Til Hongkong – som tolk (2)

Jeg lovte i forrige innlegg å presentere mer fra konferansen jeg deltok på i Hongkong i mai. (CELCEA: en samling hvert tredje år for ledere i de lutherske kirkene som er dannet utfra NLMs misjonsarbeid i Japan, Taiwan og Hongkong.) Jeg ble spurt om å være med som tolk for de japanske delegatene.

Vi besøkte forskjellig slags steder rundt omkring for å få innføring i hva slags barne- og ungdomsarbeid som fins i Hongkong.

I Shek On Building (samme bygning som vi var samlet til konferanse) var det barnehage i en av etasjene.  Utearealet var ikke stort – en takterrasse. Men «store gutter» likte å leke der!

      

Inngangspartiet og hele trappeoppgangen var pyntet for at barna skulle trives.

Alle barn har sovestund i barne-hagen om etter-middagen (t.h.).

Alt var veldig fargerikt og morsomt!

Vi besøkte også barneskolen Ming Tao, som den lutherske kirken i Hongkong driver. En ganske stor skole, selv om den så liten ut i forhold til enkelte nabobygninger.

Kirkepresidenten fra Japan trodde han hørte feil da vi fikk vite at  staten gir tomt og  støtte til lønninger. Utenkelig for private skoler i Japan!

Skolen var relativt ny og veldig moderne! De hadde t.o.m. kopimaskin for 3D.

Statsstøtte til tross – det er fritt fram å drive med kristne aktiviteter. Skolekapell hadde de til og med – med fargerike stoler (under). Om søndagene fungerer kapellrommet (og skolen) som kirkelokale! Da bruker de andre stoler. Interessant å høre hvordan skole og menighet hadde glede av hverandre og samarbeidet om å lede folk til Jesus.

Flere av pastorene er forresten blitt frelst fordi de har gått på skoler som misjonen startet og Hongkong-kirken overtok driften av.

Akkurat som i barnehagen: det var fargerikt og mye søt pynt på veggene her også.

Inngangen til toalettet.

         

Klasserom

Vi fikk høre om skolens drift.

Da jeg var barn, hørte jeg på bedehuset og leirer om «takskoler» i Hongkong. Disse ble startet etter krigen for å gi skolegang til strømmen av flyktninger fra innlands Kina. På vei fra og til Japan i 1985 og 1986 besøkte jeg Hongkong. Da var det vel mer eller mindre slutt på takskolene, men mye virket ganske fattigslig. Nå er det virkelig nye tider. Jeg ble imponert over alt vi fikk se!

Vi kjørte minibuss ut på landet for å besøke et ungdomssenter som lå i grønne omgivelser:

Breakthrough Youth Village

Senteret ønsker å hjelpe ungdom med problemer til å finne seg selv. Der er bibliotek, mulighettil å lære forskjellig slags kunst og håndverk, gå til terapi m.m.

Men menigheter kan også leie stedet for å arrangere leirer. Pastor-familier kan få overnatte gratis i leiligheter natt til mandager for å samle krefter til sitt arbeid.

Et stort kapell var det der (over). De ansatte lagde kunst for å selge og samle inn penger til driften. Under: et par av kunstverkene med korsmotiv.

         

Kinesere er visst som japanere: det tas gruppebilder overalt hvor man ferdes.

Dette veggmaleriet var veldig spesielt. Livet i Hongkong (byen i bakgrunnen) illustreres som en båttur på stormfullt hav. Men Jesus er om bord!

Det ble ikke tid til sightseeing, men om kvelden tok vi en tur på byen.

         

På markedet var det mye å velge mellom. Men det ble ingen shopping på meg.

Også mange mat-boder. Hva de solgte var ikke alltid lett å forstå. Jeg var kjempemett fra middagen, så det ble bare å se og ikke spise.

Jeg ville aldri dratt på byen alene om kvelden, tror jeg. Men i følge med tre slike staute karer følte jeg meg veldig trygg!

Her venter vi på undergrunnsbanen. Glassdørene gikk opp etter at toget hadde stanset på stasjonen. Det hadde vært en ide for japanske stasjoner, der noen benytter seg av muligheten til selvmord ved å hoppe ut foran tog i fart.

Det er vanlig både i Japan, Taiwan og Hongkong og utveksle gaver før man skilles.

Hvert lands ledere , inkludert  NLM, hadde med seg en gave til de andres kirkesamfunn som takk for fellesskapet.

Som nevnt i forrige innlegg, disse lederne føler seg som søsken takket være NLMs misjonsarbeid gjennom mange, mange år! Dessuten – de var tydelig ett i Kristus!

Noen har plantet, andre har vannet, men Gud gav vekst. (1 Kor 3, 6-7)

Det var et privilegium for meg å få delta og oppleve denne spesielle søskenkjærligheten! Guds menighet er jordens største under, synger vi i en norsk salme. Så sant, så sant. Helt enig!!!

F.v.: NLM, Taiwan, Japan, Hongkong.

Dette innlegget ble publisert i Diverse, Vest Japan Evangelisk Lutherske Kirke og merket med , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..