Gjensyn med Nima og menigheten

Siste helgen i oktober var jeg invitert som gjestetaler i Nima lutherske kirke, hvor jeg arbeidet og bodde i to seks års perioder (2001-07, 2008-14). Det var veldig trivelig å treffe igjen folket der!

Lørdag kveld var mange samlet i «leiligheten min» i kirkens 2. etasje til et måltid hvor alle hadde med litt hver.

Irene Trønnes Strøm, som er på forskeropphold i Japan, ville gjerne være med til Nima for å hilse på gamle kjente. Hun besøkte meg nemlig der i 2013, og hadde til og med konsert sammen med en annen venninne på Sandmuseet. (På mandagen benyttet Irene anledningen til å intervjue barnehagelærer på landsbygda.)

T.v.: Irene viser stolt fram at hun kan spise eplekake med spisepinner. Det var nemlig ingen andre spiseredskaper å velge i.

Også fru Kuroda fra Ako menighet var med. Hun hadde vitnesbyrd. Irene spilte til felllessangen.

Vi ble tatt godt i mot på alle vis. Vi tre overnattet privat. Ja, vi hadde et helt hus for oss selv. Der var det pyntet med ikebana (japansk blomsteroppsats) i rommet hvor vi sov.

På spisebordet stod et fat fullt av Halloween godterier.

Noen i menigheten tok oss med ut på lunsj etter guds-tjenesten på søndag. Deilig fersk – og rå – fisk fra Japanhavet: sashimi.

Kjekt å se igjen Japanhavet!

På mandag tok vi en tur bortom Maji  – for å spasere på syngende sand.

T.h.: Irene filmet og prøvde å få med lyden av sanden mens hun gikk.

Vi var også en tur i gruvelandsbyen Iwami Ginzan.

Der var vi så heldige å få se at de høstet ris – på gamle-måten.

D.v.s. at risen henges til tørk på bambus-stenger et par uker.

Under: bygningene i bakgrunnen er hvor Gungendo designer og syr klærne som selges i butikken borte i «hovedgata».

Deilig og varmt vær hadde vi i Nima. Kanskje det var derfor vi fikk se sakura-blomst på feil tid av året?

På vei hjem til Ako på tirsdag møtte vi en flokk med apekatter. De løp sin vei før jeg fikk gjort kameraet klart for nærbilder.

På hjemveien stakk vi også innom ekteparet Moriyama. Kona er manga-tegner og mannen er keramiker.

Han er spesielt glad i å lage ugler. Men der er også mye annet fint.

Ekteparet bor i mannens barndomshjem, som er over 100 år gammelt.

Alle som stikker innom blir traktert. På den måten får de besøkende ideer til å dekke bord med keramikken til Moriyama.

Litt handel ble det.  Moriyama insisterte på å bære sakene ned til bilen.

Vi hilste også på et par spesielle «personer» hos Moriyama.

Du tror virkelig det sitter et menneske der med ryggen til når du trer inn i gangen (under).

Dette innlegget ble publisert i Blomster og dyr i Japan, Nima menighet, Severdigheter i Shimane og merket med , , , , , , , , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

1 svar til Gjensyn med Nima og menigheten

  1. Liv Bakke Magerøy sier:

    Så mange fine bilder, Kari! Hils så mye til Irene også! Hun er heldig som har deg til guide!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..