Årsmøte i menigheten

Hvert år i slutten av januar eller første søndag i februar er det årsmøte i menighetene i Vest Japan Evangelisk Lutherske Kirke (VJELK). Siden pastor Ueda har ansvar for to menigheter, må vi ha årsmøte hver vår søndag. Årsmøtet i Ako menighet ble dermed avholdt i februar.

IMG_0869 (Medium)

Årsmøtet gikk av stabelen etter gudstjenesten og en rask lunsj. Kirkerommet ble ommøblert.

IMG_0868 (Medium)          IMG_0871 (Medium)

IMG_0872 (Medium)        Eldste, Katsutani (t.h.), leder årsmøtet.

Kasereren gjør rede for regnskap og budsjett. Referat blir skrevet.

De fleste deltok aktivt i samtalen om arbeidet. Flere hører litt dårlig, så vi er begynt å bli påpasselige med å bruke mikrofon.

Til årsmøtet blir det hvert år distribuert et hefte med årsmeldinger. Forsiden har jeg laget. Nå til dags er det ikke vanskelig å være utlending. Vi har jo PC!

IMG_0966 (Medium)

Som tema-vers for 2016 har vi valgt Rom 15,13:

Må håpets Gud fylle dere med all glede og fred i troen, så dere kan bli rike på håp ved Den hellige ånds kraft.

Vi ønsker å være «en kirke som deler gleden med andre». D.v.s. gleden i Kristus.

For et par uker siden kom forresten en dame til gudstjenesten for første gang, invitert av en venninne som er medlem. Etterpå skrev hun takkebrev adressert til alle i menig-heten. Der beskrev damen hvor stort inntrykk det gjorde på henne at alle hadde ansikt som viste glede og fred. «Jeg har lyst å komme flere ganger til kirken deres.» skrev hun. Be for denne damen!

En koreansk dame gift med en japaner ringte kirken en dag i slutten av januar og spurte om å få komme til samtale. Det viste seg at hun hittil hadde reist helt til Himeji for å gå på gudstjeneste i en koreansk-talende menighet. Men mannen synes det er for langt å reise, føler seg litt utenfor fordi alt foregår på koreansk, og er derfor sjelden med henne dit. Så lurte hun på om de kunne komme til vår menighet, som bare er et par km fra hjemmet deres. «Selvfølgelig er dere velkomne til oss!» svarte jeg. Hun var spent på om mannen ville være med. Hun sonderte nemlig terrenget uten å rådføre seg med ham. Vi bad sammen for mannen. Så kom de begge to følgende søndag! Og har fortsatt å komme! Vi nesten glemmer at de er nye… De stiller jo til og med opp på storrengjøring – som gamle trofaste medlemmer! Mannen hører litt dårlig, men det gjør flere andre i menigheten også. Så muligens føler han seg hjemme nettopp derfor (?). Han er nærmest blitt kompis med eldste Katsutani, som er en av dem som trenger høreapparat. En dag hadde denne mannen kommentert til kona si noe om at det var så lyst (akarui) i Ako lutherske kirke. Hun svarte at det er ikke så rart med store vinduer uten gardiner. Men da lo han og svarte at han hadde ment ansikter og atmosfæren i menigheten. Dette var hans indirekte måte å fortelle kona at trives hos oss. Ja, ja, også en koreaner kan misforstå japansk etter å ha bodd her i ca. 20 år! Be for disse to også!

Be også for engelskklassene som skal startes i april – at møtet med kirken i Ako må vise vei til Han som kan gi fred og glede til alle hjerter!

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Ako lutherske kirke, Kirke- og kristenliv i Japan og merket med . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s