Familiebegravelse i Ako

Fjerde søndagen i oktober 2016 ble ekteparet Fukuda medlemmer i Ako menighet (bildet under) – etter å ha gått der trofast som gjestemedlemmer i lengre tid. De ble begge døpt i en kirke i Kobe for mange, mange år siden.                                                img_2555-medium

1. februar var det begravelse for fru Fukuda. I noen måneder har jeg visst at denne dagen ville komme.

Litt over klokka ett om natta mellom 30. og 31. januar ble jeg vekket av en telefon fra pastor Ueda: fru Fukuda er flyttet hjem til Jesus. Hun sovnet stille inn på et sykehus i Ako etter å ha kjempet med kreften noen måneder.

Hvorfor telefon om natta? Tiden er knapp mellom dødsfall og begravelse i Japan! Og litt av hvert skal ordnes. Med dyna pakket godt rundt meg i senga (huskaldt i Japan!!!) noterte jeg nødvendige opplysninger og hva jeg skulle ordne når det ble dag. Senere på natta plinget det i telefonen. Da kom mailen med program, som Ueda forberedte etter at han hadde snakket med meg. (Han måtte nemlig til VJELK-kontoret i Kobe om formiddagen.) Og tidlig, tidlig på morgenkvisten ringte ektemannen. Det ble ikke så mye nattesøvn den natta for noen av oss.

I Japan er det ikke bare begravelse, men også en samling kvelden før. Begravelse kan skje tidligst 24 timer etter dødsfallet. Kveldssamlingen for fru Fukuda var allerede 31. januar kl. 18 og begravelsen 1. februar kl. 09.

For min del skulle engelskklasse avlyses, legetime byttes, gjesten jeg hadde i huset settes på toget etter frokost, og program trykkes. Medbrakt kors skulle finnes fram. Presten tok med keyboard, jeg tok med orgelkrakk – og noter.

Før i tida foregikk ofte begravelser i hjemmene. Nå fins det «begravelseshus», der familien t.o.m. kan overnatte – i samme rom som den døde i kista eller i tilstøtende rom. Avskjedsnatt kalles det. Der er også muligheter for å ta seg et bad om kvelden og få servert frokost. Familien Fukuda valgte denne løsningen – framfor å ha begravelsen i kirken. To sønne-familier kom nemlig langveis fra. De er ikke kristne. Dessuten ønsket de å ha en «familie-begravelse». D.v.s. at bare familien deltok.

img_2882-medium

Begravelsesbyrået ordner det praktiske.

Man kan komme med ønske om blomster. Hvit krysantemum er «begravelsesblomst» i buddhistiske begravelser. Kristne liker farger – fordi man har evig liv og en god framtid i vente.

Rommet var passe lite for en familie. Tatami-gulvet (strå) gjør at man kan velge å sitte på puter på gulvet. Men vi hadde stoler.

img_2883-medium          img_2886-medium

Pastor Ueda ledet det hele og hadde to fine prekener. Jeg spilte til sangene på medbrakt keyboard. Dessuten deltok eldste, Katsutani, som representant for menigheten. 2-3 fra nabolaget dukket også opp om kvelden.

img_2898-medium

I en kristen begravelse er det vanlig at en og en kommer fram til slutt for å legge en blomst på kista eller et bord foran, som her (under t.v.).

Til slutt tas lokket av kista, og man legger blomster rundt den døde (under t.h.) som en siste avskjedshilsen. Folk fra begravelsesbyrået knerter av blomstene foran der og gir til oss.

img_2902-medium          img_2904-medium

Etterpå bæres kista ut og kjøres i bil til krematoriet. Kremasjon er påbudt i Japan.

krematoriet  åpnes luka i lokket på kista, slik at familien kan ta en siste avskjed. Men først synger vi Hvilken venn vi har i Jesus, og presten har en liten bønn for familien. Så er vi med når kista sendes inn i den elektriske kremasjonsovnen. Det er hovedsørgende som trykker på knappen som starter kremasjonen.

Mens kremasjonen foregår – tar ca. 2,5 timer – har man mange steder bare te og knask i et værelse ved siden av. Det er familien – og eventuelt nære venner, prest og misjonær – som legger bena i urnen når de kommer ut fra kremasjonsovnen.

Familien Fukuda valgte å spise tidlig lunsj i «begravelseshuset» mens kremasjonen foregikk. Vi tre fra kirken var også bedt. På bordet foran i rommet er bildet av fra Fukuda.

img_2906-medium

Her er det ikke snitter eller sodd som serveres!

Maten smakte utmerket, og jeg var mett til langt på kveld! (Suppe og chavanmushi i tillegg).

img_2909-medium

Det kommer til å føles som et tomrom i kirken når fru Fukuda ikke lenger er i blant oss. Hun var en festlig dame med godt humør. Riktignok en smule dement. Men hver gang jeg var på sykebesøk på slutten, visste hun godt hvem jeg var. Hun snakket t.o.m. litt engelsk før jeg skulle gå hjem! «See you again!»

«Når det gjør veldig vondt, roper jeg på Jesus!» betrodde fru Fukuda meg på sykehuset. Hun ble så glad for forbønn!

Til slutt et bilde fra «takke-de-eldre-dagen» i menigheten i september 2015 (et par uker etter at jeg kom til Ako). De over 75 år fikk overlevert en liten blomsterbukett og en pakke med rød ris. Ekteparet Fukuda står nærmest meg.

IMG_0029 (Medium)

PS Familien Fukuda har gitt meg tillatelse til å legge ut bilder og skrive om begravelsen på bloggen min.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Ako lutherske kirke, Detaljer fra dagliglivet og merket med , . Bokmerk permalenken.

4 svar til Familiebegravelse i Ako

  1. Mari Ekroll sier:

    Veldig interessant å lese! En misjonær har mange slags oppgaver! Guds velsignelse i tjenesten!

  2. Dagfinn Solheim sier:

    Det var fint å se. Guds signing i arbeidet videre!

    • Kari Opperud sier:

      Hei Dagfinn. Takk for kommentar! Jeg føler virkelig at Herren legger til rette. Det er travelt med begravelse, men jeg fikk en god fridag sammen med gjesten, Marit N, dagen før. Jeg ble ikke forhindret fra å dra på styremøtene i Kobe uka før, og årsmøtene i Ao og Ako kan gå sin gang som planlagt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s