Jordskjelvet i 1995 – på øya Awaji

Utenlandske journalister kalte det store jordskjelvet 17. januar i 1995 for «jordskjelvet i Kobe». Det offentlige navnet er faktisk the Southern Hyogo Earthquake. (Hyogo = navnet på fylket.) Men til vanlig brukes navnet the Great Hanshin-Awaji Earthquake – fordi det råkte mange byer i Hanshin-området (Kobe var bare en av byene), og fordi episenteret var på øya Awaji.

Totalt antall døde var 6434. Av disse var «bare» 4600 Kobe-folk. På Awaji døde «bare» 39. Men mange hus ble skadet. Jeg husker enda nyhetene den dagen det var jordskjelv. På Awaji hadde de allerede samme ettermiddag full oversikt over døde og skadde fordi folk på landsbygda er delt opp i nabolagsgrupper. Dermed kjenner de hverandre og finner fort ut hvem som har opplevd hva. Awaji ble landskjent for å komme tidlig i gang med hjelpearbeid. I storbyen Kobe tok det dagevis å få oversikt.

Jordskjelvet gikk fra den nordligste delen av Awaji (nederst t.v. på kartet under) og over på andre siden – der de røde flekkene på kartet er. Bare på Awaji var forkastningen 10 km lang. Styrke 7,3 på Richters skala.

I 1998 ble den lange broen mellom Akashi og Awaji åpnet – Akashi Kaikyo Bridge. Da ble det slutt på ferger. Byen på bildet er Akashi. Kobe er nabobyen til Akashi, og bygrensen går et sted mellom broen og toppen som er synlig under broen (om jeg har forstått rett).

På Awaji har de bygget et museum over jordskjelvets forkastninger. Jeg var innom der på hjemvei 20. februar.

Hokudan Earthquake Memorial Park. 

Det er rett og slett bare blitt bygget tak og vegger over stedet, som ellers er uendret etter jordskjelvet.

Her kan man se hvordan asfalten på veien er blitt brutt opp i biter, jordet er blitt et hakk lavere langs en «linje», eller forskjøvet slik at ting som før stod på rekke og rad ikke lenger gjør det.

Jorden forskjøv seg: rennen (orange) går ikke rett fram lenger, og bakken har sunket.

Den røde mursteinskanten går ikke rett fram.

Trærne står ikke lenger på rett linje.

Noen trær er lavere fordi jorden har sunket og flyttet på seg.

Bilder på en skjerm viser forskyvningene (t.v.) og området der museet nå er (t.h.)

         

I et hus som er blitt bevart for å vise skader, kan vi se hvordan for eksempel kjøkkenet så ut etter jordskjelvet.

I et rom i en annen bygning (under) kan man sette seg på stoler eller i en sofa og få oppleve et «jordskjelv» på sammen styrke som den dagen. En ansatt trykker på en knapp (t.h.) for å starte «jordskjelvet», som varer like lenge som den dagen.

Jeg hadde ingen behov for å prøve, for jeg har opplevd virkeligheten! Hadde ikke behov for å oppleve «flashbacks»!

I bildeutstillingen fant jeg et bilde av Hankyu Itami stasjon (under). I 1995 bodde jeg et par hundre meter unna denne stasjonen, og pleide vanligvis å reise derfra. Itami er en av flere byer mellom Kobe og Osaka – altså i Hanshin-området.

Det er forståelig at folk langt unna ikke forstår at jordskjelvet råket et mye større område enn Kobe. Men at den norske ambassadøren i Japan ikke visste det, opplevde jeg som et sjokk. Han kom på besøk 17. mai det året. I hele 17. mai-talen sin snakket han til «dere i Kobe», enda vi var 20-30 norske jordskjelvofre som ikke hadde Kobe-adresse. Det var slitsomt å høre på ham, fordi det gav «flashbacks». Mens han talte, falt alle bøkene og bokhyllene mine over meg i sengen igjen, og den forferdelige alene-følelsen ble kastet over meg på nytt. Jeg snakket med ambassadøren etterpå, og spurte hvorfor han ikke brukte det offisielle navnet på jordskjelvet. – Gjorde jeg ikke det da? svarte han.

Vel, når man selv har bodd lenge i et land, er det nok tryggere å forholde seg til lokale myndigheter, naboer og kjente i nærheten enn å forholde seg til ambassadefolk som ikke kan språket, og som knapt nok har vært på besøk utenfor Tokyo eller berømte steder! Det gikk opp for meg den 17. mai-dagen at jeg hadde hatt en urealistisk oppfatning av hva en ambassade er! Jeg lærte også at katastrofeofre blir følsomme overfor utenforståendes ordbruk, og at det er lurt å sette seg inn i situasjonen før man skal møte ofre!

I området innenfor de hvite strekene (over) forventes når som helst et større jordskjelv med tsunami. Det forskes mye på dette, og alle kommuner og fylker i området jobber med krise- og evakueringsplaner.

Byen jeg bor i (Ako) vil trolig ikke bli hardt rammet av tsunami fordi vi er skjermet av Shikoku og Awaji. Men vi har hatt øvelse i nabolaget likevel.

¤¤¤¤¤¤¤¤¤

PS Dette var siste innlegg fra turen min til øya Awaji i midten av februar.

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Jordskjelv og tsunami, Turist i Japan og merket med , , , . Bokmerk permalenken.

2 svar til Jordskjelvet i 1995 – på øya Awaji

  1. Marit nordhaug sier:

    Hei Kari
    Takk for dine flotte reportasjer. Jeg leser de alle med stor interesse.

  2. Marit berget sier:

    Sterk lesing Kari og ikke minst opplysende. Slike opplevelser setter seg fast. Du er god i boka di til å formidle . Alenefølelsen måtte være enormt tøff. Og ambassadøren da. Mange ting her. God dag og uke. Hilsen maritk

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.