På tur med Norgesgjestene

Anna og Olaug, gjestene mine, fikk se seg om i Ako. Her: sammen med noen av Akos mest berømte menn (de 47 samuraiene som ble berømt for sin lojalitet mot sin herre – etter å ha hevnet hans død).

https://kariopperud.wordpress.com/2015/10/09/47-beromte-menn-fra-ako/

Dagen etter at damene ankom Ako, tok jeg dem med på sushi-restaurant. Det viste seg at appetitten på japansk mat var upåklagelig! Kjekt med gjester som liker japansk mat!

På denne slags restaurant teller de tallerkener til slutt, og fargen på tallerkenene tilsier prisen. Stabbelen var ikke liten da vi var ferdigspiste!

Hjemme hos meg fikk de prøve seg på å spise sitrusfrukter på japansk vis. Denne «slektningen» av appelsinen har såpass hardt skinn at man må skrelle av skinnet på hver båt. Med øvelse gikk det bra!

I nabo-byen Bizen besøkte vi en kera-mikk-butikk, der mine gjester alltid får godt avslag på prisen. Hadde det ikke vært for at damene skulle returnere til Norge med fly, hadde nok handelen blitt enda større… (?)

Et annet sted i nærheten, i Wake, var det sesong for wisteria-blomstring. Anna og Olaug elsker blomster, så vi tok en tur dit.

Anna og Olaug fikk oppleve mer enn Ako og nærmeste omegn. En av mine fridager drog vi med tog til Kyoto på dagstur – i nydelig vær.

Heian Jingu (t.v.) og Kinkaku-ji (t.h.)

         

Kyoto er berømt for bl.a. tofu-retter. Så hva var da mer naturlig enn å innta lunsj på en tofu-restaurant? Inne på området til Ryonji (tempel berømt for sin steinhage). Mens vi spiste, kunne vi nyte synet av en vakker japansk hage rett utenfor.

I år var Golden Week-ferien lengre enn normalt p.g.a. keiserskiftet 30.04 og 01.05. Mange japanere hadde 10 dagers ferie (inkludert to helger)! Jeg hadde prekener begge søndagene, men ingen klasser og møter i løpet av uken. Jeg foreslo at gjestene mine ikke skulle reise hjem før etter disse dagene, slik at vi kunne dra på biltur sammen ett eller annet sted. Det endte med en tur til Hiroshima, og derfra til Nima (hvor jeg bodde og arbeidet mellom 2001 og 2014).

Øs pøs regn og masse folk da vi besøkte Miyajima – en øy utenfor Hiroshima som er berømt for denne torii-porten ute i sjøen!!!

Køen var mange hundre meter lang for å komme inn i det berømte UNESCO-registrerte templet der, så vi gav opp. Det ble bilder på avstand i stedet.

Etter en natt på hotell inne i byen, like ved Fredsparken, bestemte vi oss for å stå tidlig opp og møte opp på Atombombemuseet når det åpnet. Men… først laaang kø for å få oss frokost på hotellet, og så minst 500 meter lang kø for å komme inn på det nyrenoverte museet. Vi gav opp. Så gjestene fikk bare oppleve det som er utendørs.

Ivrige fotografer!

For Olaug var det dog stort å få treffe ett barnebarn i Hiroshima. Hun og kjæresten var på tur i Japan samtidig som mormoren, og hadde tilfeldigvis Hiroshima på reiseplanen samtidig som oss.

Vi hadde en koselig kveld sammen på en liten restaurant om kvelden.

I Nima ventet noen damer på oss. De hadde lovet å kle gjestene mine i kimo-no. Det er et tid-krevende arbeid! Men til slutt var damene klare for fotografering.

Det var fru Matsumoto og fru Yamashita som kledde dem opp. Fru Matsu-motos mor på 98 ble også glad for besøk! Hun ble døpt da hun var 89 år – da jeg arbeidet i Nima kirke.

Damene fikk se seg om i Nima og omegn. For meg var det kjekt å se igjen Japanhavet.

I Maji er det en strand med syngende sand (over). Endeløse strender nær Izumo (under).

Mine gamle engelskelever arrangerte et måltid for oss i Nima kirke første kvelden. Alle hadde med litt mat hver. De fleste kommer fortsatt til engelskklasse i kirken, som nå drives av Inger Valbø.

Da hver og en skulle presentere seg for Anna og Olaug, var mange svært åpne om hva de hadde lært om Bibelen i tillegg til engelsk. En av damene betrodde meg da hun gikk hjem at hun hadde kjøpt seg (japansk) bibel, som hun leste i hver dag. Kjekt å høre!

Vi bodde privat – hadde et helt hus for oss selv. (Huset til avdøde foreldre.) Frokost ble brakt på døren om morgenen. Ellers var der alt vi trengte – alt fra frukt til håndklær og shampoo.

Andre kvelden ble vi bedt ut på restaurant med to ektepar. Der spiste vi flere retters italiensk – det er ganske populært blant japanere.

Jeg hadde ikke vært i Nima siden høsten 2015 (bortsett fra en liten svipptur bortom 1. april i år), så det var veldig koselig å treffe igjen gode venner. Alle satte tydeligvis pris på å få besøk!

På hjemveien drog vi innom leirstedet på Hiruzen. Damene hadde lyst å se dette stedet de har hørt så mye om. Der var det Golden Week musikkleir, og mange samlet. Vi spiste bare middag der.

Anna og Olaug syntes det var artig å hilse på kirkepresident Rei Nagata (t.v.) og gamle fru Masaki, enken etter Shigeru Masaki (t.h.).

         

Jeg tror mine gjester trivdes i Japan. De ble særlig begeistret for alle blomstene. På den tiden de var her var det sesong for azalea.

For å rekke flyet overnattet vi på flyplassen siste kvelden.

Der spiste vi en skikkelig japansk avskjedsmiddag – med mange retter.

Da fikk de endelig smake tempura (under). Ellers litt  på hver av mange små tallerkener og boller.

Det var skikkelig kjekt med besøk!!! Jeg tror nok ikke Anna og Olaug blir mindre ivrige i bønnetjenesten etter disse dagene i Japan. Jeg er i grunnen priviligert som har slike venner!!!

Dette innlegget ble publisert i Ako, Blomster og dyr i Japan, I nærheten av Ako, Mat i Japan, Nima, Nima menighet, Turist i Japan og merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..