Japan og selvmord

På denne tiden av året er det ikke så mye nytt som skjer, og dermed ikke så mye å skrive blogg om. Men kanskje det kan være av interesse for leserne mine noe jeg leste om i avisen her en dag.

Jeg abonnerer på The Japan News, som er den engelske avisen til Yomiuri Shinbun, en av Japans store aviser. Den kommer i postkassen i løpet av natten 7 dager i uken, bortsett fra en fridag i måneden. For øvrig, alle store japanske aviser har en engelsk dagsavis.

20. januar var det en artikkel på forsiden om selvmord i Japan med fersk statistikk fra 2017. Tenk, antall selvmord har gått ned 8. år på rad!

I Norge har Japan i årevis vært kjent for at ungdom tar livet sitt i Japan p.g.a. skolepress. Det er nok en tankegang som er utgått på dato. Det er skoleplass til alle. Nå som det ikke lenger er «baby boom» barn som er i skolealder, strever mange private skoler og universiteter med å fylle opp plassene. Mange studenter kommer nå inn på universitet etter anbefaling fra lærer + intervju, og slipper dermed opptaksprøver. Ungdom under 19 nevnes riktignok til slutt i artikkelen som den eneste gruppen som har hatt en økning. Forklaringen som oppgis er «skoleproblemer». Utfra et generelt inntrykk fra nyhetene ville jeg tro at det betyr mobbing eller fysisk avstraffelse. Det har vært flere sjokkerende slike saker i nyhetene de siste årene… Ofte er skolene og de kommunale skolemyndigheter trege til å innrømme at de har problemer.

Det er menn som topper statistikken. De utgjør 70%. I 2017 var det under 15.000 menn som tok livet sitt. Det er 22 år siden sist at det var så «få». I 2003 var selvmordtallet høyest: 34.427 personer. I 2017 var tallet redusert til 21.140. Altså en reduksjon på hele 40%! Ellers blir det poengtert at det er flere selvmord på landsbygda enn i byer.

          

Artikkelen kommenterer nedgangen av antall selvmord. Japans økonomiske situasjon er forbedret. Kommuner og diverse grupper har arbeidet hardt for å redusere antallet selvmord, og det har båret frukt.

Arbeidsløshet og overarbeid oppgis som grunner til selvmord. Men også mange blir utslitt av å ta seg av gamle og pleietrengende foreldre eller funksjonshemmede familie-medlemmer. I følge 2017-statistikken utgjorde helseproblemer, inkludert depresjon, 70% av tilfellene, mens økonomi og familieproblemer hver utgjorde 20%. Arbeidsrelaterte problemer utgjorde 13%. Disse tallene betyr vel at diverse problemer gikk på helsa løs.

Noen ganger spør jeg meg selv: er det prosentvis flere selvmord i Japan enn i Norge? Det er umulig å sammenligne, tror jeg. I Norge er det store mørketall, og selvmord er et tabu-emne. I Japan er det mer offentliggjøring av tall. De fleste legger igjen en beskjed om hvorfor de ønsker å forlate dette livet, og det blir da offentliggjort i media i for eksempel mobbesaker.

Da jeg bodde i fiskerlandsbyen Nima i Shimane fylke, ble jeg rystet over høye selvmords-tall der i området. Den store gruppen var menn i 40-50 års alderen. Også kommune-ansatte var det sjokkerende mange av, noe det ble folkesnakk av.

I årenes løp har jeg hatt en del samtaler med folk som hadde planlagt å gjøre det slutt, men som kontaktet kirken/meg i stedet. Noen ganger er jeg blitt vekket av telefon fra fortvilte mennesker om natten. Senest i fjor en gang var det en person som satt med pillene foran seg, som fikk det for seg at jeg kanskje fortsatt hadde samme mobiltelefonnummer som før. En person jeg ikke hadde truffet på flere år. Jeg satt i senga, godt inntullet i min norske dundyne, og lyttet til vedkommende i nesten to timer godt over midnatt. Neste formiddag fikk jeg en melding på telefonen: «Takk for at du lot deg forstyrre i natt. Takket være deg lever jeg i dag.» De erfaringene jeg har stemmer med statistikken fra 2017 og kommentarene i artikkelen: problemer i jobbsammenheng eller familien, mobbing – eventuelt kombinert med depresjon.

De fleste japanere som oppsøker en kirke, gjør det fordi de har et problem. Jeg har fått oppleve mange ganger at møtet med Bibelen og Jesus hjelper mennesker over kneiken og gir ny livslyst!  Jesu ord i for eksempel Matt 11,28 har hjulpet mange japanere:

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. 

Men de som tar kontakt fordi de er i krise, trenger også en menneskelig medvandrer på livsveien. De trenger mer hjelp enn forkynnelse fra prekestolen. Flere ganger har jeg fulgt noen til psykiater. Da har jeg alltid opplevd at psykiateren forholder seg til meg som en annen form for fagperson, og at vi sammenlagt kan være til hjelp.  Å følge opp folk i krise er tidkrevende, men meningsfylt!!!

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Detaljer fra dagliglivet, Japansk samfunn og merket med , , . Bokmerk permalenken.

Ett svar til Japan og selvmord

  1. Grethe Sviggum sier:

    Fint å høre at du har vært til hjelp og hindret selvmord. det minner om da jeg var med i Kirkens SOS, da fikk jeg en del telefoner fra selvmordskandidater om natta. Gud velsigne deg i tjenesten.
    Hilsen Grethe

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s