«Seminarets dag» og familietreff

28. mai hadde vi (som nevnt i forrige innlegg), «Seminarets dag» i Ako menighet. D.v.s. at seminaret sender en av lærerne som taler, og som oftest også en student som har vitnesbyrd. De presenterer skolen og takker for forbønn, og menigheten sender med dem en pengegave, eventuelt dagens kollekt.

I år som i fjor hadde vi bestilt rektor Makito Masaki som taler.

29 deltok på gudstjenesten! (Gjennomsnittlig frammøte i 2016 var 21.) Flere ikke-kristne eldre damer kom, blant annet moren til en av medlemmene og hennes venninne. De kommenterte visstnok på hjemveien at de hadde blitt rørt av prekenen. En annen ikke-kristen dame ringte om kvelden og takket både for innbydelsen til gudstjenesten og for prekenen. – Jeg ble rørt til tårer, kommenterte hun.

Så en slik dag er også en gylden anledning til å invitere ikke-kristne, for vi vet at Makito Masaki – som faren – har en spesiell nådegave til å gjøre evangeliet forståelig for ikke-kristne.

Seminarstudenten som kom i år, heter Shinki Takahira (under). Han er en av flere ungdommer i Yonago menighet som har fått kall til tjeneste i Guds rike. Han vitnet om hvordan han var blitt ledet til tro og kalt til tjeneste i Guds rike.

– Det var en plakat på veggen i kirken som opplyste om at barn som kommer fem ganger på Mebig (søndagsskolen) får en godtepose, fortalte Shinki.

Han kom til Yonago kirke første gang med mor og storebror etter at faren døde. Da gikk han i første klasse på barneskolen og skjønte ikke så mye av gudstjenesten. Men godtepose ville han ha, og ble derfor fra den dagen fast deltager på Mebig. Den lille familien ble døpt. Etter hvert ble Shinki hjelpeleder i Mebig, og nå studerer han altså teologi på Kobe lutherske teologiske seminar for å bli prest.

«Seminarets dag» ble også et familietreff.

Makito Masaki har en yngre bror, Naomichi, som bor i USA med kone og tre barn. Han underviser i systematisk teologi på Concordia Theological Seminary i Fort Wayne. Nå var han i Japan for å besøke foreldrene sine, Shigeru og Masae Masaki. De tre kom kjørende fra Kakogawa for å høre Makito preke – og for å treffe meg. Jeg hadde ikke truffet Naomichi siden 1985, så det var veldig kjekt å få besøk!

Da jeg var ferdig med språkstudiet i 1982, begynte jeg å arbeide som misjonær i Kita Osaka menighet. Der var Shigeru Masaki pastor. Siden han var like gammel som mine foreldre, sa han alltid at han han var min «japanske far». Sønnene var da studenter, en på seminaret og en på universitetet. Jeg hadde veldig mye glede av fellesskapet med familien Masaki den gang. Jeg var ofte hjemme hos dem, feiret familiejul med dem, og følte meg virkelig mottatt som en datter i familien. Derfor var det kjempekoselig for meg med et slikt familietreff! Menigheten hadde bestilt lunsj-bokser til gjestetaler, student og meg. Men det var intet problem å øke bestillingen til seks.

Da vi var samlet rundt matbordet hos meg, mimret vi ikke bare om tiden i Kita Osaka. Nei, vi mimret om Vadsø! I 1979, ett år før jeg reiste til Japan, var vi nemlig alle med på Nordnorsk misjonssamling i Vadsø, arrangert av Troms og Finnmark krets av NLM. Misjonsfolket i Vadsø, gjestfriheten og arrangementet, for ikke å snakke om naturen – vi husker det alle som om det var i går! Shigeru Masaki blir 90 år i juli og begynner å bli litt glemsk, men Vadsø glemmer han ikke, nei!!!

I januar 2015 var jeg på taleroppdrag i Vadsø. Da mimret vi der om misjonsstevnet i 1979 og besøket av Masaki-familien.

Tenk, en av ekteparene i Vadsø hadde fortsatt den lille brikken med Fuji-motiv (t.v.) og med Masakis signatur på baksiden! Den har hengt på veggen deres siden august 1979!

Bibelen kaller de kristne for Guds familie. Så vi har i grunnen familie i alle land. Personlig har jeg kommet til at jeg som misjonær er en spesielt rik person! Jeg reiste fra familien i Norge, ja, og ser dem ikke på lange tider. Men så kom jeg til mitt nye «hjemland», og der fikk jeg ny «familie», samtidig som familien i Norge ikke forsvant ut av livet mitt. For hver ny periode har jeg fått utvidet kjennskap og fått oppleve fellesskap med den japanske familien min i Guds rike. I tillegg har jeg mange trofaste forbedere – brødre og søstre i Herren. Ikke bare i Drammen, men i Vadsø og mange, mange, mange andre steder! Jeg føler meg priviligert!!!

God pinse!

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Ako lutherske kirke og merket med , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s