Til fjells – i drømmevær

Jeg har i mange år hatt en drøm om å dra til fjells i Hakuba i Nagano fylke!

For mange år siden delte jeg hytte på Nojiri (misjonens feriested) med en misjonær som ble syk (og innlagt på sykehus!), og derfor ikke kunne gjøre så mye. Vi tok derfor noen bilturer hit og dit.

En dag kjørte vi en vei vi ikke hadde kjørt før. Da vi kom ut av en tunnel, ble vi møtt av synet på bildet t.v. Nordalpene. Været var like klart den dagen som på årets bilde.

Vi fant fram til gondolheisen i skibakken midt på bildet. Men da vi stod på toppen av heisen 1400 m.o.h., forstod jeg at her var det flere heiser høyere opp og nydelig turterreng. Hit vil jeg tilbake en gang og gå fjelltur, tenkte jeg. Men som oftest er ikke de ca. 3000 meter høye toppene i Nordalpene synlige om sommeren – p.g.a. varmedis. Så det ble stadig ikke noe av en slik tur. Turfølge var heller ikke så enkelt å oppdrive. Men før jeg forlater Japan som pensjonist vil jeg dit!!!

I sommer ble endelig drømmen oppfylt – i drømmevær! Ingebjørg godtok nemlig mitt forslag om å prøve fjelltur i Hakuba som en del av vår ferietur. En fantastisk dag!!!

Vi kom fram til Hakuba etter at det var blitt mørkt. Neste morgen våknet vi til denne utsikten fra hotellvinduet vårt (under). Det viste seg at vi var nabo med OL-hoppbakkene i Hakuba! (OL i Nagano 1998).

Hoppbakkene på nært hold.

Da mannen på hotellet fikk høre at vi var norske, fortalte han at den norske OL-landsbyen hadde vært nærmeste nabo. (Hotellet er høyeste bygning bakerst.)  På et skur hang fortsatt Sjømannsmisjonens skilt. Et troll satt på verandaen.

Vi fikk omvisning. Bygningene var blitt gitt til bygda etter OL. Bare takene var skiftet ut. De norske takene tålte ikke den store mengden av våt snø som faller i Hakuba. Nå kan hvem som helst låne fasilitetene gratis.

Drømmen ble, som sagt, til virkelighet: fjelltur på Happo-One i Hakuba! Først gondol opp til 1400 m.o.h., så to heiser opp til 1680 m.o.h. (bildet under) og til 1830 m.o.h.

Så var det å ta beina fatt. Oppover og oppover…

Utsikten var enorm! Nede på sletta er Hakuba, som ligger ca. 800 m.o.h. I bakgrunnen kunne vi gjenkjenne flere fjell vi har vært på i feriene på Nojiri i årenes løp. Myoko, Hiuchi… Flere av disse fjellene er litt høyere enn Galdhøpiggen!

Vi måtte rett som det var stoppe opp og nyte den flotte utsikten bak oss og rundt oss.

         

I juli er det mange fine blomster i japanske høyfjell.

Det går an å gå mye lenger, men målet for vår tur var det lille vannet på 2060 m.o.h.

Happo-ike Pond

Et lite tempel ved enden av vannet. Inne i hulrommet lå det penger, d.v.s. offerpenger. Det er ganske vanlig å finne slike på fjelltopper og andre naturskjønne steder i Japan. Japanere ber til guder i naturen (panteisme).

Varmt var det!

Da er det til stor hjelp å binde et håndkle rundt hodet. Det tar i mot svetten før den renner ned i øynene.

Vi så ellers både myr og snøflekker. Ikke så vanlig for oss å se i Japan til hverdags akkurat!

Da vi kom ned av fjellet, møtte vi noen barn som avkjølet seg på denne måten:

Mange landsbyer med snø har vannledninger under asfalten og sprinkelanlegg for å fjerne snøen (i stedet for å måke snø). Barnas far testet anlegget – til barnas store glede i varmen.

En annen dag, da vi kjørte til Nojiri, kunne vi snu oss og se helheten: hvor vi hadde vært dagen før og hvor vi overnattet (hoppbakkene).

Vi kjørte til Nojiri om Togakushi, populært kalt bambuslandsbyen blant misjonærer. Da kunne vi se tydelig de takkete Togakushi-klippene på rundt 2000 m.o.h. Der har jeg aldri vært. Mistet lysten etter at en misjonær en sommer falt ned av den smale stien på toppen og døde.

Togakushi er kjent for sine store trær, som er mange, mange hundre år gamle.

Vi spaserte litt i skogen. Men møtte ingen bjørn, som skiltet (t.h.) advarte mot. Derimot møtte vi mange skoleelever!

Langt inne i skogen var det et shinto-tempel med mange røde torii-porter.

På Nojiri kjørte vi litt rundt og mimret, besøkte en misjonærfamilie og spiste pizza på alle misjonærers yndlings restaurant.

Badeplassen ved Nojiri-ko (innsjøen) i 2011.

Vi var svært fornøyd med oppholdet i Hakuba! T.o.m. frokosten kunne nytes med utsikt mot fjellene!

Turen gikk videre til nye flotte fjell i Nordalpene – til Tateyama – et av Japans vakreste steder (etter min mening). Men det får bli neste innlegg.

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Fjell i Japan, Turist i Japan og merket med , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

4 svar til Til fjells – i drømmevær

  1. Marit nordhaug sier:

    Såååå kjekt å følge deg på bloggen.
    Sees til høsten håper jeg.
    Marit

  2. Anna-Maija Uski sier:

    Fint reise!

  3. Gunnlaug Bøyum sier:

    Svært interessant å følge deg! Du skriver også så godt! Kjekt å sitte her i Norge og tenke tilbake!

  4. Marit berget sier:

    For en fantastisk ferie , og for et vakkert land !!! Det var deg vel unt !! Velkommen til Norge. Sees. Jeg har ferie på hytte ved Kragerø denne uka. Klem

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.