Å si det med… ikke blomster

I Japan er det svært sjelden at man gir blomster til hverandre – slik som i Norge. Når man besøker noen, gir man gjerne noe innen kakebransjen. Da jeg fikk besøk av Yumi, som jeg fortalt om i forrige innlegg, fikk jeg blant annet det.

Men her en dag ringte det på døren. En budbil skulle levere en pakke. Her ser du innholdet. En vakker kartong med mange forskjellige slags frukt. På lokket stod det «takk» (感謝) og på et lite kort takk for et uforglemmelig besøk! Hun hadde visst i ettertid følt behov for å takke litt mer…

Frukten er pakket inn en og en, slik at de ikke skal få seg en støyt.

Tidligere i høst hjalp jeg en japaner med litt informasjon angående Magnus Sørhus sin bortgang. Ikke lenge etter kom en budbil med denne esken: 3 kg med nyyydelige druer!

Budbiler i Japan har både kjølerom og fryserom, så avstand og utetemperatur er ikke noe problem om man vil sende noe spisende til andre. Mange mødre sender forskjellig mat til sine barn som studerer et annet sted i landet. Mødre er ofte bekymret for barnas helse – om de spiser sunt nok når de bor for seg selv…

Frukt er altså noe som ofte gis bort, og det er eksklusivt å gi bort. Det røde eplet i kartongen over koster nok rundt NOK 30! Japanske druer – i september – koster heller ikke småpenger! Når jeg flytter til Norge, vil jeg nok savne japansk frukt! Tror ikke du finner bedre i hele verden!!!

Vel, på Halloween-dagen kom moren til en engelskklasse-gutt, en nabo, med halloween-pudding som hun hadde laget av gresskar. Kjempegodt!

I dag før gudstjenesten kom en av medlemmene med en eske.

– Du trenger jo en del gaver når du flytter til Norge neste år, sa damen. – Her har du noe typisk japansk å gi bort, som min avdøde svigerinne har laget. 

Gir japanere aldri blomster? Joda, vår nye evangelist, for eksempel, fikk flere buketter etter avslutningsseremonien på det teologiske seminaret. (Her er bare buketten fra Ako menighet.)

Den som innvies til prest på VJELKs årsmøte får som oftest mange blomsterbuketter. Her: pastor Yoshida i Tottori lutherske kirke, som ble innviet i mars 2013. 

Etter en konsert er det også vanlig å gi blomsterbuketter. Men jeg hører aldri om  ektemenn som har med blomster hjem til kona! 

T.v.: Når noen dør, gir man ikke blomster til familien. Nei, de får penger i en spesiell «begravelseskonvolutt». Kristne bruker ikke samme tekst på konvolutten som folk flest.

Penger er også mest vanlig som bryllupsgaver. 

I Japan er det vanlig å gi noe til de nærmeste naboene når man kommer flyttende. Da går man rundt til hver husstand, presenterer seg og gir en liten ting. For en stund siden fikk jeg to toalettruller. En annen gang såpe. Det skal bare være bittelitt. 

Det tar litt tid å finne ut av de kulturelle forskjellene! Ikke minst å bli klok på hva salgs summer som er passende i ulike relasjoner og situasjoner! 

Dette innlegget ble publisert i Detaljer fra dagliglivet og merket med , , . Bokmerk permalenken.

1 svar til Å si det med… ikke blomster

  1. marit berget sier:

    Dette var en mail jeg skrev før jul, ser ikke ut som den er sendt, sorry.: «Morsomt å lese om gave forskjeller, både pris og ellers -frukt/blomster.
    Her er det mørkt og mye regn for tida.
    Men i morgen snur sola, deilig blir det med lys igjen. Førjulstiden går sin gang, sosiale kan vi jo ikke være, ikke gudstj og møter, rare tider men vi kommer oss vel gjennom. Vi kan jo gå tur, men været innbyr ikke akkurat til det.
    Når det er sagt er vi jo heldige som bor i Norge.. mange goder og velsignelser i forhold til mange andre land.
    Velsignet Jul og alt godt for det nye året ønskes deg. Velkommen «hjem «. Tenk etter så mange år, det blir en overgang du.
    Klem Marit ( Skype virker iķke hos meg nå

    Nå forsvant den siste mailen jeg begynte å lese på. Tenk at du/dere har det så kaldt inni huset. DET vil du ikke savne nei. Jeg tror faktisk ikke jeg hadde greid det.
    Idag er det USA som står på programet. Jeg starta hos tannlegen.
    God morgen når du står opp i kulda.
    Her har vi hatt 14 d med sosial nedstegning. Jeg har hatt Anita og Kato som nærkontakter.
    Håper det blir bedre snart, heldig som bor i Norge.
    Vi må jo prøve å ut å gå. Verre er det når regnværet ikke gir seg.
    Jeg har problemer med både mail og Skype.
    Signe dagene og alt godt for dette året.
    Klem Marit

    Sendt fra min Galaxy

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..