Koreansk mat etter gudstjenesten

Siden slutten av januar 2016 har en koreansk dame kommet trofast til Ako menighet sammen med sin japanske mann. Før drog hun til en koreansk menighet i Himeji. Men mannen ble lei av å dra så langt hver søndag morgen og foreslo å oppsøke en kirke i Ako, der de bor.

Til tider har det virket som Yoshie, som er hennes japanske navn, har følt seg litt utenfor i kvinneforeningen. Det skyldes nok både språket og det faktum at gamle medlemmer ikke er flinke nok til å inkludere nye.

Før jul fikk jeg en ide: hvorfor ikke utfordre henne til å lage koreansk mat eller undervise i koreansk matlaging? Alle syntes det var en glimrende ide, og Yoshie selv tok umiddelbart i mot utfordringen.

Yoshie strålte som en sol mens hun lagde chijimi etter gudstjenesten 12. februar.

img_2949-medium

img_2950-mediumHva er så chijimi?

Noen kaller det koreanske pannekaker. I røren var det forskjellige grønnsaker og biter av blekksprut. Visstnok kan man bruke reker også. (Det fins mange oppskrifter på internett om man søker på chijimi.)

Yoshie laget røren hjemme om morgenen.

img_2951-medium

Ferdig stekt ser «pannekakene» slik ut (over). De skal serveres oppskåret i biter som på bildet. En saus – sterkhetsgrad kan variere – skal man enten dynke oppå, eller ha i en skål ved siden av til å dyppe bitene i.

img_2946-medium Yoshie satte img_2947-mediumalle damene i sving til å steike. Flere av oss stilte med panne til å ha på bordet eller steikepanner til gasskomfyren.

Gjett om det smakte godt!!! Jeg orket ikke mat før langt på kveld!

Alle koste seg, og praten gikk om forskjellen på «ordentlig» koreansk chijimi og de japanske oppskriftene flere av damene kjente til. De var enige om at dagens chijimi smakte mye bedre enn noe de hadde smakt før i livet. Jeg for min del hadde aldri spist dette før.

img_2952-medium

Kvinneforeningen lagde nok chijimi til å spandere på menighetens mannsgruppe, som kaller seg Josef. De hadde sin samling i et annet rom i kirken. Ansiktene røper vel hva de syntes om maten…

img_2944-medium

Vi damene spleiset på ingrediensene. Mennene slapp å betale. Som takk bestemte de å lage en japansk rett neste måned og spandere på kvinnegruppa! Spennende!

¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤

Før jeg kom til Ako, var menigheten stort sett en flokk som etter gudstjenesten på søndager gikk hjem umiddelbart og hadde lite sosialt samvær. Nå har vi alltid kaffe og te og noe attåt etter gudstjenesten. Praten går livlig, og det begynner å bli trangt rundt bordet. Nesten hver dag i uka er kirken i bruk til møte eller engelskklasse.

Statistikken for gjennomsnittlig frammøte på gudstjenester i 2016 viste en økning på tre i forhold til året før. To ektepar og en enslig skiftet medlemskap til Ako lutherske kirke i 2016. Noen ymter frampå at vi kanskje trenger å utvide kirkebygget snart…

Ako menighet lønner ikke meg (det gjør NLM), men dekker alle arbeidsrelaterte utgifter. Men de ligger ikke økonomisk på latsiden av den grunn. I 2017 har menigheten budsjettert med å betale en million yen inn til en slags felleskasse i VJELK, som brukes til å støtte små menigheter som strever med å betale full lønn til sin japanske pastor. Summen økes i takt med økning av gaver til menigheten. Poenget med denne ordningen er også at overgangen til å lønne en japansk pastor når jeg reiser hjem i 2021, ikke skal bli for stor.

I fjor ble det nytt tak og maling av veggene utvendig. I år planlegges det å pusse opp innvendig med ny tapet og maling av lister.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Ako lutherske kirke, Mat i Japan og merket med . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s