Ok med ny elev i engelskklassen?

I midten av november spurte moren til et barn i den ene barne-engelskklassen om et nytt barn kunne få lov til å begynne. Jeg var litt i tvil, både på grunn av Corona-viruset (antall barn i rommet) og det faktum at jeg avslutter alle klassene i slutten av mars neste år (avslutter arbeidet i Ako menighet i begynnelsen av april). Men jeg svarte at hvis jenta hadde lyst, så var hun velkommen.

Da moren kom med datteren første gangen, kommenterte hun plakaten utenfor kirken – at jeg hadde klasser for voksne også. Om hun også kunne begynne i en klasse? Etter litt snakk fram og tilbake fant vi ut at studentklassen passet bedre til hennes nivå. Hun tenkte seg om noen dager, og meldte så fra at hun ville komme.

Etter å ha snakket engelsk en times tid, tok vi fram japanske bibler for bibelstudium/ andakt. Jeg repeterte kort hva vi hadde lest forrige gang – før vi begynte med dagens tekst.

Da denne moren neste morgen leverte datteren til barneklassen, utbrøt hun begeistret:

– Jeg ble så rørt av bibelfortellingen i går kveld at jeg fortalte mannen min med en gang jeg kom hjem hva vi hadde lest og du hadde sagt. Nå skal jeg fortelle en venninne også. Jeg har nemlig en kristen kenyansk venninne i byen vi bodde i før vi i vår flyttet til Ako.

Tenk det!

En slik begeistring fra en ny elev har jeg aldri opplevd før – siden 1980! Jeg er glad for å ha fått to nye elever! Det skal bli spennende å bli litt mer kjent med denne damen! Kanskje noen vil be om at begeistringen hennes fortsetter – og leder til tro?

Hva var så bibelteksten?

Jo, kapittel 2 i Ruts bok. Jeg kombinerte innholdet med å peke tilbake på vers 16 i kapittel 1 og Matteus 6,33-34:

Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv.

Jeg påpekte at Rut – og Naomi – gjorde slik Jesus sa flere hundre år senere, og anbefalte å legge livet i Guds hender. Da er framtiden trygg. Det har jeg selv opplevd som misjonær i Japan!

Så lovte jeg en spennende fortsettelse neste gang, men røpet ikke hva (bryllup og sønn i kap 4 og Jesu ættetavle i Matteus 1). Det gjelder å skape nysgjerrighet og lyst til å lese i Bibelen!

Dette bildet er fra en annen klasse.

Slik har vi det nå – med pleksiglass mellom oss. Det er eldste Katsutani som har laget disse. Dermed kan vi være litt friere og la være å bruke munnbind når vi sitter i ro. Det er greit når jeg stadig skal demonstrere uttalen av diverse engelske ord. Minst 90% av japanere strever nemlig med å skjelne mellom l og r, b og v, m,n, og ng, s og sh, s og th.

Dette innlegget ble publisert i Ako lutherske kirke og merket med , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..