Japans vakre og fantastiske tak – Tateyama

Det er lenge siden forrige innlegg. Men så har jeg vært på internasjonal leir og stevne i Japan (først i august) og ca. tre uker på ferie i Norge etterpå. Dessuten har jeg hatt noen utfordringer med å komme tilbake til Japan.

Flyplassen min i Osaka (Kansai Airport) ble ødelagt av en tyfon,  noe som medførte to døgns forsinkelse, omvei om Tokyo og «kontorarbeid» angående forsikring. Kofferten kom fram med tre hjul, noe som medførte litt «detektivarbeid» for å finne ut hvor og hvordan den kan repareres. I tillegg kom jeg hjem til skadet bil – fordi folk i menigheten ikke husket å rydde vekk «løse ting» ute rundt kirken før en tyfon traff Ako. Verkstedregningen ble derfor dekket av menigheten, men jeg måtte jo ordne med reparasjonen.

Hele livet kom på etterskudd. Men nå jeg har fortsatt lyst å presentere flere bilder og opplevelser fra sommeren i Japan, for jeg opplevde så mye fantastisk! På slutten av forrige innlegg lovte jeg å ta dere med til Tateyama. Det er et av de vakreste steder jeg har vært i Japan!

Man kan komme dit fra to kanter: fra Nagano-siden og fra Toyama-siden. Det helt store er jo å oppleve hele Alpine Route fra a til å, og ikke måtte snu for å komme tilbake til bilen.

For å forstå hva jeg mener med hele ruten (mange slags framkostmidler!) og Alpine Route, kan det være lurt å se på disse lenkene:

https://www.japan-guide.com/e/e7550.html

https://www.alpen-route.com/en/about/introduction.html

For noen år siden drog jeg sammen med tre andre misjonærer (deriblant Ingebjørg Hildre) opp fra Nagano-siden. En fantastisk tur opp, og en fantastisk opplevelse der oppe på Japans tak! I år ønsket Ingebjørg og jeg å oppleve den delen vi ikke så den gang. Altså startet vi fra Tateyama stasjon på Toyama-siden. På dagstur.

Første etappe av turen gikk med noe som ligner Fløybanen i Bergen. Startet på 475 m.o.h.

Så var det en lengre busstur – opp til 2450 m.o.h. Mange svinger, men god vei. Å kjøre privat bil er ikke tillatt.

Vi var litt spent på hvordan dagen ville bli da bussen kjørte inn i tåke. Men den forsvant heldigvis!

          

Denne veien er stengt om vinteren. Når den åpner i slutten av april, kommer  mange turister for å oppleve de høye brøytekantene (t.v.). Det var ikke fullt så høye brøytekanter da vi var der 27. juli (over t.h.).

Været var upåklagelig i høyden! Men det var såpass kjølig at det var behagelig med t-skjorte (og ikke singlet). Kanskje under 25 grader (?) Ingen svette den dagen!

Murodo (2450 m.o.h.) er endeholdeplass.

Murodo er et slags kjempestort fjellplatå. Fjellene rundt er pluss minus 3000 meter høye.

Det er fantastisk bare å rusle rundt på stiene på Murodo.

Juli er måneden for å se masse blomster i høyfjellet i Japan!

En av stiene går bort til Helvetes Dal.

Det er livsfarlig å gå ned i dalen. Vi ser varmerøyken stige opp fra bakken. Å nærme seg Helvetes Dal med astma er heller ikke så bra, men vindretningen var god den dagen. Så jeg kunne gå bort til kanten, som alle andre, og se dalen.

Siden vi bare var på dagstur, kunne vi ikke gå så lang fjelltur. Men vi gikk nå opp til et utsiktspunkt ca. 2600 m.o.h.

Utsikt var det for øvrig ikke der – p.g.a. varmedis, som ofte kommer opp fra havet utpå dagen.

Vi kokte te-vann på hotellrommet og fylte en termos. Dessuten fylte vi vann på noen flasker. Men nistemat – obento – måtte vi kjøpe. I Japan er det ganske vanlig å ha med risballer pakket inn i sjøgress på tur. (Litt fyll i midten.)

Der oppe i høyden møtte vi denne unge damen (under): en student som hadde som sommerjobb å plukke søppel – om det skulle være noe. En nasjonalpark skal nemlig være fri for søppel!

Mange går på tur i de japanske Nordalpene.

Vi møtte flere skoleklasser. D.v.s. at lærere bruker noe av sommerferien til å ta med elever, antageligvis klubber, på tur!

Mange går i flere dager fra hytte til hytte der oppe i høyden. Men bygget som kan skimtes på kanten av toppen på venstre side (under), er et shintotempel.

På turen ned fra fjellet valgte vi å gå av bussen på Midagahara (1930 m.o.h.). Vi hadde lyst å oppleve de berømte myrene der. Runden tok ca. en time. Hjemmekoselig å se myrull for oss. For japanere en eksotisk opplevelse.

Men det var mer enn myrull å beundre.

         

For oss både kjente og ukjente blomster.

T.h.: en vår-blomst (i juli!), som er veldig sjelden. Den vokser bare i høyden. Første gang på 38 år i Japan at jeg har sett denne blomsten i naturen!

 Vi så bjørk med stammer som var slik vi forbinder med bjørk. Men bladene var veldig annerledes. En skogvokter vi møtte fortalte oss at det fins veldig mange sorter bjørk.

Sommerferien i Japan fortsetter i neste innlegg – forhåpentligvis om ikke så lenge.

Dette innlegget ble publisert i Blomster og dyr i Japan, Fjell i Japan, Turist i Japan og merket med , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..