Morgentur til fjells

Tirsdag 6. juni stod jeg opp kl. 06 for å gå til fjells kl.07! Jeg var blitt invitert med av fru Kuroda i Ako menighet. Hun og mannen hadde ikke vært på Akos fjelltopp siden de var barn, og nå er de langt oppi 70 åra.

En bekjent av dem, Oga (lengst t.h.), skulle vise vei. Han  er formann i fjell-foreningen i Ako, og denne dagen passet for ham. Nå ja, han går visst til topps hver dag hele året…!

Her er vi på nederste toppen.

Så tidlig på morgenen var himmelen helt blå. I bakgrunnen sees øya Shodoshima.  Vi  kunne også skimte Shikoku helt i bakgrunnen (på midten), men det synes ikke på bildet.

Fjell-foreningen har mange titalls medlemmer og gjør mye frivillig arbeid på dette fjellet. Holder stiene ved like, hogger trær, beskjærer greiner, setter opp skilt og lager rasteplasser. Kommunen støtter økonomisk noen av prosjektene deres.

I en perm noterer fjell-foreningsmedlemmene navn og dato. Oga fortalte at noen har vært på toppen 7000 ganger! Da blir det premie! Det er mange pensjonister som går morgentur – hver dag hele året! – i fjellet bak Ako.

Mens vi tok en liten pause ved et rastebord, kom det flere til. Alle kjenner Oga, og hilste på ham.  Han presenterte så sine medvandrere.

Jeg ble presentert for mange nye mennesker, og det er noe av intensjonen til fru Kuroda når hun inviterer meg med på ditt og datt i byen og omegn. Møte folk, bli presentert – og dermed indirekte presentere den lutherske kirken! Alle i menigheten synes det er bra at jeg ikke bare sitter innenfor kirkens fire vegger! Så sant jeg har tid, tar jeg mine trimturer med god samvittighet!

Jeg møtte forresten Oga på supermarkedet et par dager etterpå. – Takk for sist! Jeg kommer på konserten i kirken 16. juni, sa han og smilte bredt. Konserten (en gruppe som kommer fra Finland) snakket vi nemlig om ved rastebordet…

Her er vi på toppen – 253 m.o.h.!

En slik høyde kalles jo ikke akkurat fjell i Norge da, men i Japan er alt yama. Her skjelner man ikke mellom ås og fjell, og heller ikke mellom skog og fjell. Skoggrensen går på ca. 2000 m.o.h.

Det er fin utsikt over Ako og Seto Naikai fra denne stien.

Vel nede igjen var vi alle enige om at vi hadde hatt en fin tur, og ekteparet Kuroda var svært fornøyd med at de hadde kommet seg til topps! Det blir sikkert flere turer heretter…

Dagen etter var det øs-pøs regnvær. Da startet nemlig regntiden i denne delen av Japan. Det ble annonsert av meteorologene på tv-værmeldingene. Regntiden varer vanligvis ca. en måned. Men det regner ikke hver dag altså.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Ako, Fjell i Japan, Trim og sport og merket med , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s