Familiedager i Tottori

De siste dagene av sommerferien 2020 ble tilbrakt i Tottori – sammen med familien Bergersen. Opprinnelig var planen at de skulle besøke meg i det lånte huset i Nima. Da oppholdet der ble avlyst på grunn av mange smittede i Shimane fylke, foreslo de å finne på noe annet sammen. Det syntes jeg var veldig koselig, så det takket jeg ja til! Vi ønsket da å nyte bading og strandliv ved Japanhavet.

Tottori er ikke så langt unna, og der er det uendelig mange fine strender å velge mellom. I løpet av fire dager badet vi på tre forskjellige steder.

T.v.: Som mange japanske familier har også familien Berger-sen et strand-telt.

Lille Aron (enda ikke to år) var i full aksjon på stranda.

Han elsket vannet, sanden og bølgene. Det var stort sett 36-37 grader, så Aron var kledd slik at han ikke skulle bli solbrent. Vannets temperatur var ikke veldig forskjellig (?)

Men vi voksne koste oss også! Marius spøkte med at han kunne tenke seg omplassering til Tottori – slik at han kunne nyte strendene oftere. Så rent og klart vann som Japanhavet, og så flotte strender fins det nemlig ikke i nærheten av Kobe eller Ako.

                     

Å være hele dagen på stranda i den varmen går ikke an, så vi gjorde noe annet om formiddagene.

Båttur utenfor Uradome

Aron var mer betatt av skumsprøyten bak båten enn de fine klippene.

En formiddag besøkte vi nabobyen Kurayoshi og spaserte litt rundt i den gamle bydelen.

Aron trives med alle mennesker. Han ville gjerne rusle rundt med meg. Koselig det!

         

Inni mellom var det et tempel for dem som sørger etter abort. Her kan de komme og ofre til det døde fosteret og be om tilgivelse. Slike tempel finnes mange steder i Japan.

Marius og Karoline hadde ikke vært i Kurayoshi før. Så vi kjørte bortom den lutherske kirken i Kurayoshi. (VJELK) Det var Dagny Drivstuen som startet misjonsarbeid der.

Kirken ble ganske ødelagt under et større jordskjelv for et par år siden. Nå har de ikke bare reparert, men også utvidet litt og flyttet inngangen. Riktig fint var det blitt!

Vi kjørte også bortom kirken i Uradome (VJELK) da vi badet på stranden der.

På søndag deltok vi på gudstjeneste i Tottori lutherske kirke (VJELK). Der har de også barnehage. Derfor står det en liten buss parkert utenfor kirken. (Bussen henter og bringer barna hver dag.)

Aron aktiviseres med bok og klistremerker under gudstjenesten og oppfører seg riktig fint!

Aron er glad i mat! Han har sin egen måte å spise makisushi på! (under) Til frokost foretrekker han washoku (japansk mat) framfor vestlig!

Japanske restau-ranter har egne barne-menyer.

Aron koser seg, og synes det er best å spise med hendene! Han spiser faktisk ganske mye, selv om han ikke er så stor.

Jeg har spist mye sjømat i sommer! Her er to forskjellige domburi-retter med sashimi . D.v.s. at den råe fisken legges oppå ris i en litt stor bolle. Veldig godt!

Før vi ankom Tottori besøkte vi David og Caroline Thorsen i deres nyinnflyttede hjem i Yonago. (David har begynt å arbeide i Yonago menighet fra september, mens Caroline fortsetter språkstudier.) Vi hadde det så hyggelig at jeg glemte å fotografere…

Før vi vendte nesen mot Tottori (by), dro vi bortom den lille havnebyen Sakai Minato for at jeg skulle få se gata med alle manga-figurene til Shigeru Mizuki (1922-2015).

Mizuki vokste opp i Sakai Minato. Under krigen mistet han den ene armen sin. Likevel klarte han å tegne. Krigen har påvirket hans manga til en viss grad. De fleste karakterene hans er inspirert av monstre i gamle japanske sagn.

T.v: sammen med sin trofaste kone. Hun fikk endene til å møtes da de var lutfattige, og holdt humøret oppe uansett hva som skjedde. Jeg har sett et halvt års morgendrama om deres liv på NHK for noen år siden. Så det var derfor artig å komme til Sakai Minato!

                   

Dette er det siste innlegg fra sommerferien i Japan i 2020. Jeg er svært fornøyd med denne ferien! En god «erstatning» for Norgesferien/ tur til Oberammergau som ble avlyst på grunn av Coronaviruset. Selv om jeg har kjørt over 4900 km i ferien, har det også blitt mange deilige og rolige dager ved Japanhavet. En drøy uke på tur alene, ja, men også trivelig fellesskap med Ingebjørg Hildre nordover og med familien Bergersen i Tottori. Ingen grunn til å klage, nei!!!

Frisk og uthvilt begynte jeg 1. september å arbeide igjen etter ferien. Det er kjekt det også! Den dagen var det faktisk nøyaktig 5 år siden jeg kom til Ako, og nøyaktig 40 år siden jeg kom til Japan første gang. Mer om det i neste innlegg.

PS  5 av bildene i dette innlegget er tatt av Marius Bergersen.

Dette innlegget ble publisert i Kirke- og kristenliv i Japan, Turist i Japan, Vest Japan Evangelisk Lutherske Kirke og merket med , , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

1 svar til Familiedager i Tottori

  1. Marit sier:

    Enda et kjekt blogginnlegg. Ja Shimane/Tottori ken er fantastisk. Stedene du nevner var velkjente da vi bodde der. Spesielt de to årene i Yonago. Da var vi mye på strendene der.
    Har også besøkt kirkene i Uradome, Tottori og Kurayoshi.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..