Soba-lærlinger

De tre Fjellhaugstudentene som besøkte Ako fra 26. mars til 2. april fikk prøve seg som soba-lærlinger.

Det skulle egentlig vært engelskklasse fredag formiddag. Men en av elevene foreslo at han i klassen som går på soba-kurs, kunne lære Norgesgjestene å lage soba, slik at de fikk lære en viktig del av japansk mat-kultur og få forståelse for at Japan er mer enn sushi.

Men da denne mannen søkte råd hos sin soba-lærer, mente læreren at han etter bare ett år som lærling ikke var god nok til å undervise. «Jeg kan undervise dem,» sa soba-læreren. Det hele endte med at han stilte i kirken tidlig om morgenen med alt utstyr – i tillegg til at 5-6 av hans lærlinger kom og hjalp til.

Her er nesten alle samlet på kirkens kjøkken og koser seg til slutt med kaffe og te – og twist som Norgesgjestene hadde med som takk.

Soba er en sort japanske nudler laget av bokhvete. Før ris ble foredlet slik at den kunne dyrkes i høyereliggende strøk og nord i Japan, var soba mange steder mer vanlig enn ris.

Det fins flere soba-tradisjoner i Japan. I følge læreren lærte vi å lage Akita-varianten. (Akita = en av de nordligste fylkene på Honshu). Da jeg bodde i Nima, spiste jeg vanligvis Izumo-varianten. (Serveres i bokser i tre etasjer. Tilsetter forskjellig smak i hver etasje.) På ferie i Nagano koser vi oss med Nagano-varianten.

Hvem som hadde mest moro, instruktører eller Fjellhaugstudenter, er ikke godt å si. Her er noen situasjonsbilder.

         

Det gikk på engelsk og japansk…

Soba-læreren er han i hvit kokkelue.

Han som ikke var god nok til å undervise, spanderte forklær og hodeplagg på jentene.

Å kjevle på rett måte var ikke lett. Men å skjære tynne, tynne strimler var enda vanskelig-ere!!! Tre fingre skulle holdes i en viss vinkel.

Kniven var ikke som kniver flest… Både stor og tung.

Da Mathea, Sara og Solveig var «utlært», fikk jeg og de andre engelskelevene prøve oss. (Mathea har tatt de bildene jeg er med på.)

                                   

          

Etter at jeg hadde sett på og fotografert de tre jentene, trodde jeg at jeg skulle få det til lettere enn dem, men den gang ei! Jeg skjønner nå at det tar tid å lære dette.

Soba–       strimlene  skal kokes i varmt vann i veldig kort tid.

Så skal de avkjøles raskt i isvann. (Isbiter var gjort klare på forhånd.)

Også engelskklasse-damene lagde soba for første gang i livet.

Alle var enige om at det smakte veldig godt! De fleste av oss spiste flere porsjoner!

Også de norske jentene syntes soba smakte godt! Soba-nudlene skal dyppes i en saus, som soba-læreren hadde forberedt på forhånd. I mangel av rett service dyppet vi nudlene i japanske te-kopper.

Soba-læreren hadde forberedt en suppe også (i røde suppe-boller).

Alle soba-instruktørene ble ønsket velkommen til kirken på andre arrangement og fikk med seg mediasenteret sin månedsavis som takk for innsatsen. En ymtet frampå at han kanskje skulle melde seg på en av engelskklassene mine. Det gjenstår å se… Uansett har nok kirkens dørstokk blitt litt lavere for denne mannfolkgjengen (?)

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Ako lutherske kirke, Mat i Japan og merket med , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s