Følg også med på nlm.no!

I det siste har jeg lagt ut forskjellige artikler på NLMs hjemmeside for Japan.

Fra misjonærkonferansen i april

Foto: Marius Bergersen

http://www.nlm.no/nlm/internasjonalt/japan/nyheter/vil-naa-flere-i-japan

Yngstemann i flokken – om ny pastor i VJELK

http://www.nlm.no/nlm/internasjonalt/japan/nyheter/yngstemann-i-flokken

Ny ungdom i startgropen – om en annen ungdom som snart skal begynne som evangelist i VJELK.

http://www.nlm.no/nlm/internasjonalt/japan/nyheter/ny-ungdom-i-startgropen

I juni blir Japan «månedens misjonsland» i NLM.

Da blir det mye Japan-stoff på nlm.no. Alle misjonærene kommer til å bidra. Fra Ako vil det komme helt ferske nyheter. Det blir nemlig dåp tredje søndagen i juni…

Så følg med på nlm.no !

Reklamer
Publisert i NLM Japan, Vest Japan Evangelisk Lutherske Kirke | Legg igjen en kommentar

Reklame

I Japan er det ikke postmannen som distribuerer reklame. Den kommer med avisen.

Jeg må innrømme at jeg liker å få reklame her i Japan. Da får jeg vite når togtidene forandres, om hva som er på tilbud av mat i de forskjellige butikkene og mye, mye mer. Dessuten er det litt samfunns- og kulturstudium.

Her en dag kom en kjempestor to-siders brosjyre, nesten en meter lang. Jeg la mobil-telefonen min oppå for å tydeliggjøre hvor stor brosjyren var.

Brosjyren kommer fra et firma som selger lommebøker. Bakpå brosjyren kan man klippe ut et ferdig frankert kort og sende inn bestilling.

Man loves økonomisk lykke om man tar i bruk en slik lommebok. En artikkel med bilde av en navngitt mann forteller hvordan lommeboken ble til hjelp for ham, som er direktør i et navngitt firma.

Lommeboken fins i ni forskjellige farger.

For at lommeboken skal gi økonomisk lykke, må man ha rett farge. Ni rader og en lang liste med årstall fra Showa 8 (år 1919) til Heisei 20 (år 2008) viser sammenhengen  mellom årstallet man er født i og fargen en skal velge. Det betyr at jeg som er født i 1954, for eksempel, bør anskaffe meg en hvit lommebok.

Prisen er ikke så veldig høy.  JPY 4888 + moms (8%). Med dagens kurs blir det mellom 350 og 400 kroner.

Helst bør man skifte lommebok hvert år, kan vi lese. En liten artikkel forklarer hva som ikke gir økonomisk lykke: en skitten lommebok, en lommebok med ødelagt glidelås eller om fargen er slitt m.m.

Vel, japansk religiøsitet har mange sider! Hell og lykke er viktig for folk flest…

Shinto-templer har «spesialisert seg» på hva som gir lykke om man kommer akkurat dit og ber. For eksempel: bli gravid, finne seg en ektefelle, unngå demens, greie opptaksprøve o.s.v. I de siste årene har det også vært mye fokus på «power spots» – at man får del i en spesiell kraft på visse steder.

Publisert i Detaljer fra dagliglivet, Religioner i Japan | Legg igjen en kommentar

Påske for barn og ungdom

I Japan har alle skoler, barnehager og universiteter vårferie. Vårferien er mellom to skoleår. Stort sett varer denne ferien fra andre halvdel av mars til begynnelsen av april. Universitetstudenter har lengre ferie.

Påsken er dermed noen år samtidig som vårferien. Slik var det i år. Det benyttet vi oss av i Ako lutherske kirke. Lørdag  31. mars arrangerte vi påskemøte for barn og delte ut innbydelser i postkassene i nabolaget.

Engelskklassene mine hadde også «vårferie». De fleste elevene kom på barnemøtet. I alt deltok 16 barn. Ikke så mange kanskje. Noen reiser bort i vårferien, eller er travle på annet vis fordi de har fri.

Også denne gangen hadde vi besøk av Nishiyama (medlem i menigheten) og dukken hans. Nishiyama er buktaler.

Jeg hadde andakt. Jeg knytter alltid barne-andakter til et bibelvers som barna lærer utenat. Bibelverset står skrevet på tavla. Så strykes jeg ut litt om gangen først, og siden får noen av barna stryke ut. Til slutt står det ingenting på tavla. For hver gang noe er strøket ut, må barna gjenta verset. Dermed blir det nesten som en lek å lære bibelvers utenat.

Det er fint å kunne forkynne påske-evangeliet til barna! Påske er et ukjent begrep i Japan.

En av lekene var egg hunting, noe som er ganske vanlig i amerikanske menigheter.

T.v.: barna får en forklaring: de skal ut og lete etter små papirkort, hvor det er limt på ett, to eller ingen egg. Så skal de ut og lete etter kortene.

Kortene tar de med inn, viser dem fram til en dame der, og får utlevert så mange egg som det er bilde av på kortene. Noen fant mange lapper, andre ingen. De som ikke fant noen lapp, fikk et egg til trøst.

Eggene kokes og avkjøles. Så blir de lagt inni et slags magebind med påskemotiv. Når egget på en skje så dyppes i varmt vann, klistrer «magebindet» seg rundt egget. For reinslighetens skyld ble eggene lagt i små poser. «Magebindene» kjøper vi hos den kristne bokhandelen. Første påskedag fikk også alle som kom på påskegudstjenesten hvert sitt egg. Kvinneforeningen forberedte eggene.

Til slutt fikk barna bevertning: norsk kake (bakt av meg) servert på norske påske-servietter og et pappkrus med japansk kald te. Noen av damene i menigheten hjalp til med serveringen.

I.o.m. at påske er ukjent i Japan, finnes heller ikke påskeservietter. Jeg har et lite lager, som jeg spanderte fra.

Fra tirsdag til torsdag i påskeuken var det ungdomsleir på Ieshima – en øy i Seto Naikai (innlandshavet) utenfor Himeji. Det er en årlig tradisjon i noen av menighetene i VJELK å arrangere denne ungdomsleiren i vårferien.

Påske = en søndag (Første påskedag) for kristne japanere. Dermed var det faktisk overhodet ikke snakk om påske på denne ungdomsleiren! Bibeltimene var veldig bra – om bibelske personer som hadde noen av de samme problemene som japansk ungdom har i dag. Forkynnelsen traff ungdommene hjemme.

Gutten jeg hadde med fra Ako menighet (en engelskelev), var veldig glad for bibeltimene. Han bestemte seg for å begynne med dåpsundervisning etter vårferien, og har bedt moren om å få penger til å kjøpe sin egen Bibel. Han er glad i å synge, og vil begynne i kirkekoret også.

Leirsjefen var Yushi Matsumura (t.v.).

På VJELKs årsmøte i midten av mars ble ha innvidd til pastor i VJELK. Han er annen generasjons kristen og sønn av pastor Hideki Matsumura.

Han aktiviserte ungdommene til å være sangledere (over). Unge Matsumura (den yngste pastoren i VJELK) er ikke redd for å ta i ett tak med oppvasken. Vi lagde all maten ute på grill (bål), og kjelene måtte skrubbes blanke til slutt.

Vel, frokosten (under) forberedte vi på rommet der jeg og andre damer overnattet. Det tok et par timer, så vi stod tidlig opp! Så kom det noen fra hvert rom og hentet sitt fat.

For japanere er det nærmest utenkelig å ikke ha suppe, grønnsaker og frukt til frokost om man spiser «vestlig». Man spiser bare litt brød. De to frokostene var ikke like!

I år gikk vi på en liten fjelltur med deltagerne. Underveis kunne vi se hvordan tåken kom sigende innover leirområdet. Tåken medførte forsinkelser for oss som skulle ut og padle kajakk og kano etter fjellturen. Men heldigvis forsvant tåken!

         

Siste kvelden var det leirbål.

For meg ble det en travel og innholdsrik påskeuke (og dermed ingen blogg-skriving). Det var kjekt å være med på ungdomsleir i år også – selv om ikke påsken ble vektlagt slik som i Norge. Og jeg er jo veldig lykkelig over at engelskeleven min har villet begynne med katekismeundervisning. Vi begynte faktisk lørdag 14. april!

– Jeg er omtrent 80% overbevist om å bli døpt, sa gutten i bilen på vei hjem fra leiren.         – Vi kan jo begynne med undervisning. Så kan du tenke på det og bestemme deg etter hvert, svarte jeg.

Be om at Den hellige ånd vil overbevise gutten om å motta dåpens nåde i løpet av 2018! Be også for barna som fikk bli kjent med Jesu kors og oppstandelse på barnemøtet!

Publisert i Ako lutherske kirke, Vest Japan Evangelisk Lutherske Kirke | Merket med , , , , | 1 kommentar

Overraskelse i nabolaget

En kveld i slutten av oktober i fjor ringte det plutselig på døra. Utenfor stod en mann, som var ute og luftet hunden sin. Han pekte på oppslagstavla utenfor kirken og lurte på om han kunne få begynne i en av engelskklassene mine.

Vi snakket litt fram og tilbake om hva vi gjør i klassen. Jeg nevnte blant annet at vi ikke bare hadde engelsk, men også et kvarter med bibelstudium utfra japansk bibel.

–  Jeg er egentlig kristen jeg, svarte mannen, og fortalte at moren hans var kristen, og at han derfor hadde gått på søndagsskolen da han var liten. Ja, han hadde vært med til kirken siden han befant seg i mors mage.

–  Jammen da må du jo komme hit på søndag også, utbrøt jeg.

–  Jeg har ikke vært på gudstjeneste på mange, mange år, svarte mannen. – Jeg sluttet å gå i menigheten min i Osaka.

–  Det gjør ingenting, svarte jeg. – Du er hjertelig velkommen!

Mannen kom både til engelskklassen på tirsdags kveld og til gudstjenesten følgende  søndag.  Her: sammen med tirsdags-klassen på besøk hos meg siste gangen før jul.

Det viste seg at mannen, Koichi Sunabe, er veldig musikalsk. Dermed plumpet jeg i februar ut med spørsmålet: kan du spille noe på påskegudstjenesten? Joda, det var greit!

Det ble opptakten til en annerledes påskegudstjeneste – med musikkprogram!

Sunabe var både gitarsolist med kirkekoret (over), og spilte den kjente pasjonskoralen «O hode, høyt forhånet» (Paul Gerhardt) med variasjoner  på blokkfløyte sammen med organisten (under).

Han er også blitt syngende medlem i kirkekoret.

Kawakubo, som tidligere var lærer i sang, piano og musikk på en høyskole i Himeji, er nå pensjonist og kommer en søndag i måneden til Ako lutherske kirke for å drive kirkekoret. Da jeg spurte henne om hun kunne spille noe sammen med Sunabe til påske, ble hun så begeistret for ideen om en gudstjeneste med påskemusikk at hun sa ja med en gang. I tillegg foreslo hun å spørre et par av sine tidligere elever om å synge og spille. Det ble både utdrag fra Händels Messias («I Know that my Redeemer Liveth») og mye annen skjønn sang og musikk! En fantastisk påkegudstjeneste!

Her: Ekteparet Harada (piano og cello) og Reiko Hirano (sopran) i aksjon.

Før påske delte vi ut hundrevis av innbydelser i postkassene i kirkens nabolag og sendte brev til mange. Kirken var fullsatt – i alt 38. Der i blant flere av engelskelevene mine. Jeg talte over temaet «Påskens glede» – beregnet på ikke-kristne.

I Japan er det vanlig å dra til en park og spise (og ofte drikke) under sakura-trærne når de  blomstrer. Det kalles hanamiDa påskegudstjenesten var over, arrangerte «Josef» (kirkens mannsgruppe)  hanami rett utenfor inngangen. Sunabe var med. Han har funnet sin plass i menigheten!

Kvinnegruppen «Sharon» var ikke like oppfinnsom. Men noen av oss drog til en restaurant for å spise lunsj sammen. Nr. 2 f.h. er Kawakubo, hun som driver kirkekoret.

***********

Også Sunabes kone er kristen. Nå kommer ekteparet sammen hver søndag til gudstjeneste. De flyttet inn i nytt hus i nabolaget i fjor vår – etter at han ble pensjonist. Tenk det, et kristent ektepar som bor bare noen få hundre meter fra kirken!  Menigheten takker Gud for denne Guds overraskelse i nabolaget!

Publisert i Ako lutherske kirke | Merket med , , , , | 2 kommentarer

Konferanse, snø og jordskjelv

Kanskje er dette en uvanlig sammensetning av temaer, men det summerer nå i hvert fall opp mine siste 48 timer.

Konferanse

Fra 4. april til 8. april var vi samlet til den årlige misjonærkonferansen på Hiruzen Bible Camp. Vi var sammen med Frikirkens misjonærer, som kom reisende helt fra Nagoya. Noe program hadde vi felles, og noe hver for oss.

Foto: Marius Bergersen

Gjestene fikk sitte på stoler: f.v. ekteparet Pokka fra FLOM, Harald Endresen fra NOREA, Tarjei Løvik fra Region Midt-Norge (NLM), regionleder Olav Vestbøstad fra NLMs hovedkontor og ekteparet Magerøy. Liv Bakke Magerøy er stedlig representant i Japan.

Konferansen blir det mer å lese om på nlm.no (NLM Japan) så fort jeg får tid å skrive.

Snø

Før jeg drog til Hiruzen 4. april, tok jeg meg en rask fjelltur her i Ako i knebukse og kortermet sportstrøye – og svettet i over 20 grader!

Siste morgenen på Hiruzen så bilen min slik ut. Heldigvis var snøen smeltet innen jeg skulle kjøre hjemover.

Jordskjelv

Jeg var ganske sliten og trøtt etter konferansen, og gledet meg til en god natts søvn i egen seng. Men kl. 01.32 ble jeg vekket av et jordskjelv. Det var ikke sterkt, så jeg skyndte meg ikke ut av sengen for å komme i sikkerhet. Men jeg hadde behov for å finne ut hvor jordskjelvet var før jeg la meg til å sove igjen, så jeg stod opp og slo på tv. Var det et svakt ett i nærheten, eller var jeg i utkanten av et sterkt jordskjelv lenger unna? Det siste viste seg å være tilfelle.

Jeg ble ganske forskrekket da jeg fant ut hvor jordskjelvet var: i vestre del av Shimane fylke med senter i Oda! (Der det er et kryss på bildet under her.)

Jeg bor der det er et tre-tall nær kanten ca. midt på høyre side av bildet.

På bildet under ser du NHKs informasjon om alle jordskjelvene i Oda med styrke over 3 på japansk skala mellom kl. 01.32 og 06.38. (M = magnitude, altså tallene på Richters skala.) Jeg våknet bare av det sterkeste. Styrken var bare 3 på den japanske skalaen her i Ako. Det tilsvarer vel 3,9 på Richters skala.

Jeg hadde lyst til å ringe både den ene og den andre i Oda og Nima for å høre hvordan de hadde det, men hadde ikke mot til å ringe folk midt på natten. Neste morgen kom e-poster med informasjon fra VJELKs kontor i Kobe og «worker mail» før jeg rakk å ringe noen.

Den nye pastoren i Oda fra april, Kajinishi, skrev at verken kirkebygningene i Oda og  Nima  eller medlemmene hus er ødelagt, og ingen er skadet. Men i kirken i Oda har en blomstervase og noe service m.m. falt på gulvet og blitt ødelagt. Bibler er falt ut av bokhyllene. I byen for øvrig er noen hundre hus skadet. Særlig gjelder det hus med takstein. Her og der er asfalten blitt som brukne sjokoladebiter. I følge NHK-nyhetene nå i kveld er 6 personer skadet, men ingen er døde. I deler av Oda har de ikke vann i springen, og noen steder mistet de strømmen en stund.

Jeg har snakket med noen i Nima, som jo er en del av Oda. En dame sa det var ekstra skummelt fordi det var natt og fordi det samtidig var regn, sterk vind, torden og lyn.

Ellers var jordskjelvet nokså sterkt i Izumo også. (Der det står 5- på kartet.) I følge «worker mail» fra pastor Sema i den lutherske kirken i Izumo, er kirkebygningen og medlemmenes hus i orden der også.

Fare for nye skjelv er størst den første uken etterpå. Så kanskje noen vil være med og be for Oda, Nima og Izumo menigheter og for alle som bor i Shimane fylke?

#############

PS. Jeg bodde og arbeidet i Nima i to 6 års perioder (2001 – 07, 2008 – 14). Jeg hjalp også noe til i Oda menighet.

Publisert i Jordskjelv og tsunami, Nima, NLM Japan | Merket med , , , , , , , , | 3 kommentarer

2. påskedag

2. påskedag var en fridag. Ikke fordi det var 2. påskedag, men fordi det var mandag. (I Japan er påske bare en dag – søndagen – og ukjent for de fleste.)

Siden det så slik ut utenfor vinduene mine, bestemte jeg meg for å bruke dagen til å trekke frisk luft og fotografere.

Om formiddagen tok jeg en tur til fjells rett bak kirken. Underveis kunne jeg se alle sakura-trærne nedeover gaten jeg bor i. Kirken er bygget med rødt tak, nesten nederst t.v.

Også andre blomster er fine om våren. Hele åsen lyser opp i denne fargen nå.

Jeg gikk til toppen på fjellet bak meg.

Det var varmt å gå. Over 20 grader. Det hjalp å binde et (japansk) håndkle rundt hodet. Det tar av for svetten.

På toppen blomstret også sakura-trærne.

Vakkert var det også å gå langs gaten min på vei hjem til slutt.

Det var for galt å sette seg inne resten av dagen. Etter to travle uker var det godt å være ute en hel dag i godværet og nyte blomsterprakten. Så etter å ha spist lunsj hjemme, kjørte jeg bort til Sakoshi. Fra fjellet hadde jeg nemlig sett at der var mange sakura-trær. Jeg ble ikke skuffet!

Her er noen ettermiddagsbilder fra Sakoshi.

Jeg lot bilen stå og tok meg en tur oppover til et tempelområde.

          

          

Da jeg gikk nedover til bilen var denne benken ledig, så da okkuperte jeg den resten av ettermiddagen.

Som sagt, de to siste ukene har vært travle – og innholdsrike. Det er mye å skrive om… Men nå må jeg slå av PC’en og pakke ferdig i bilen. Om drøye tre timer begynner nemlig misjonærkonferansen på Hiruzen. Dette blir bare et lite livstegn. Mer siden – når jeg får tid til det.

Så håper jeg alle lesere har hatt en god påske!

Publisert i Ako, Ako lutherske kirke, Blomster og dyr i Japan, Fjell i Japan | Merket med , , , , | Legg igjen en kommentar

Jordskjelvet i 1995 – på øya Awaji

Utenlandske journalister kalte det store jordskjelvet 17. januar i 1995 for «jordskjelvet i Kobe». Det offentlige navnet er faktisk the Southern Hyogo Earthquake. (Hyogo = navnet på fylket.) Men til vanlig brukes navnet the Great Hanshin-Awaji Earthquake – fordi det råkte mange byer i Hanshin-området (Kobe var bare en av byene), og fordi episenteret var på øya Awaji.

Totalt antall døde var 6434. Av disse var «bare» 4600 Kobe-folk. På Awaji døde «bare» 39. Men mange hus ble skadet. Jeg husker enda nyhetene den dagen det var jordskjelv. På Awaji hadde de allerede samme ettermiddag full oversikt over døde og skadde fordi folk på landsbygda er delt opp i nabolagsgrupper. Dermed kjenner de hverandre og finner fort ut hvem som har opplevd hva. Awaji ble landskjent for å komme tidlig i gang med hjelpearbeid. I storbyen Kobe tok det dagevis å få oversikt.

Jordskjelvet gikk fra den nordligste delen av Awaji (nederst t.v. på kartet under) og over på andre siden – der de røde flekkene på kartet er. Bare på Awaji var forkastningen 10 km lang. Styrke 7,3 på Richters skala.

I 1998 ble den lange broen mellom Akashi og Awaji åpnet – Akashi Kaikyo Bridge. Da ble det slutt på ferger. Byen på bildet er Akashi. Kobe er nabobyen til Akashi, og bygrensen går et sted mellom broen og toppen som er synlig under broen (om jeg har forstått rett).

På Awaji har de bygget et museum over jordskjelvets forkastninger. Jeg var innom der på hjemvei 20. februar.

Hokudan Earthquake Memorial Park. 

Det er rett og slett bare blitt bygget tak og vegger over stedet, som ellers er uendret etter jordskjelvet.

Her kan man se hvordan asfalten på veien er blitt brutt opp i biter, jordet er blitt et hakk lavere langs en «linje», eller forskjøvet slik at ting som før stod på rekke og rad ikke lenger gjør det.

Jorden forskjøv seg: rennen (orange) går ikke rett fram lenger, og bakken har sunket.

Den røde mursteinskanten går ikke rett fram.

Trærne står ikke lenger på rett linje.

Noen trær er lavere fordi jorden har sunket og flyttet på seg.

Bilder på en skjerm viser forskyvningene (t.v.) og området der museet nå er (t.h.)

         

I et hus som er blitt bevart for å vise skader, kan vi se hvordan for eksempel kjøkkenet så ut etter jordskjelvet.

I et rom i en annen bygning (under) kan man sette seg på stoler eller i en sofa og få oppleve et «jordskjelv» på sammen styrke som den dagen. En ansatt trykker på en knapp (t.h.) for å starte «jordskjelvet», som varer like lenge som den dagen.

Jeg hadde ingen behov for å prøve, for jeg har opplevd virkeligheten! Hadde ikke behov for å oppleve «flashbacks»!

I bildeutstillingen fant jeg et bilde av Hankyu Itami stasjon (under). I 1995 bodde jeg et par hundre meter unna denne stasjonen, og pleide vanligvis å reise derfra. Itami er en av flere byer mellom Kobe og Osaka – altså i Hanshin-området.

Det er forståelig at folk langt unna ikke forstår at jordskjelvet råket et mye større område enn Kobe. Men at den norske ambassadøren i Japan ikke visste det, opplevde jeg som et sjokk. Han kom på besøk 17. mai det året. I hele 17. mai-talen sin snakket han til «dere i Kobe», enda vi var 20-30 norske jordskjelvofre som ikke hadde Kobe-adresse. Det var slitsomt å høre på ham, fordi det gav «flashbacks». Mens han talte, falt alle bøkene og bokhyllene mine over meg i sengen igjen, og den forferdelige alene-følelsen ble kastet over meg på nytt. Jeg snakket med ambassadøren etterpå, og spurte hvorfor han ikke brukte det offisielle navnet på jordskjelvet. – Gjorde jeg ikke det da? svarte han.

Vel, når man selv har bodd lenge i et land, er det nok tryggere å forholde seg til lokale myndigheter, naboer og kjente i nærheten enn å forholde seg til ambassadefolk som ikke kan språket, og som knapt nok har vært på besøk utenfor Tokyo eller berømte steder! Det gikk opp for meg den 17. mai-dagen at jeg hadde hatt en urealistisk oppfatning av hva en ambassade er! Jeg lærte også at katastrofeofre blir følsomme overfor utenforståendes ordbruk, og at det er lurt å sette seg inn i situasjonen før man skal møte ofre!

I området innenfor de hvite strekene (over) forventes når som helst et større jordskjelv med tsunami. Det forskes mye på dette, og alle kommuner og fylker i området jobber med krise- og evakueringsplaner.

Byen jeg bor i (Ako) vil trolig ikke bli hardt rammet av tsunami fordi vi er skjermet av Shikoku og Awaji. Men vi har hatt øvelse i nabolaget likevel.

¤¤¤¤¤¤¤¤¤

PS Dette var siste innlegg fra turen min til øya Awaji i midten av februar.

Publisert i Jordskjelv og tsunami, Turist i Japan | Merket med , , , | 2 kommentarer