Da jeg var i Nima og prekte siste søndag i oktober, ble det som tidligere nevnt også tid til litt sightseeing. Mandag ettermiddag og kveld drog vi faktisk ganske langt for å se ett tre! I «dalstroka innafør» (i Okuizumo) fikk vi se høstfarger – ett tre – jeg aldri har sett maken til!!!
Jeg skyndte meg å fotografere så fort jeg kom ut av bilen (over), men det viste seg at det var ved den vannfylte risåkeren på andre siden av treet at folk stod oppstilt med sine kameraer (under). Er det ikke flott?
Alder: 719 år!
Dette gamle icho-treet kalles tempeltre på norsk i følge Wikipedia: https://no.wikipedia.org/wiki/Tempeltre
Huset i bakgrunnen er faktisk et tempel: Kingen-ji. Vår vertinne i Nima tok oss med på biltur. Hun kjente damen som hadde vakt i tempelet. Så vi ble traktert med macha (japansk teseremoni-te) og litt av hvert i «stua» i tempelet.
Tempeldamen er pensjonert lærer. Da hun hørte at Irene underviser og forsker innen musikk, begynte hun å synge «Glade jul» på engelsk. De to fant tonen – og sang tostemt.
Et gruppebilde hører alltid med i Japan.
På YouTube kan man finne videoer av tempeltreet ved Kingen-ji. Der kan du se treet i dagslys også.
Før vi kom til dette treet, var vi innom et annet fint sted i Okuizumo: Itohara Memorial Museum.
Stedet har 
en gang vært et jernverk og jerngruver. Vi ruslet rundt og beundret den flotte hagen.
Itohara-klanen var en gammel samurai-slekt fra Hiroshima, som flyttet til Shimane.
https://izumomuseums.org/museums/itoharamemorialmuseum.html
https://www.japanvisitor.com/japan-museums-art-galleries/itohara-memorial-museum
Før vi drog tilbake til Nima om kvelden, spiste vi en deilig middag og badet i varme kilder. Irene og jeg valgte å spise «en-manns» sukiyaki. Vi spiste dermed kortreist mat, for Okuizumo er kjent for gode egg, storfekjøtt og ris.
Jeg har bodd til sammen 12 år i Shimane fylke, og jeg har vært i Okuizumo tidligere. Men denne dagen var for meg full av nye og ukjente opplevelser. Ja, det var steder jeg ikke en gang visste eksisterte. Kjempeartig!
Kari i Japan 
👍😊