Vi har startet på et nytt år. I Japan er det ikke noe fyrverkeri på nyttårsaften. Jeg hadde en rolig kveld for meg selv, der jeg tenkte på prekenen i kirken 1. nyttårsdag. Tekstene var fra Fork 3,1-11 og Luk 12,22-34. Temaet var om ikke å bekymre seg. Når man selv er predikant, er det vanskelig å ta bilder under gudstjenesten. Men her er noen bilder fra samlingen etterpå.
Første nyttårsdag er en dag der frammøtet i de fleste japanske kirker avviker fra vanlige søndager. Det skyldes både at mange får familiebesøk som de tar med i kirken, og at noen av de «vanlige» ikke kommer fordi de har huset fullt og ikke kan komme fra. I by-kirkene har du dem som selv er bortreist, fordi de skal besøke foreldre og besteforeldre i andre deler av landet.
I Ako kirke var det mange tilreisende familiemedlemmer som ble med i kirken. Ekstra mange stoppet igjen etter gudstjenesten for å nyte litt nyttårsmat, så et ekstra bord ble satt inn.
Men hvorfor ser alle samme vei og ler?
Jo, en sjelden gjest kom innom. Yu-chan heter han, og hadde pyntet seg for anledningen.
Nishiyama er buktaler. De snakket sammen om nyttår.
Nyttårsmat i kirken: rød bønnesuppe med mochi (myke risboller) oppi. Nam, nam!!!
GODT NYTT ÅR!
Hei Sigrid!
Takk for to kommentarer! Hyggelig å høre at du liker å følge med på bloggen min. Godt nyttår til deg og dine!
Veldig hyggelig å følge med på det du opplever. Godt nyttår! Hører gjerne fra deg hvis det er noe spesielt du vil vi skal huske på. Har ansvar for misjonsinnslag i misjonslaget, og denne måneden er det Japan. Hilsen Gerda Solerød
Takk for respons, Gerda! Hils så masse til de andre på Gimle også. Ikke alle bønneemner egner seg i en såpass offentlig sak som en blogg. Nå må jeg snart få skrevet «julebrev». Da kan jeg være mer konkret. Men oppstart av engelskklasser i april (nytt skoleår), at nabolagets barn og voksne kommer – det er absolutt et bønneemne som jeg kan nevne her.