Vanlig praksis til nyttår

I Japan er det mye fin nyttårspynt. Denne oppsatsen er fra et Shinto-tempel i Shiga fylke, Himure Hachiman Shrine. Dette tempelet er visstnok litt berømt. (Se lenken nedenfor.)

2. januar besøkte jeg noen venner som bor ved Japans største innsjø, Biwa-ko, litt øst for Kyoto. Jeg tok tog fra Ako. De viste meg rundt her og der på østsiden av innsjøen. (Mer i neste innlegg.) Dette var første stopp på turen.

Her ble jeg vitne til noe som er vanlig praksis for japanere til nyttår: ta med amulettene fra året før og kaste på bålet ved et tempel. Man kaster altså ikke hellige ting! De skal brennes opp.

Så går man og kjøper nye amuletter som skal bringe lykke og bevare en fra diverse farer i det nye året.

Prisene står skrevet på plakatene. Det selges mange piler til nyttår. De oppbevares i rom i huset – til beskyttelse.

Ellers var det lang, lang kø for å gå og be for det nye året. «Bønnestedet» er bak tempel-bygningen på bildet under.

Ved alteret går bare en og en, ett par, eller en familie fram om gangen (under). Bønne-stunden er kort. Stort sett ber man om helse, lykke og framgang i det nye året. Å komme inn på den skolen man ønsker, bryllup og fødsler i nærmeste framtid er særlig aktuelle bønne-emner. Bønner kan også skrives på små treplater og henges opp på et stativ (t.v. på bildet).

Statistikken for i år er ikke publisert enda. Men vanligvis besøker nærmere 100 millioner et tempel i løpet av de tre første dagene i et nytt år.

I Norge er det julaften som samler ekstra mange i Guds hus. For mange er det vel bare en tradisjon og et ønske om stemning, eller hva? I Japan spiller nok også tradisjonen en stor rolle. Men heller enn stemning er det nok en bevisst eller ubevisst fryktfølelse som styrer folk. Frykten for at det kan straffe seg å la være. Best å være på den trygge siden og ha bedt en gang for mye enn en gang for lite når man går inn i et nytt og ukjent år.

Himure Hachiman tempelet ligger i en gammel by, Miyanouchi eller Miyamura, som var en viktig kjøpmannsby i Edo-perioden. (Se lenke nedenfor.) Folket der var visstnok svært driftige (som sunnmøringer?), og satte i gang mange tiltak også andre steder i landet. Flere gamle samurai-hus er bevart. Elveområdet (under) brukes en del til innspilling av samurai-filmer, fikk jeg høre.

Mer informasjon:

http://japantraveladvice.com/himure-hachimangu-shrine/

https://en.wikipedia.org/wiki/Edo_period

****************

Å starte et nytt år religiøst er en vel innarbeidet tanke i det japanske folk. Derfor er også gudstjeneste på årets første dag viktig for kristne. Men ikke alle husmødre kommer seg av sted til kirken hvis barn, svigerbarn og barnebarn fyller huset.

I Ako menighet var vi 17 samlet 1. nyttårsdag, d.v.s. litt færre enn gjennomsnittlig frammøte. Jeg hadde prekenen.

De som hadde tid, samlet seg til en liten enkel nyttårs-bevertning etter gudstjenesten:   Mochi (myk og seig risball) i rød bønnesuppe, litt «pickels» og «nyttårskaker» (laget av ris og røde bønner). Nam, nam!!!

Også dette året tok jeg på meg å ordne med nyttårsblomster til kirken, slik at travle damer kunne konsentrere seg om å forberede nyttår hjemme. Det er en utfordring å handle blomster og grener som gir god balanse, men veldig artig å holde ved like det jeg lærte av blomsterlæreren min i Nima!

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Ako lutherske kirke, Mat i Japan, Religioner i Japan, Turist i Japan og merket med , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s