fra Filippinene. Vi hadde også fire veiledere/ sjelesørgere fra California med oss.
Nærmere 100 damer deltok – i forskjellige aldre. Noen gifte, noen enslige. De fleste var amerikanere, men der var også misjonærer fra Canada, Australia, Tyskland og Sveits. Dessuten noen japanere. Ruth og jeg var de eneste norske, men en svenske og en finne var også blant deltagerne. Alt foregikk på engelsk.
Det er godt å få litt påfyll!!! Kjekt å delta i en større sammenheng av og til! I NLM får vi Japan-misjonærer støtte til å delta på ett kurs, retreat e.l. i året. Da får vi dekket reise-penger og halve oppholdet. Jeg føler stor takk til NLM for denne turen!
Jeg var nok den av deltagerne som kom mest langveis fra. Bil til flyplassen i Izumo, fly til Tokyo, tog gjennom Tokyo ((Haneda flyplass – Asakusa) og tog fra Asakusa til Nikko. På stasjonen der ble vi hentet. Regnet ut at jeg brukte 9 timer fra dør til dør på hjemveien.
På vei til Nikko møtte jeg to japanske venner i Tokyo: f.v. Eiko Sato og Ayako Takeda.
Vi ruslet litt rundt i Asakusa etter å ha spist lunsj sammen. Disse to ble jeg kjent med i Oslo da jeg bodde der under hjemme-oppholdet 1997-2001. Eiko Sato ble faktisk døpt i Oslo – i det japanske gudstjenestefellesskapet som hadde samlinger i Mortensrud frikirke. Disse damene ber for meg og arbeidet mitt i Nima. De har også besøkt meg i Nima. Det er koselig å treffes igjen, og dette var en gylden anledning!
PS Siden jeg skrev en del om Nikko Olive no Sato i fjor, gjentar jeg ikke nå. Klikk heller på stikkord.
Kari i Japan 