En spesiell dåpsdag

Søndag 27. november deltok jeg på en veldig spesiell dåp!

Det var nesten som barnedåp, skjønt «dåpsbarnet» fyller snart 86 år.

img_2698-medium Dåpen skjedde i besøksrommet på avdelingen for eldre demente på et sykehus i Ako.

For å unngå å forklare pleierne om dåp og kanskje få et nei, hadde vi med vann på flaske. «Døpefonten» var en medbrakt glassbolle fra kirken.

Det hele gikk diskret for seg – uten preken og sang. Men da pastor Ueda spurte kvinnen om hun trodde på Jesus, var svaret et tydelig ja. «Har du lyst å bli døpt?» spurte pastor Ueda videre. «Å, ja!» svarte «dåpsbarnet» med tårer i øynene. Etterpå takket hun – fortsatt med tårer i øynene.

img_2700-medium          img_2703-medium

Det var sønnen, Tominaga-san (t.v.), som en dag i fjor spurte meg om det gikk an for en dement person å bli døpt. Han selv sliter psykisk, og får ofte angst og dårlig nattesøvn. Det tynget ham veldig at han selv tilhører Jesus og har evige liv hos Herren i vente, mens moren hans ikke var på samme vei.

Pastor Ueda og jeg var enige: vi kunne ha «mammadåp», nesten som barnedåp, der sønnen «bærer» moren til Jesus. Menighetsrådet godkjente også planlegging av en slik dåp. Men vi ville ikke helt overkjøre moren eller gå for raskt fram.

I løpet av året som er gått, har jeg vært på noen sykebesøk med sønnen og hatt med bibelbilder og fortalt om Jesus. Hun blir alltid så glad og takker hjertelig. «Skal jeg be for deg?» spør jeg alltid til slutt. «Ja, tusen takk!» svarer hun alltid og får tårer i øynene. Pastor og eldste har også vært på besøk. Vi vet ikke helt sikkert om hun gjenkjenner oss for hver gang, men hun viser alltid stor glede over å få besøk.

img_2701-medium

img_2706-mediumTil stede ved dåpen var bare sønnen, presten, eldste i Ako menighet, Katsutani, og jeg.

Tominaga-san, sønnen, var nok svært lykkelig og rørt, for tårene trillet hos ham også under dåpen. Nå kan han hvile i Jesu løfte om frelse i dåpen, at moren er frelst.

Moren vil nok aldri kunne komme til kirken. Men røveren på korset fikk ikke deltatt på gudstjenester han heller. Han fikk «direkte tilgang» til paradis!

Moren kan ikke ta vare på «diplomet» hun fikk den dagen (som jeg holder i hendene på bildet over). Det er en slags dåpsattest. Sønnen tok det med seg hjem. Vanligvis gir menigheten en gave til den som blir døpt. Men for denne moren er det umulig å ta vare på sangbok, bibel eller annet lesestoff på sykehuset. Blomster er heller ikke tillatt. «Det viktigste er at mamma er blitt et Guds barn,» kommenterte sønnen.

En gang sa Jesus da noen mødre kom med barna sine til ham: «La de små barn komme til meg. Hindre dem ikke…» I vår situasjon, der en sønn ønsket å føre moren sin til Jesus, følte vi at det var rett å tenke: «La moren komme til Jesus. Hindre henne ikke…» Vi snakket litt med moren om at «nå er du blitt en del av Guds familie», og om himmelen som venter den dagen hun dør. Igjen smilte hun bredt. Mens tårene rant, sa hun takk, takk gjentatte ganger.

Hva er tro? Da moren til Tominaga-san ble døpt, tente jeg: frelse er virkelig bare av nåde, og troen en gave! Damen kunne ikke bidra med noe selv. Hun kan sikkert ikke forklare noe om korset og oppstandelsen. Kanskje har hun allerede glemt hva som skjedde om ettermiddagen 27. november…? Selv om vi vanligvis har dåpsundervisning før noen blir døpt i Japan, står det ingenting i Bibelen om at man må bestå en teoretisk prøve for å bli kvalifisert til å bli døpt. Vi som var til stede ved dåpen, tror at moren til Tominaga-san ble et Guds barn den dagen!

Tominaga-san ble døpt i Ako menighet i 2012. Som sagt, sliter han litt psykisk. Derfor orker han noen ganger ikke å komme til kirken på søndager, d.v.s. at han inni mellom ikke orker å være sammen med mange mennesker på en gang. Men Tominaga-san har funnet gleden i å lytte til de kristne radiosendingene, Lys til hjertene, som VJELK driver med støtte også fra NLM og Norea. Dermed får han ta til seg Guds ord hver dag – alene. Det har vært med på å bevare ham i troen.

PS Tominaga-san har godkjent at jeg publiserer dette innlegget på bloggen min.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Ako lutherske kirke og merket med , , , . Bokmerk permalenken.

5 svar til En spesiell dåpsdag

  1. Inger sier:

    Dette også vil eg gjerne dele vidare!

  2. Tore Jåtun sier:

    Dette var godt nytt – og Guds velsigning over både mor og son!

  3. Ebbe Kaas sier:

    Tak for en dejlig hilsen samt gode teologiske refleksioner omkring en sag der kan være vanskelig. Guds Rige består netop af skrøbelige mennesker der ønsker at høre Herren til. Tak for indblik i missionens sag.

    • Kari Opperud sier:

      Takk for kommentar, Ebbe! Det er første gang jeg har opplevd en slik dåp. For øvrig er 5 andre blitt lagt til menigheten i 2016 (flyttet medlemskap), to ektepar i Ako og en person som bor langt unna/har tilknytning til Ako.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s