17. mai i Kobe

Det er lenge siden jeg har feiret 17. mai i Japan. Da jeg bodde i Nima (langt fra Kobe), syntes jeg ikke det var verdt å spandere på meg en to dagers tur med reiseutgifter på godt over 1000 kroner  – for å delta på en liten fire timers fest. Og en times flytur til Tokyo for å feire på ambassaden var heller aldri aktuelt!

Nå som jeg bor i Ako, er reisetid og utgifter noe helt annet. I fjor stod jeg riktignok over feiringen – for ikke å kansellere nystartede engelskklasser rett etter fridagene i Golden Week og før (sett med japanske øyne) min lange sommerferie. Men i år ble det altså 17. mai feiring i Kobe også for meg!

Etter mange års «fravær» ble det nesten et kultursjokk å delta på feiringen i Kobe! Bare 30 deltagere! Det var derfor god plass i lokalet vi leide i Aotani lutherske kirke. (Mellom 1980 og 2000 var vi flere hundre samlet – på den norske skole om dagen og på Sjømannskirken om kvelden!)

Vi var bare to som var kledd i bunad. T.v.: Olaug Fukuzawa, misjonær  i NMS. (Foto: Marius Bergersen)

17. mai uten ett eneste barn til stede – bare ballonger!

Norsk honorær generalkonsul i Kobe, Norbert Kray, hadde en liten hilsen til flokken – på engelsk! Han er nemlig tysk og kan ikke snakke norsk – selv om han er ansatt i Det norske Veritas.

Han som som skulle ha holdt selve 17. mai-talen, havnet på operasjons-bordet den dagen. Men talen var ferdigskrevet og ble lest av lederen i festkomiteen, Marie Stugaard (over t.h.).

Bordene var dekket til tradisjonell 17. mai-fest. Men de fleste ungdom-mene var hverdags kledd.

En hel gjeng med japanske ungdommer var med på festen. De kom nok for å «studere» norsk 17. mai, fordi de fra høsten skal studere på universitetet i Bergen eller Oslo. Noen kunne allerede snakke litt norsk, men tolking ved bordene var nødvendig, særlig under bordkonkurransen.

17. mai toget startet inne, gikk opp en trapp, ut en annen dør, over parkeringsplassen, en liten svipptur ut på en offentlig gate, og inn igjen. Gjennomført på ca. fem minutter! Mange flagg. Men «korpsmusikk» fra mobiltelefon med høyttaler!

          

          

Inne var det piano, så der ble «levende» musikk til sangene. Det falt i min lodd å spille den dagen. (Foto: Marius Bergersen)

Som sagt, så var vel flertallet av deltagerne studenter. De ble så begeistret da de fikk se kakene at de fotograferte og kommenterte: «Jeg har ikke sett en ordentlig kake siden jeg kom til Japan! Vi har ikke steikeovn på hybelhuset.»

 Spesielt kransekaka til Karoline Bergersen (t.h.) ble beundret – både av nordmenn og japanere. Hun bakte kransekake for første gang, og jeg må si: det smakte fortreffelig!

Ekteparet Bergersen (t.h.), NLM, som nå snart er ferdig med det første året av språkstudiet, gjorde en flott innsats med 17. mai forberedelser – sammen med de få norske misjonærene og andre nordmenn som bor i Kobe og omegn.

Forberedelseskomiteen fortjener en stor takk!

PS  Her er en annen blogg om årets 17. mai i Kobe:

http://www.misjonsfrue.no/author/misjonsfrue/

Publisert i Diverse, NLM Japan | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar

«Levende» dukker

I løpet av Golden Week var jeg stort sett hjemme. Men været var så nydelig at jeg tok daglige utflukter. En dag syklet jeg til Sakoshi for å se på en dukke-utstilling. For en opplevelse!!! Dukkene hadde så levende ansiktsuttrykk. Dessverre stod det «Fotografering forbudt» ved hver dukke-gruppe.

Da menigheten hadde utendørs familiegudstjeneste i Sakoshi søndag 7. mai, foreslo jeg å gå innom og ta en titt på dukkene før de drog hjem. Denne dagen var kunstneren til stede. Da jeg fortalte om bloggen min, og uttrykte hvor trist det var at jeg ikke kunne fotografere for å vise folk i utlandet (som ikke har mulighet til å komme til utstillingen) hvor fine dukkene var, ja, da sa fikk jeg lov.

Er de ikke herlige?

Pappas rygg er som en båt.

Bestemor sammen med venninnene sine.

Et godt ekteskap (besteforeldrene).

          

I midten: Michiko var for tidlig født, og derfor bitteliten. Hun ble sent utviklet, og snakket ikke noe særlig før hun var fem år. Men bestefar hadde alltid god tid til å lytte til jentungen som strevde med å uttrykke seg.

Storfamilien i et hus på landet i gamle dager.

Matpause i arbeidet på åkeren.

Grønnsakene fraktes hjem fra åkeren.

Kamishibai. Før tv’en og bilens tid drog noen rundt på sykkel til parker og steder der barn var samlet for å fortelle eventyr og lignende ved hjelp av tegninger. Disse tegningene ble trukket ut av en ramme mens vedkommende fortalte. Barna følger godt med!

PS. I Japan fins det fantastisk mange bra kamishibai med bibelfortellinger som vi bruker i kristent barnearbeid. Men ideen kommer altså fra disse syklistene i gamle dager. 

T.h. ser du damen som alene har laget alle disse dukkene: Michiko Watabe. Hun har vunnet mange priser!

Fru Watabe bor nå i Tatsuno, litt vest for Himeji, men er oppvokst på Shikoku – i en liten bygd utenfor allfarvei.

Alle dukkene representerer gode minner fra barndommen, som hun på denne måten vil dele med andre. Fru Watabe vokste opp med besteforeldre på gården og annen slekt i nærheten.

Jeg spurte om hun så på fotografier av mennesker for å etterligne dem når hun lagde dukkene. Men nei. Alle ansiktene og dokkene er laget etter hukommelsen, slik hun husker den enkelte. Hver dukke tar mange dager å lage. Grupper av dukker kan ta opptil et halvt år å lage. Klær, grønnsaker, ja, til og med sykkelen til kamishibai-mannen har hun laget selv.

Publisert i Ako, Kultur | Merket med , , | 3 kommentarer

Utendørs familiegudstjeneste

En gang i året arrangerer Ako lutherske kirke utendørs familiegudstjeneste. Da er kirken stengt – med plakat på døra om hvor vi befinner oss.

Også i år drog vi til en park i Sakoshi. Der kommer ikke så mange folk på formiddagen, og vi kan kjøre bil helt opp. 7. mai var siste dag i uka Golden Week.

Katsutani hadde tatt med hjemmefra store presenninger og tatami-tepper. Ja, t.o.m. et bord hadde han tatt med. Jeg hadde andakt.

Sakoshi er en bydel i Ako. Opprinnelig var Sakoshi byens havn. Nå er det laget en fin strandpromenade langs sjøen.

Etter gudstjenesten spiste vi lunsj sammen. De fleste av oss hadde bestilt ferdig obento  (= en boks med et helt lite ris-måltid i.)

          

Så var det tid for leker – ledet av fru Matsumoto.

På denne tiden av året er det sesong for jordbær og bambusskudd. Fru Matsumoto spanderte jordbær – fra farens åker – på alle. En eller annen sendte med flere kartonger med bambusskudd til utdeling.

Jeg er ikke så veldig erfaren i å tilberede bambusskudd fra dette nivået. Så noen tok med mine hjem for å skrelle og koke dem. Jeg gleder meg til bønnemøtet på onsdags kveld, for da får jeg de ferdigkokte bambusskuddene.

Vi planla opprinnelig å gå en tur opp til en topp bak parken. Men i dag svever det gul sand fra Gobi-ørkenen over Japan. Så den blå himmelen er ikke så blå, og sikten utover Seto Naikai er ikke klar. Bilen er dekket av et lite lag med fin sand. Jeg for min del – med min astma – hostet en del og fant ut at jeg ikke hadde nok pust til topptur.

I stedet besøkte de fleste av oss en helt spesiell dokkeutstilling. Se neste innlegg!!!

Dessuten gikk noen av oss opp i gata og kjøpte den berømte softisen, som folk kommer langveisfra for å kjøpe. Legg merke til «kjeksen» som isen er i. Isen inneholder geitemelk!

Is-butikken er ikke så prangende akkurat. Men på offentlige fridager kan det være flere titalls meter med kø utenfor! Det er nemlig ikke plass til så mange inne om gangen.

Denne lille butikken befinner seg i denne gata med gamle bygninger.

Jeg tror alle koste seg og var fornøyd med dagens utflukt…

Publisert i Ako, Ako lutherske kirke, Mat i Japan | Merket med , , , , | Legg igjen en kommentar

Fridager i mai – på hjemmebane

I Japan er det mange offentlige fridager i slutten av april/ begynnelsen av mai. Derfor heter det Golden Week. De «røde» dagene er bare 29. april og 3.-5. mai, men mange bedrifter gir fri dagene i mellom også. I tillegg kommer jo også gjerne en lørdag og en søndag.

«Hele Japan» er på farta disse dagene. Bare på Narita flyplass utenfor Tokyo er ca. en million mennesker på reisefot i løpet av uka. Motorveier har opptil 40 km køer ut og inn av storbyer først og sist i Golden Week. Da kan det faktisk være deilig å være hjemme!

I det flotte vårværet – med litt over 20 grader på det varmeste – har jeg valgt å gå på fjelltur i Ako og utforske hittil uprøvde stier. Første tur var 29.april – en lørdag uten engelskklasser og prekenforberedelser (fordi vi skulle ha gjestetaler dagen etter).

Her er stien jeg gikk – for å komme bort til Takayama – toppen der tv-mastene er.

Stien går langs en åsrygg bak Ako. Den er ganske bred og kalles brannvei – muligens for å forhindre at skogbrann brer seg (?).

Jeg bor nedenfor bak masten i det fjerne (t.v.). Å kommer dit opp tar meg en drøy halvtime.

Borte ved tv-mastene er utsikten minimal. Men blomster var der. Nå er det sesong for azalea. Jeg fant en liten fjellhylle hvor jeg satt og spiste nistematen min.

          

Fra ett punkt kunne jeg se hva som var på andre siden av Takayama: fjell så langt øyet rakk. Og… shinkansen! Ser du «streken» (toget) som er i ferd med å kjøre inn i tunnelen på bildet under?

Langs stien kunne jeg noen steder se ned på byen og Seto Naikai.

Jeg startet i nydelig vær 29. april. Men da jeg hadde spist nistematen min, var himmelen blitt meget mørk, så jeg fikk fart på å starte hjemturen. Halvveis bortover åsryggen begynte det å regne – og… tordne og lyne! Jeg kom hjem gjennomvåt, men uten skade.

3. mai – grunnlovsdagen – gjentok jeg turen. Da var det nydelig vær hele dagen.

Er det ikke fint med de blomstrende trærne? (Kirken er bygningen med rødt tak t.h. nedenfor haugen.) Her er blomstene på  nært hold. Vet ikke navnet på disse trærne…

Fjell-azaleane lyser også opp i terrenget. Våren er veldig vakker i Japan!

Jeg vurderer flere utflukter de neste to fridagene. Men lørdag er det engelskklasser og søndag er det preken, så litt arbeid må også gjøres…

Publisert i Ako, Trim og sport | Merket med , , , , | Legg igjen en kommentar

Forandring fryder

I fjor sommer ble Ako lutherske kirke malt utvendig, og det ble nytt tak. Første uka i april i år ble kirken pusset opp innvendig.

Søndag 2. april var alle mann i sving etter gudstjenesten.

Alt ble flyttet til midten av hvert rom og dekket med plast. På kjøkkenet ble alt tatt ut av koppe-skapet og dekket med plast før skapet kunne flyttes vekk fra veggen.

Mandag morgen var malerne i sving med å male lister.

          

Eldste i menigheten, Katsutani, var den som utstyrte kirken med all plasten og belegg på gulvene. Han skrudde ned fjernkontrollholdere, speiler på toalettene og mye, mye mer. Store deler av mandagen tok han fri fra arbeidet for å sette malerne i gang og hjelpe til med diverse detaljer. Han har en meget vid horisont når det gjelder gaver til Guds rike!

Katsutani var også av gårde og kjøpte drikke til malernes pause, og pratet med dem. De fikk invitasjon til påskegudstjeneste, og fikk nok høre ett og annet ord om Jesus også.

Fra torsdags morgen  begynte tapetseringen (t.h.).

Masse tapetutstyr i kirke-rommet (t.v.).

3 dager til maling og 3 dager til tapetsering – og kirken ble som ny!

Lørdag ettermiddag kom alle medlemmene som hadde anledning til det, for å gjøre rent etter håndverkerne og sette saker og ting på plass. Men det tålte ikke astmaen min, så jeg ble sendt på dør!

Hadde jeg fri den uka – når ingen rom i kirken kunne brukes? Nei!

Engelskklassene og bønnemøtet ble holdt i 2. etasje hos meg. Men barne-engelsk-klassene (lørdag) hadde vårferie. (Vårferie på skolen også.) De er så mange at det ville blitt vanskelig å få til undervisning for dem i mitt hjem. Her (over) er Atsuki og Mana i ungdomsklassen.

Vi har hver gang en kopp te, og av og til noe attåt, til slutt. Jeg bestemte meg for å la hver klasse smake noe norsk og prøve seg på noe «nytt». Ingen som var hos meg den uka hadde noen gang sett en ostehøvel – eller visste om dens eksistens. Så det ble en uke med et meget allsidig «studietilbud»!

Det gjelder å ha tunga rett i munnen…!

Brun ost = aldri hørt om før. Og rørte jordbær (med fryse-certo fra Norge) = aldri hørt om at det går an å spise «rått» syltetøy.

Også anisbollene mine falt i smak! Aldri smakt før…

Lys og servietter og litt dempet belysning – som å være på en dyr restaurant, kommenterte de! Ja, at det fins gule lys og påskeservietter – ingen hadde opplevd det heller!

Det er gøy for alle parter å variere opplegget for engelsk-klassene av og til. Forandring fryder!!!

De «nye» fine veggene og listene er ikke så lett å vise fram på bilder, siden de er så lyse. Men jeg kan berette at hele menigheten fryder seg over fornyelsen – og diskuterer nå seg i mellom hva som skal henges opp igjen på hvilken vegg – eller kastes. Noen medlemmer har spandert en nesten ny luftpumpe fra morens dødsbo, og den har erstattet en veldig gammel luftpumpe som nærmest levde på overtid. Det er virkelig blitt fint i Ako kirke!

Publisert i Ako lutherske kirke | Merket med , , | 2 kommentarer

Ut mot havet – Langfredag

I Ako er det ikke bare sakura langs gatene. Nei, det fins masse sakura-trær ut mot havet!

Jeg kjørte ut til Misaki på Langfredag ettermiddag for å ta noen bilder. Her er noen av dem. Havet = Seto Naikai (innlandshavet mellom Honshu og Shikoku).

Det er en park der ute – omkranset av sakura-trær.

          

          

Fra parken kan man spasere ned til sjøen.

Sakura-blomstene på nært hold. Det fins mange, mange andre sorter også.

Langfredag er hverdag i Japan. Jeg hadde en engelskklasse på formiddagen. Om kvelden hadde vi nattverd-møte. Det er første påskedag som er påske i Japan – i kirkene!

¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤

Lørdager har jeg fra april utvidet til tre engelskklasser for barn. Sammenlagt har jeg nå 29 engelskelever hver uke, fordelt på seks klasser. Av disse er tre elever kristne. Fra april har både antall barn og voksne økt, fordi tidligere elever har anbefalt sine venner og bekjente å komme.

Påske er nesten et fremmedord i Japan. Derfor har jeg siden februar hatt påske-evangeliet, bit for bit fra Palmesøndag, som tema i andaktene. De voksne elevene er blitt overrasket over hvor mye lidelse Jesus måtte gjennomgå før korset. Jesu bønn i Getsemane gjorde inntrykk. Det blir en del samtale utfra bibeltekstene, fordi elevene blir så grepet av det vi leser. De voksne elevene og ungdommene liker godt å synge. Vi har i flere uker øvd på «Deg være ære» («Thine is the Glory») på engelsk.

Publisert i Ako, Ako lutherske kirke, Blomster og dyr i Japan | Merket med , , , , | 2 kommentarer

Fødselsdagslunsj

Jeg har fødselsdag tidlig i april. Det var ikke meningen å feire. Men så bad ekteparet Kuroda meg ut på lunsj i anledning dagen i et forhenværende tempel i Ako. Det er ikke en restaurant, men man kan bestille måltider der for grupper.

Et bedre japansk måltid – washoku – har flere retter, litt på hver tallerken. De første rettene våre stod allerede på bordet da vi kom. To brett til hver person.

 La meg vise noen av rettene på nært hold:

Etter hvert kom det flere retter til:

De lilla blomstene i tempura-retten (over) er samme sort som i blomsteroppsatsen i tokonoma (alkoven, under).

Suppe, ris og «pickles» til slutt (t.v.).

Men etterpå var det frukt til dessert, og til aller siste slutt en liten  «kake» med rød bønne-masse inni (t.v.) -sammen med macha (te-seremoni-te).

Alt smakte veldig, veldig godt!!!

Ekteparet Kuroda var kledd i norske Dale-gensere, kjøpt i Norge i fjor, i anledning nordmannens fødselsdag.

Vi var fem til bords. Ekteparet Fujitomo var også invitert.

Jeg hadde altså en veldig koselig fødselsdag!

Utenfor vinduene mine slo sakuratrærne ut i full blomst akkurat på dagen min. Det var jo en koselig fødselsdagsgave!

Jeg bor langs en gate som kalles «Sakuragaten».

Fra høyere hold (under) kan du se hvordan gaten min med sakura-trær fortsetter så langt bildet viser, og enda fortsetter det utenfor bildet t.h. Kirken er bygningen med rødt tak i nedre venstre hjørne.

Det er fint å spasere langs gaten min når det blomstrer!

Kirkekorset stikker opp over sakura-blomstene på høyre side av veien.

Publisert i Ako, Blomster og dyr i Japan, Mat i Japan | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar