Guds spesielle «avskjedsgave»

Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred, sa Simon da han holdt babyen Jesus i armene sine og lovpriste Gud i tempelet for ca. 2000 år siden. Det samme sa jeg til Herren da jeg 20. mars deltok på innvielse av to nye pastorer i Vest Japan Evangelisk Lutherske Kirke (VJELK) i Aotani kirke i Kobe – snaue tre uker før jeg forlot Japan etter 41 år som misjonær.

IMG_8370 (Medium)

Da jeg bodde og arbeidet i Tamashima menighet i 1986-92, ble lille Kazuya født inn i familien Nakagawa (1987). En attpåklatt. Storesøster (nr.2 f.h.), som da var elev på videregående skole, syntes det var flaut å gå sammen med moren og babyen.  Jeg husker enda den gangen moren fortalte lykkelig at hun var gravid, og at svigermor og ektemann godkjente at hun fikk føde denne babyen. Jeg har holdt Kazuya i armene som baby, og han har sittet på mitt fang. Så lot Herren meg altså få oppleve å se denne «babyen» bli innviet til pastor på siste årsmøtet i VJELK før jeg forlot Japan for godt. En fin «avskjedsgave» fra Gud! 

Etter innvielsesseremonien fikk de to utdelt et slags diplom og en gave fra VJELK – og masse blomster fra familie og venner.

IMG_8367 (Medium)

Kazuyas mor og søsken deltok på innvielsen. Det var nok en stor dag for moren. Da hun ble kristen (før min tid i Tamashima), måtte hun love mannen sin å ikke la barna bli døpt. Hun lovte det, men bad samtidig om lov til å la dem gå på søndagsskolen. Hun begrunnet det med at Bibelen er viktig i litteratur og kunst og en god hjelp til å forstå historie og samfunn. 

– Søndagsskolen kan bidra til at barna blir flinke på skolen, argumenterte moren. Dermed fikk barna lov til å delta.

Til menigheten sa moren: – Be om at mine barn velger Jesus når de blir store nok til å bestemme selv. Alle tre er døpt, også barnebarnet. Storebror kom hjem fra leir på Hiruzen og maste på faren om å få lov til å bli døpt da han gikk på ungdomsskolen – og fikk lov. Storesøster ble døpt i England da hun studerte der. Kazuya nølte lenge, men tok i mot dåp i Kanan menighet (sør i Osaka) da han studerte der. 

– Nå er det bare meg igjen som ikke er døpt, sier faren hver gang  jeg treffer ham. Et passende bønneemne for blogglesere kanskje? 

Kazuya giftet seg mens han studerte teologi. Nå bor de i pastorboligen i byen AnnanShikoku. Arbeidet der ble startet av finske misjonærer i FLM.

Jeg besøkte dem i februar. Kjempekoselig å også få sett hvordan de bor og arbeider før jeg forlot Japan.


IMG_8312 (Medium)

IMG_8308 (Medium)

Ekteparet Nakagawa tok meg med på tur til «dalstroka innafor». (Mange fjell og daler på Shikoku!!!) Der var det en liten landsby som er kjent som «dukkenes hjemsted«. (D.v.s. dukkene som brukes til oppsatser i forbindelse med Jentenes dag 3. mars.)

Om kvelden var det Kazuya som forberedte middagen. Jeg ble mektig imponert over kokkekunstene hans. Tenk, soppsuppe laget fra bunnen av – med diverse typer sopp. Villsvinkjøtt ble banket og mikset med vanlig kjøttdeig og finhakket løk til nydelige hamburgere! Unge japanske menn er ikke som fedregenerasjonen! (Det mener faren hans også…)

Jeg takker Gud for en fin avslutning på misjonærlivet i Japan! Riktignok var det trist at ikke VJELKs årsmøte kunne arrangeres som vanlig – på grunn av Covid-19. Dermed var det mange jeg ikke fikk tatt avskjed med. Men mange ringte, sendte mailer eller brev for å takke for arbeidet i Japan. Og noen sendte gaver.

IMG_8355 (Medium)

Årsmøtet forgikk digitalt. Små flokker samlet seg i noen få kirker med store rom og gode internettfasiliteter. Misjonærene fulgte årsmøtet som en del av konferansen på Hiruzen Bible Camp. Jeg fikk spesialtillatelse av NLM og VJELK til å delta i Kobe – for å få med meg innvielsen av Kazuya Nakagawa.

IMG_2341 (Medium)

Til slutt en kommentar fra en av dem som ringte for å si farvel:

– Det er egentlig helt utrolig at du har arbeidet i Japan i 41 år! Takk for at du kom og forkynte evangeliet til mitt folk og for at du var min engelsklærer for mange år siden! Som du vet er både foreldrene mine og datteren min blitt frelst etter hvert, og nå for tiden er mannen min med til kirken hver søndag også. Be for ham! 

Ellers må du hilse alle misjonsvenner du møter når du kommer til Norge. Unnskyld at jeg sier det sånn, men det er nesten mer utrolig at de som aldri har vært her og møtt personlig oss japanere fortsetter i 41 år og mer med å be for arbeidet og gi til misjonen. Det står det virkelig respekt av! Å tenke på norske misjonsvenners trofasthet inspiserer meg til å være trofast i menigheten min! Hils og si takk!

Dette innlegget ble publisert i Kirke- og kristenliv i Japan, Vest Japan Evangelisk Lutherske Kirke og merket med , , , . Bokmerk permalenken.

1 svar til Guds spesielle «avskjedsgave»

  1. Marie Gamlem sier:

    Hei Kari! Så fantastisk å lese, dette er stangfiske i Guds rikes arbeid!! Så flott med både søndagsskoler, barnehager og ungdomsarbeid i tillegg til vanlig møter med forkynnelse! Takk for tjenesten, Kari! Håper du får mange gode år hjemme i Norge! Hilsen Marie Gamlem, Ålesund.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..