40 års jubileum i Tamashima menighet

Endelig skal det bli litt blogg-«nytt». Jeg er stort sett utpakket i Drammen. Dette innlegget var halvferdig i Japan. Jeg vil gjerne dele med dere inntrykk fra 40 års jubileet i Tamashima menighet.

8. juni var jeg gjestetaler på jubileumsgudstjenesten i Tamashima menighet. I år er det 40 år siden familien Solheim startet nybrottsarbeid der med utgangspunkt i den kristne familien Hirai. Jeg overnattet hos dem fra lørdag til mandag.

IMG_5992 (Medium)

I de dager lånte menigheten et nedlagt tannlegekontor, som fungerte som kirke. I min tid  ( 1986 – 1992) ble det kjøpt tomt og bygget kirke. Bygget ble innviet 10. oktober 1991.

IMG_6012 (Medium)

Jeg var den første som bodde i kirkens 2. etasje. På den tiden var kirken bare omgitt av risåkrer. Nå er det nesten ingen åkrer igjen. Kirken er blitt omgitt av små blokker, der det særlig bor mange studenter.

IMG_6013 (Medium)

Det var fullt hus på jubileumsgudstjenesten.

IMG_6001 (Medium)

IMG_5999 (Medium)          IMG_5998 (Medium)

Det var stort å skue utover forsamlingen fra talerstolen. En stor oppmuntring å se hvordan menigheten har vokst siden 1992. Gud gir vekst!

IMG_5997 (Medium)

Etterpå var det lunsj, kaffe og kaker. Alle fikk komme med en hilsen.

En av deltagerne – babyen på bildet under – er sønn av ei som bare var et par år gammel da jeg kom til Tamashima. Moren husker enda hva vi lekte da hun var liten.

IMG_6010 (Medium)          IMG_6009 (Medium)

De bildene hvor jeg er med, er tatt av pastor Igi.

 IMG_5993 (Medium)         IMG_6022 (Medium)

IMG_6021 (Medium)Ikke alle hadde anledning  – eller mot – til å komme i kirken på søndagen. Men ekteparet Hirai har løsning for sånt. Det går jo an å be folk hjem til seg: «Kom og treff Operudo-sensei og smak på kaken hun har med til oss!» Så ble det en mandags formiddag, der også  pastor Igi og kona var bedt, med god mat (ikke bare kaka mi), og naturlige vitnesbyrd om hvor godt det er å høre Jesus til! Og gjesten innrømte at han tenkte på akkurat det ettersom årene gikk, for etter hvert er han blitt den eneste i familien som ikke er døpt!

Jeg kjørte hjem til Nima full av takk til Herren Jesus! Han fortsetter arbeidet på det stedet jeg forlater etter endt periode. Det ble en påminnelse om å huske det når jeg skulle forlate Nima to uker etterpå…

¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤

PS. Jeg har fortsatt flere ting jeg ikke har hatt tid til å publisere. Heretter vil jeg prøve å få det gjort.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Kirke- og kristenliv i Japan og merket med , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s