Corona-jul i Ako lutherske kirke

Som alle andre steder i verden var julen 2020 i Ako lutherske kirke ikke som vanlig. Julemøtet for barn første lørdag i desember ble avlyst. Men barna i engelskklassene og nabolaget fikk utlevert en julepose med noe spisende og noe «kristelig» (t.v.).

                             

Vi har ingen bespisning i kirken på grunn av smittefaren. I stedet fikk alle med seg hjem en pose med litt av hvert på julegudstjenesten 20. desember. Jeg bakte kokos/ havremakroner til dette (t.h.). Alle fikk også hver sin klementin, som den nye evangelisten, Yun Soo Park, og jeg hjalp til med å høste hos ekteparet Kuroda et par dager før. 

Det er mye nytt å sette seg inn i for en ny evangelist! Mye som en storbygutt aldri har gjort før.

«Julekveld» i kirken (19.12) ble avlyst. I stedet gjorde vil litt ekstra ut av jule-gudstjenesten. D.v.s. at koret stilte med «chime sticks» (en variant av klokker) som preludium.

I Japan er det umulig å få kjøpt lilla lys, så i kirken brukes røde. Privat bruker jeg lilla lys – medbrakt fra Norge i storbagasjen ved begynnelsen av en ny periode.

Siden jul er hverdag i Japan, er det ingen julegudstjeneste. Noen store kirker har lysmesse om kvelden.

Siste dag på skolen i år var 25.12! Så er det «vinterferie». Juleferie er det ikke noe som heter. 

I alle år er jeg blitt spurt om jeg skal reise hjem til nyttår. Ingen spør om hjem til jul. Når jeg har svar nei, har folk sett på meg med et medlidende blikk. I år har ingen spurt. Nå lurer folk heller på om jeg virkelig kommer meg hjem 8.april – når det er corona-virus.

Vel, med god tid og ingen andre norske i nærheten, inviterte jeg Yun Soo Park på middag på julaften. Vi hadde en koselig kveld i lag – med mer eller mindre norsk julemiddag. Jeg fortalte at i Norge pynter man seg, og at han antagelig ville hatt på seg dress på julaften. Stor forskrekkelse! Vi pyntet oss ikke.  

 

Forrett: nestsiste pakken med Lofoten fiskesuppe. Jeg lagde surkål! Stor begeistring! Koteletter med bernaise saus. Rødbeter (svenske) hadde jeg funnet i en butikk for utenlandske matvarer i Kobe. Å koke poteter er et risikoprosjekt. Bedre med ris. En av de siste sjokoladepudding-posene til dessert. Litt småkaker senere på kvelden.  Jeg har nemlig bakt litt – for å bruke opp ingredienser og for å ha noe å gi til folk.

For første gang i livet har jeg hatt juletre uten pakker. Familie og venner er blitt bedt om å ikke sende noe, i og med at jeg skal pakke og sende til Norge bare et par måneder etterpå. 

Vel, mens jeg nå skriver nærmer det seg midnatt på nyttårsaften. Jeg er alene og har ingen prekenforberedelser til nyttårsgudstjenesten i morgen. Så hvorfor ikke skrive blogg en sådann kveld?

Dette blir dermed siste innlegg i 2020. Takk for følget i året som gikk! Det blir mer å lese om et par dager. Om 4 minutter: GODT NYTTÅR!

Dette innlegget ble publisert i Ako lutherske kirke, Detaljer fra dagliglivet og merket med , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..