Coronavirus: glad jeg bor i Ako!

 I disse Coronavirus tider er jeg glad jeg ikke bor i Drammen, men i Ako i Japan!

I Drammen er det i følge norske medier mange smittede, ikke minst blant ansatte på sykehuset. Her i Ako har vi etter flere uker fortsatt ingen smittede. I hele Japan, med ca. 126 millioner innbyggere, er det færre smittede enn i Norges lille befolkning. I Kansai området (Kobe-Osaka-Kyoto+), som er regnet som ekstra ille, er det nå 256 smittede (NHK morgennyheter 19.03). Dette er et område der folketallet er omtrent dobbelt som i hele Norge!

Her er tv-skjermen (NHK) med nyheter kl. 19 onsdag kveld (18.03).

876 smittede i hele Japan (gule områder). Men i mange fylker er det bare 1, 2, 3 eller 4 i hvert. Grå områder = ingen smittede (bl.a. Okayama, Tottori og Shimane). Det er særlig distrikt med store byer (Tokyo, Nagoya og Osaka) som er verst rammet. Hyogo (fylket hvor både Kobe, Himeji og Ako befinner seg) har hele 86. Men aller verst har det vært på landlige Hokkaido (154), den nordligste øya. Vel, de gjennomførte snøfestivalen i Sapporo og hadde mange kinesiske nyttårsturister i februar – før myndighetene bestemte at det er forbudt å samle flere enn 50. Tallet 1602 smittede inkluderer de 712 smittede ombord i cruiseskipet i Yokohama og 14 blant de mange hundre som ble evakuert med fly fra Kina på statens regning og umiddelbart satt i karantene – hvis de ikke måtte rett på sykehus.

I Japan har skoler og store sports- og kulturarrangement vært stengt og avlyst i et par uker, men dagliglivet fungerer likevel nokså normalt. Nå ja, rørleggeren i menigheten får ikke fullført alle sine jobber, fordi lageret av deler fra Kina er tomt. Hoteller og restauranter er daglig så godt som tomme. Det var nokså sjokkerende å lese nyheter fra Norge: ber folk å la være å dra til Holmenkollen, men setter opp ekstra t-baner, og masse folk kommer ikke på at de skal holde seg hjemme. Russen vil feste fordi de har skolefri. Folk tar i mot sine barn fra utlandet på flyplassen, og bilder viser at de klemmer hverandre når de møtes. Ullevål sykehus som ikke testet lege, o.s.v., o.s.v. Mange nyheter har sett ut som gjenbruk av gamle japanske nyheter: for eksempel tomt for toalettpapir i butikkene.

Nå er jeg glad jeg bor i et gruppe-samfunn, som hver vinter er redd for å smitte andre med influensa, og innretter seg deretter. Denne gangen er alt bare i større format. Hver vinter bruker minst 50% av befolkningen ansiktsmaske ute blant folk,  når de lager mat til andre eller har kunder på nært hold. Nå er tallet nær 100%. Ved influensa er det en selvfølge å være hjemme isolert fra resten av familien, og hele klassen (eventuelt skolen) blir bedt om å være hjemme i karantene over et visst (ikke så høyt) antall smittede.

Jeg er glad for å bo i et gruppesamfunn der folk ikke vanligvis omfavner hverandre, klemmer og kysser, eller håndhilser. Her trenger man ikke opplæring i media om hvordan man skal opptre overfor andre mennesker i butikken. Men media har litt opplæring i hvordan aktivisere skolebarn som må holde seg hjemme, repeterer stadig hvordan god håndvask skjer og rett bruk av ansiktsmaske.

Jeg er glad jeg bor i et samfunn med mange, mange sykehus og klinikker! Her i lille Ako, med snaue 50 000 innbyggere, er det to store sykehus, og i tillegg et psykiatrisk sykehus. Riktignok er mange av de 876 smittede ansatt på sykehus og institusjoner for eldre. Men her er ingen grunn til «bygdepanikk» på grunn av «hyttefolket» når det er så godt utbygget helsevesen. Selv om jeg er utlending, er jeg en registrert borger i byen.

Dersom NLM skulle la seg påvirke av media til å ville kalle japanmisjonærene hjem til Norge på grunn av Corona, vil jeg protestere. (Tror ikke det skjer, men…) Her i Ako har jeg jo et hjem der jeg kan være i karantene om nødvendig. I Norge er leiligheten utleid. Hele menigheten vil stille opp og handle mat og den slags om jeg skulle bli syk. I Norge har jeg familie, ja, men for dem vil det ikke være tilrådelig å ta i mot meg hvis det er fare for smitte. En av legene på et av sykehusene er medlem i Ako menighet. Riktignok er han barnelege. Men jeg har for lenge siden fått streng beskjed av kona at jeg aldri må være redd for å ringe dem midt på natta om jeg skulle havne i en risikabel tilstand. (Foreløpig ikke vært nødvendig!)

Her i Japan er det umulig å hamstre livsnødvendig medisin. Man må nemlig til legen og bli sjekket hver gang man trenger en ny porsjon. Jeg er så heldig at jeg får med hjem for hele tre måneder om gangen, fordi jeg har sagt at Helfo Utland godtar det. (Japanske helseforsikringer godtar ikke det.) Så jeg er ikke redd for å være her. Kommer jeg til Norge, har jeg ikke fastlege en gang – fordi jeg er bosatt i utlandet. Og reisen til Norge… jeg får skrekk med tanken!

Onsdag 18.03 hadde jeg vanlig time hos astmalegen min – for å få nye medisiner. Først sprayet jeg hendene ved sykehusets inngang. (t.v.) Så var det på med ansiktsmasken. Inne hos legen startet han konsulta-sjonen med å ta fram en flaske og sprayet både egne og mine hender. Jeg har for øvrig aldri sett hele ansiktet hans. Han bruker alltid ansiktsmaske!

Hele sykehuset er fullt av store plakater: forbudt å gå på sykebesøk! (t.h.)

Til daglig går deler av menighetsarbeidet sin gang. Jeg har snakket med alle engelskelevene og foreldrene til barna: når skolene er stengt, skal vi også ta fri? Nei, sier de. Vi er en liten gruppe. Godt å ha litt aktivitet. Men får vi på nyhetene høre at det fins esmittet i Ako, er det tegnet på at vi tar fri. Det samme gjelder søndagsgudstjenester og bønnemøter. Så fortsatt driver vi på som vanlig, men med STOR forsiktighet. Alle sprayer hendene ved inngangen. Ingen måltider. Ingen ungdomsamling (14.03) eller evangeliserende barnemøte (28.03).

Lørdag 14.03 fikk jeg en ny engelskelev på prøve (om han ville like seg). En skjønn liten gutt som skal begynne i første klasse i april. I følge bestemoren kom han gledestrålende hjem og imponerte henne med det han hadde lært. Utpå ettermiddagen kom denne bestemoren med en sushiboks til meg (under). Guttens far og besteforeldre driver nemlig en anerkjent sjømatrestaurant i Ako. Så dermed ble dette kveldsmat den dagen! Nam, nam!!!

Mars var opprinnelig måneden jeg lurte på hvor utslitt jeg ville bli av alle de ekstra aktivitetene: ungdomssamling, VJELKs årsmøte, tre dagers ungdomsleir på øya Ieshima, barnesamling og misjonærkonferanse. Og prekener/ forberedelser inni mellom.

Nå lurer jeg i stedet på hva jeg skal gjøre med all «fritiden». Men det er ikke noe problem! Jeg er begynt å gå igjennom diverse papirer og andre eiendeler – for å se hva som kan kastes. Jeg skal jo en dag flytte herfra… I bokhyllene er det flere uleste bøker. Akkurat nå lar jeg meg oppbygge av Hans Johan Sagrustens Det store puslespillet. Jakten på de tidligste manuskriptene til Bibelen (Verbum 2014). Mer spennende enn en roman! Anbefales!!! Ellers er det flott turterreng i Ako. Trim og frisk luft – det anbefaler japanske helsemyndigheter. Så lar jeg være å ha besøk og prøver å møte færrest mulig mennesker. En togtur til Kobe, Osaka eller Kyoto, eller å besøke kolleger i Kobe, kommer ikke på tale før hele området er friskmeldt!

Men fredag 13.03 gjorde jeg et unntak – etter stor tvil. Student Magnus fra Norge var egentlig i Japan for å studere kirkeliv i VJELK. Men når så mye kanselleres på grunn av Coronavirus, er det ikke blitt så mye studium som planlagt. Ekteparet Bergersen lurte derfor på om de kunne ta ham med til meg så han kunne få med seg litt lærdom fra en misjonær med lang erfaring.

Vi var mest ute, men hadde lunsj og middag hjemme hos meg. Ingen håndhilsing eller klemmer. Rett på badet for å vaske hendene ved ankomst.

Lille Aron storkoste seg. Spesielt var han fascinert av små steiner og bølger.

 

Studenten fikk nå i hvert fall «studert» en is med østerssmak  – og likte den! (Det er østerssesong nå…)

I Bibelen står det skrevet at Gud kan vende det vonde til det gode (Rom 8,28). Det tenker jeg på nå for tiden og ber for mine to hjemland.

Da jeg som vanlig hørte på en klassisk konsert på NHK en søndag kveld (08.03), var temaet religiøs musikk. Veldig oppbyggelig program faktisk! Nærmere slutten av programmet ble stua fylt av nydelig orkestermusikk med Luthers salme Vår Gud han er så fast en borg. Så flott å bli minnet om akkurat den sannheten i disse Corona-tider, tenkte jeg! Gud er vårt skjold og verge… Han frir oss ut av nød og sorg og vet oss vel å berge… Takk og lov!

I en av mine sangbøker står det at denne salmen er bygget på Salme 46 (i Bibelen). I vers 11 står det: stans og innse at jeg er Gud! Ja, det vil jeg bruke tid på i alle de uventede ledige stundene jeg har fått – i tillegg til å følge nøye råd fra japanske myndigheter! Tenk om alle i hele verden i disse tider kunne vende hjertene sine mot verdens skaper og frelser…

Dette innlegget ble publisert i Ako, Ako lutherske kirke, Japansk samfunn, Mat i Japan og merket med , , , , , . Bokmerk permalenken.

1 svar til Coronavirus: glad jeg bor i Ako!

  1. Theo sier:

    Takk for denne herlige ærlige og inspirerende bloggen. Hold deg trygg!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..