17. mai i Kobe

Det er lenge siden jeg har feiret 17. mai i Japan. Da jeg bodde i Nima (langt fra Kobe), syntes jeg ikke det var verdt å spandere på meg en to dagers tur med reiseutgifter på godt over 1000 kroner  – for å delta på en liten fire timers fest. Og en times flytur til Tokyo for å feire på ambassaden var heller aldri aktuelt!

Nå som jeg bor i Ako, er reisetid og utgifter noe helt annet. I fjor stod jeg riktignok over feiringen – for ikke å kansellere nystartede engelskklasser rett etter fridagene i Golden Week og før (sett med japanske øyne) min lange sommerferie. Men i år ble det altså 17. mai feiring i Kobe også for meg!

Etter mange års «fravær» ble det nesten et kultursjokk å delta på feiringen i Kobe! Bare 30 deltagere! Det var derfor god plass i lokalet vi leide i Aotani lutherske kirke. (Mellom 1980 og 2000 var vi flere hundre samlet – på den norske skole om dagen og på Sjømannskirken om kvelden!)

Vi var bare to som var kledd i bunad. T.v.: Olaug Fukuzawa, misjonær  i NMS. (Foto: Marius Bergersen)

17. mai uten ett eneste barn til stede – bare ballonger!

Norsk honorær generalkonsul i Kobe, Norbert Kray, hadde en liten hilsen til flokken – på engelsk! Han er nemlig tysk og kan ikke snakke norsk – selv om han er ansatt i Det norske Veritas.

Han som som skulle ha holdt selve 17. mai-talen, havnet på operasjons-bordet den dagen. Men talen var ferdigskrevet og ble lest av lederen i festkomiteen, Marie Stugaard (over t.h.).

Bordene var dekket til tradisjonell 17. mai-fest. Men de fleste ungdom-mene var hverdags kledd.

En hel gjeng med japanske ungdommer var med på festen. De kom nok for å «studere» norsk 17. mai, fordi de fra høsten skal studere på universitetet i Bergen eller Oslo. Noen kunne allerede snakke litt norsk, men tolking ved bordene var nødvendig, særlig under bordkonkurransen.

17. mai toget startet inne, gikk opp en trapp, ut en annen dør, over parkeringsplassen, en liten svipptur ut på en offentlig gate, og inn igjen. Gjennomført på ca. fem minutter! Mange flagg. Men «korpsmusikk» fra mobiltelefon med høyttaler!

          

          

Inne var det piano, så der ble «levende» musikk til sangene. Det falt i min lodd å spille den dagen. (Foto: Marius Bergersen)

Som sagt, så var vel flertallet av deltagerne studenter. De ble så begeistret da de fikk se kakene at de fotograferte og kommenterte: «Jeg har ikke sett en ordentlig kake siden jeg kom til Japan! Vi har ikke steikeovn på hybelhuset.»

 Spesielt kransekaka til Karoline Bergersen (t.h.) ble beundret – både av nordmenn og japanere. Hun bakte kransekake for første gang, og jeg må si: det smakte fortreffelig!

Ekteparet Bergersen (t.h.), NLM, som nå snart er ferdig med det første året av språkstudiet, gjorde en flott innsats med 17. mai forberedelser – sammen med de få norske misjonærene og andre nordmenn som bor i Kobe og omegn.

Forberedelseskomiteen fortjener en stor takk!

PS  Her er en annen blogg om årets 17. mai i Kobe:

http://www.misjonsfrue.no/author/misjonsfrue/

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Diverse, NLM Japan og merket med , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s