På biltur rundt Biwa-ko

Tiden har gått siden jeg skrev om «hyttetur» ved Biwa-ko. Her kommer fortsettelsen. Mandag 5. oktober dro vi på kjøretur rundt hele Biwa-ko, Japans største innsjø. Kilometertelleren i bilen viste snaue 150 km da vi kom tilbake til «hytta».

Først dro vi nordover på vestsiden. Første stopp var ved en slags park der det var enormt med blomster. Disse blomstrer i tiden rundt høstjevndøgn og er et typisk høsttegn. De brukes sjelden og aldri i ikebana (japansk blomsteroppsetting), fordi de minner japanerne om døden. Jeg trodde alle var røde, men det fins visstnok også hvite og gule.

På østsiden av innsjøen er det flere severdigheter, men vi kjørte bare forbi Nagahama og Hikone (der jeg har vært før) og brukte tid i Omihachiman.

Denne byen er spesielt kjent for sin gamle bydel, som også brukes en del til filminnspilling av samuraidrama. Vi ruslet rundt. Et bilde viser bryllupsfotografering.

I et av de gamle husene spiste vi lunsj. Det var mange ting jeg ikke hadde spist før – til tross for over 30 års botid i Japan! Men sånn er det her til langs. Mat er forskjellig fra sted til sted.

I Omihachiman er det faktisk en statue av en misjonær – med en Bibel i hendene!

Misjonærens navn er William Merrel Vories (1880-1964), en amerikansk engelsklærer og arkitekt som kom til byen i 1905. I 1919 giftet han seg med en japaner, og fikk etter hvert japansk statsborgerskap. Vories etablerte et arkitektkontor, som står bak over 1000 boliger, skoler, sykehus, kirker og andre bygninger i Japan. Postkontoret og andre vestlig inspirerte bygninger i byen er tegnet av ham. Han var engelsklærer på en handelsskole, som i dag er en anerkjent videregående skole. 

Han skrev i dagboken sin etter ankomsten: I believe God sent me here, so I will never move until He makes me move.

Vories ble en populær lærer. Sammen med en japansk kristen lærer startet han bibelklasser i huset der han bodde. 40-100 studenter deltok i hver klasse! I 1918 startet han Omi Mission, og i 1919 etablerte han et handelsfirma som skulle finansiere misjonsarbeidet hans. Moren til Vories var en trofast søndagsskolelærer, som hadde bedt Gud kalle barnet sitt til misjonær om hun fikk en sønn.  

Vi oppdaget også en kirke blant de gamle husene. Den ble grunnlagt så tidlig som i 1879 av ingen ringere enn Jo Niijima, japaneren som snek seg ut av Japan da landet var stengt, dro til Amerika og ble kristen der. Han ble døpt i 1866, studerte teologi (og pedagogikk), og ble ordinert til prest i 1874. Niijima kom tilbake til Japan og startet i 1877 Doshisha English School i Kyoto. Etter hvert ble denne skolen omgjort til det anerkjente universitetet, Doshisha, som var den første kristne skolen for høyere utdannelse i Japan.

Kirken brant i 1981. I 1983 ble det bygd en ny kirke, tegnet av Vories arkitektkontor.

Om ettermiddagen var vi på båttur: Hachiman-bori Canal Boat Cruise. 

Turen varte en time. Mannen stod bak og rodde, mens han guidet. Ingen motor.

Slike fugler møtte vi flere av.

Området er fredet, men det er lov å fiske. Vi så flere markerte fiskeplasser (over t.h.). Underveis så vi et tempel (over t.v.) Broen er veldig berømt fordi den ofte brukes når samuraidramaer filmes.

Siste stoppested: Otsu. Dette tempelet er visstnok veldig berømt og et yndet fotoobjekt.

Dette innlegget ble publisert i Blomster og dyr i Japan, Mat i Japan, Turist i Japan og merket med , , , . Bokmerk permalenken.

1 svar til På biltur rundt Biwa-ko

  1. Grethe Sviggum sier:

    Som alltid, veldig interessant å se bildene og lese det du skriver

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..