Til fjells – i drømmevær

Jeg har i mange år hatt en drøm om å dra til fjells i Hakuba i Nagano fylke!

For mange år siden delte jeg hytte på Nojiri (misjonens feriested) med en misjonær som ble syk (og innlagt på sykehus!), og derfor ikke kunne gjøre så mye. Vi tok derfor noen bilturer hit og dit.

En dag kjørte vi en vei vi ikke hadde kjørt før. Da vi kom ut av en tunnel, ble vi møtt av synet på bildet t.v. Nordalpene. Været var like klart den dagen som på årets bilde.

Vi fant fram til gondolheisen i skibakken midt på bildet. Men da vi stod på toppen av heisen 1400 m.o.h., forstod jeg at her var det flere heiser høyere opp og nydelig turterreng. Hit vil jeg tilbake en gang og gå fjelltur, tenkte jeg. Men som oftest er ikke de ca. 3000 meter høye toppene i Nordalpene synlige om sommeren – p.g.a. varmedis. Så det ble stadig ikke noe av en slik tur. Turfølge var heller ikke så enkelt å oppdrive. Men før jeg forlater Japan som pensjonist vil jeg dit!!!

I sommer ble endelig drømmen oppfylt – i drømmevær! Ingebjørg godtok nemlig mitt forslag om å prøve fjelltur i Hakuba som en del av vår ferietur. En fantastisk dag!!!

Vi kom fram til Hakuba etter at det var blitt mørkt. Neste morgen våknet vi til denne utsikten fra hotellvinduet vårt (under). Det viste seg at vi var nabo med OL-hoppbakkene i Hakuba! (OL i Nagano 1998).

Hoppbakkene på nært hold.

Da mannen på hotellet fikk høre at vi var norske, fortalte han at den norske OL-landsbyen hadde vært nærmeste nabo. (Hotellet er høyeste bygning bakerst.)  På et skur hang fortsatt Sjømannsmisjonens skilt. Et troll satt på verandaen.

Vi fikk omvisning. Bygningene var blitt gitt til bygda etter OL. Bare takene var skiftet ut. De norske takene tålte ikke den store mengden av våt snø som faller i Hakuba. Nå kan hvem som helst låne fasilitetene gratis.

Drømmen ble, som sagt, til virkelighet: fjelltur på Happo-One i Hakuba! Først gondol opp til 1400 m.o.h., så to heiser opp til 1680 m.o.h. (bildet under) og til 1830 m.o.h.

Så var det å ta beina fatt. Oppover og oppover…

Utsikten var enorm! Nede på sletta er Hakuba, som ligger ca. 800 m.o.h. I bakgrunnen kunne vi gjenkjenne flere fjell vi har vært på i feriene på Nojiri i årenes løp. Myoko, Hiuchi… Flere av disse fjellene er litt høyere enn Galdhøpiggen!

Vi måtte rett som det var stoppe opp og nyte den flotte utsikten bak oss og rundt oss.

         

I juli er det mange fine blomster i japanske høyfjell.

Det går an å gå mye lenger, men målet for vår tur var det lille vannet på 2060 m.o.h.

Happo-ike Pond

Et lite tempel ved enden av vannet. Inne i hulrommet lå det penger, d.v.s. offerpenger. Det er ganske vanlig å finne slike på fjelltopper og andre naturskjønne steder i Japan. Japanere ber til guder i naturen (panteisme).

Varmt var det!

Da er det til stor hjelp å binde et håndkle rundt hodet. Det tar i mot svetten før den renner ned i øynene.

Vi så ellers både myr og snøflekker. Ikke så vanlig for oss å se i Japan til hverdags akkurat!

Da vi kom ned av fjellet, møtte vi noen barn som avkjølet seg på denne måten:

Mange landsbyer med snø har vannledninger under asfalten og sprinkelanlegg for å fjerne snøen (i stedet for å måke snø). Barnas far testet anlegget – til barnas store glede i varmen.

En annen dag, da vi kjørte til Nojiri, kunne vi snu oss og se helheten: hvor vi hadde vært dagen før og hvor vi overnattet (hoppbakkene).

Vi kjørte til Nojiri om Togakushi, populært kalt bambuslandsbyen blant misjonærer. Da kunne vi se tydelig de takkete Togakushi-klippene på rundt 2000 m.o.h. Der har jeg aldri vært. Mistet lysten etter at en misjonær en sommer falt ned av den smale stien på toppen og døde.

Togakushi er kjent for sine store trær, som er mange, mange hundre år gamle.

Vi spaserte litt i skogen. Men møtte ingen bjørn, som skiltet (t.h.) advarte mot. Derimot møtte vi mange skoleelever!

Langt inne i skogen var det et shinto-tempel med mange røde torii-porter.

På Nojiri kjørte vi litt rundt og mimret, besøkte en misjonærfamilie og spiste pizza på alle misjonærers yndlings restaurant.

Badeplassen ved Nojiri-ko (innsjøen) i 2011.

Vi var svært fornøyd med oppholdet i Hakuba! T.o.m. frokosten kunne nytes med utsikt mot fjellene!

Turen gikk videre til nye flotte fjell i Nordalpene – til Tateyama – et av Japans vakreste steder (etter min mening). Men det får bli neste innlegg.

Reklamer
Publisert i Fjell i Japan, Turist i Japan | Merket med , , , , , , , | 4 kommentarer

Langs gamle postveien

Fra søndag kveld 22.07 til 31.07 var jeg på ferie i Japan med Ingebjørg Hildre.

Vårt første mål var Nagano fylke.

I stedet for å kjøre motorvei i timevis forlot vi motorveien i Nakatsugawa og kjørte på vanlig riksvei opp Kiso-dalen. Dalen ligger mange hundre meter over havet, men varmt var det likevel! Der er mye fin natur. Men dalen er også kjent for sine  gamle «post-landsbyer».

Når posten ble brakt fra Edo (Tokyo) til Kyoto i gamle dager, måtte jo sendebudene overnatte på veien, akkurat som på veien over fjellet mellom Bergen og Kristiania. Så kanskje vi på godt norsk burde kalle disse landsbyene for skysstasjoner?Flere av dem er ganske godt bevart. Vi besøkte to av dem.

Magomejuku

Selve postveien er godt bevart flere steder. 

Turister i dag kan gå deler av veien i 8 km. Veien er på det høyeste 800 m.o.h.

Vi hadde ikke tid til det, men stoppet og tok bilde der kjøreveien krysset poststien (t.h.) Mange kinesere og andre utlendinger gikk postruten, så vi.

Mange av trærne er over 300 år gamle!

Vi vandret heller litt rundt i Tsumago-juku.

Området er kjent for sine mange fine ting laget at japansk sypresse (Kiso Hinoki). Vi var innom butikker og fikk lov til å fotografere.

Kiso Hinoki – altså ting laget av tre fra Kiso-dalen – er merkevare i Japan. P.g.a. kalde vintrer vokser trærne sakte. Dette skaper veldig spesielle og fine årringer og nydelige treprodukter.

Litt handel ble det også!

Mer informasjon om Kiso Valley og Kiso Hinoki (sypresse):

https://www.japan-guide.com/e/e6075.html

https://no.wikipedia.org/wiki/Solsypress

https://www.japantimes.co.jp/life/2014/02/15/environment/culture-and-nature-vie-over-ancient-hinoki/#.W2apQdIzbIU

Vi kjørte bil, men her er en blogg som forteller hvordan du kan oppleve postlandsbyene uten bil:

https://donnykimball.com/kiso-valley-43cc25dc0179

Publisert i Turist i Japan | Merket med , | Legg igjen en kommentar

Sanddyner og sandstrender

Etter besøket på sandmuseet var jeg nokså motivert for å finne en badestrand. Det var tross alt 38 grader ute! Et par km å kjøre, og der var en lang, lang strand. Og gratis parkering!

Endelig kunne jeg bade i Japanhavet igjen! Det har jeg savnet i Ako. Klart, klart vann, og fin, fin sand. Minst 30 grader i vannet! Og nesten ikke folk på stranda!

         

Besøket på sanddynene ble utsatt til verste varmen hadde gitt seg. I kveldingen var det nydelig belysning og akkurat passe varm sand til å spasere barbeint en times tid.

Enorme avstander!

         

Neste dag var like varm. Å være på stranda fra morgen til kveld ville være uforsvarlig. Så hvorfor ikke ta seg en båttur på formiddagen for å se den fine klippekysten i Uradome?

Både klippekysten og sanddynene er en del av UNESCOs GEO-parker:

SAN’IN KAIGAN UNESCO GLOBAL GEOPARK (Japan)

http://www.unesco.org/new/en/natural-sciences/environment/earth-sciences/unesco-global-geoparks/list-of-unesco-global-geoparks/japan/sanin-kaigan/

Vannet var krystallklart.  

Et sted stoppet båten, slik at vi kunne studere livet på bunnen gjennom de orange sylinderne (t.h.).

Etter turen var det tid for lunsj på brygga.

Hva var mer naturlig å spise der enn sashimi (rå fisk)?

Og til des-sert: softis med blekk-sprut-blekk i krem-en?

Nam, nam!

Anbe-fales!

 

 

 

 

 

 

 

 

En kjøretur langs klippekysten var også en fin opplevelse!

Neste stopp: badestanda i Uradome!

         

Litt flere folk der enn dagen før i Tottori. Men ikke akkurat overfylt – til tross for alle varmegradene.

«Alle» unntatt meg hadde med strandtelt.

T.v.: en families strandbaggasje! Telt, madrasser, stoler, kjøleboks, håndklær… Noen hadde trillevogn for å frakte alt til og fra bilen.

VJELK har en kirke i Uradome. D.v.s. det er egentlig bare en prekeplass, som ligger innunder Tottori lutherske kirke.

Jeg var så frimodig å parkere bilen min utenfor, siden det ikke bor noen der, og ingen møter var annonsert på lørdag ettermiddag. Stranda er bare noen få hundre meter unna, og der var det kjempedyrt å parkere!

Søndag formiddag drog jeg på gudstjeneste i Tottori lutherske kirke. Både pastor Yoshida og flere medlemmer ble ganske overrasket over at jeg plutselig dukket opp. Men de satte pris på besøk!

Om ettermiddagen kjørte jeg til Kobe for å hentet Ingebjørg Hildre. Så drog vi til fjells i Nagano fylke. Men det får bli neste innlegg.

Publisert i Mat i Japan, Turist i Japan, Vest Japan Evangelisk Lutherske Kirke | Merket med , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Møte med Munch, Grieg og Nobel – i Tottori

Etter noen fantastiske feriedager i Japan er det på tide å dele noen bilder på bloggen.

Første stopp var Tottori: fra fredag til søndag (20.-22.07) alene – fordi reisefølget (Ingebjørg Hildre) måtte arbeide i helgen. Jeg hentet henne søndag kveld i Kobe, og så drog vi sammen videre. (Mer om det i senere innlegg.)

Tottori by ligger ved Japanhavet, drøye to timers kjøretur nokså rett nord for Ako. Tottori er berømt for sand! Sanddyner og sandstrender.

Der fins til og med et sandmuseum. D.v.s. et museum bestående av sandskulpturer. I år er temaet Norden. Det var der jeg traff Munch, Grieg og Nobel.

Jeg ble mektig imponert over utstillingen!

Jeg så også Bryggen i Bergen.

Hele utstillingen var inne i en stor hall. Jeg ble fortalt at når utstillingen skiftes ut, blir skulpturene gjort om til sandhauger og bygget opp på nytt. Altså, gjenbruk av samme sand.

To grupper var ute. Den ene var etterligning av Vigelands skulpturer (uten at det stod skrevet), og den andre skulle forestille dyrelivet på Grønland.

PS. Mer fra Tottori i neste innlegg: sanddynene, sandstrender, klippekyst, båttur m.m.

Publisert i Kultur, Turist i Japan | Merket med , , | Legg igjen en kommentar

Forferdelig varmt!

I følge norsk media er det veldig varmt i Norge i sommer. Vi har fått problemer med varmen i Japan også!

Har skrevet litt om det på nlm.no i forrige uke:

http://www.nlm.no/nlm/nyheter-nlm.no/sol-og-varme-neste-problem-i-katastroferammede-vest-japan

Det må være uutholdelig å rydde i katastrofeområdene nå! Det er jo ikke bare diverse «hus-søppel» som skal fjernes, men også masse sand og slam etter ras fra fjell og oversvømte elver. Det er tungt å spa slikt, få det oppi poser og lempe posene på lastebiler.

Nyhetene denne uka beretter at flere har dødd av varme i Japan. Ikke bare i katastrofeområdene. Men så var det mandag 16. juli varmerekord i Gifu et sted – 39,3 grader! Litt kjøligere her: rundt 34-35 grader på det varmeste. Daglig kommer det varsel på mobilen om å være forsiktig i varmen (t.h.).

Jeg er blitt storforbruker av air-conditioning!

Nå kjøler jeg ned hele leiligheten hver kveld. Det er nemlig 38 grader inne om kvelden. Bildet t.v. viser ettermiddags temperatur på gjesterommet. (Ute-temperaturen har sluttet å virke.) Vær glad du ikke er min gjest nå!

Jeg kjøler bare ned leiligheten til 28 grader, men tillater meg å gå ned til 26 på soverommet om natten og på kjøkkenet mens jeg lager mat og spiser.

Mandag drog jeg til en badestrand om ettermiddagen for å avkjøle meg. (Tør ikke være i sola hele dagen.) Ca. 20 km hver vei å kjøre dit.  Litt kjøligere var det i vannet, rundt 30 grader antar jeg.

Men offentlig fridag til tross – det var ikke så veldig folksomt på stranda!

Det som slo meg, var at ingen er kledd i bikini!

Barn så vel som voksne var tildekt på overkroppen, og noen også på beina. Noen badet også med noe på hodet. Man er redd for sola her til lands. Redd for å bli solbrent (alle), redd for å bli brun (damer), redd for å få hudkreft osv. Noen tenåringsgutter hadde bare shorts. Jeg var den eneste i «bare» badedrakt.

Veldig mange japanere utstyrer seg med telt (tak) på stranda – for å få seg litt skygge innimellom. Denne faren hadde også med kjølebokser med drikke til seg og barna. De var i vannet nesten hele tiden, men hadde drikkepauser.

¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤

Nå skal det bli godt å få seg litt ferie! Første del blir i Japan: 20.~31. juli. Stikkord er biltur, fjell og kyst. Forhåpentligvis blir det avkjøling. Blir nok noen (fine?) bilder etter hvert. Etter kontordager, internasjonal ungdomsleir, stevne og to prekensøndager blir det en tur til Norge i ca. tre uker, ankomst Gardermoen 14. august. Håper på god avkjøling i Norge!

Publisert i Detaljer fra dagliglivet, I nærheten av Ako | Merket med , | 1 kommentar

Kraftig uvær og store ødeleggelser i Japan

Mange har sett nyheter fra Japan på tv i Norge og Finland og spør hvordan det er med meg i Ako. Lørdag kveld publiserte jeg en artikkel på Japansiden til nlm.no, der jeg skrev litt om meg og Ako, og litt om tilstanden i VJELK. I stedet for å gjenta her hva jeg skrev der, foreslår jeg å lese den artikkelen før du leser videre på bloggen. Her er lenken:

http://www.nlm.no/nlm/nyheter-nlm.no/kraftig-uvaer-og-oedeleggelser-i-japan

Jeg nevnte Tamashima kirke. Tamashima er en del av Kurashiki by. Jeg bodde der 1986-92. Dette kirkebygget ble innviet i min tid, 10. oktober 1991.

Her er bildet som pastor Katsuhiro Igi sendte med i fellesmailen til arbeiderne i VJELK lørdag morgen.

Teppet er i kirkerommet. I dag morges (tirsdag) har jeg ringt og snakket med Igi for å høre hvordan det gikk etterpå. Han foreslo å lage en lenke til hans blogg. Så kan mine lesere se mange bilder og filmsnutter om tilstanden i og utenfor kirken. Teksten er japansk, men jeg tror bildene taler for seg. Eller hva?

http://tamashimaelc.blogspot.com/

Igi bad meg si fra at bildene fra kjelleren under kirken ser ut som sand (og alt i orden), men sannheten er at det du ser der er ekkel gjørme, som har kommet inn sammen med vannet.

NB! Pastor Igi har også lagt inn en takk på norsk! Du som ber for Tamashima kirke og familien Igi, ta til deg den takken! (Jeg har informert ham om artikkelen på nlm.no.) Noen har spurt om telefonnummeret til Tamashima kirke. Igi sier det er greit å oppgi det på bloggen min: (+81) 86-522-5304.

Mandag ettermiddag ringte Toru Hirai, en av medlemmene i Tamashima menighet. Jeg spurte da om den allmenne tilstand i Tamashima, som jo er rett ved siden av Mabi cho (Kurashiki), et av de hardest rammede stedene i Japan. Han sa at vannstanden på bildene fra kirken er representative for mesteparten av Tamashima. Selv hadde de fått vann inn i huset. Men verre var det i firmaet, som nå drives av sønnen. De brukte en dag på å spa ut slam og gjørme.

Et problem i Tamashima er de mange tomme hyllene i matbutikkene. Men, som han sa, det er jo et lite problem i forhold til hva de strir med i Mabi.

Kartet viser Mabi cho i Kurashiki by i Okayama fylke. Bildet over er fra kveldsnyhetene på NHK søndag, men viser vannstanden om formiddagen ca. kl.10. Så forskjellen til Tamashima er stor, enda så få km det er i mellom. Under: fra direkte sending, d.v.s. tilstanden søndag kveld.

I Mabi er det for øvrig ikke bare snakk om ødelagte hus og mange døde. Utrolig mange biler, møbler, kjøleskap osv osv osv skal kastes. Å kjøre vekk alle typer søppel vil bli en formidabel jobb! Mens rydding foregår, er det nærmere 35 grader fuktig varme og ikke tilgang på vann (bortsett fra i tankbilene som kommer dit), strøm og mobildekning, forteller NHK. Antageligvis vil en del dø framover på grunn av utmattelse i varmen. Antall døde stiger stadig, og nærmer seg i skrivende stund 150 sammenlagt på alle de herjede stedene. Så er det mange savnede, som sikkert også er døde…

Hva så med Ako? Mange spør om det.

Her er utsikten fra kjøkkenvinduene mine til elva foran kirken (søndag ettermiddag).

         

Selv om vi natt til lørdag ble bedt om å være forberedt på evakuering, ble det aldri aktuelt. Det betyr at dette portsystemet har fungert bra. Anna-Maija Uski, pionermisjonær i Ako for rundt 40 år siden, har opplevd evakuering her, skrev hun til meg i en e-post. En bestefar litt lenger opp i dalen går fortsatt rundt og leter etter barnebarnet som forsvant i vannmassene under en tyfon for noen få år siden. Så det er ingen selvfølge å bli bevart.

Siden det var oppholdsvær lørdag kveld, tok jeg meg en liten spasertur ned til bilveien ved hovedelva for å se på vannstanden. Ikke akkurat normal, nei!

Stor forskjell på lørdag kveld og søndag kveld.

Den store grønne sletta så grønn ut på lørdag kveld, men det var mye vann innerst mot vegen – der barna trener på baseball (under t.v.). Søndag kveld var det grønne området fortsatt nokså lik en stor myr (under t.h.).

I ettertid har jeg fått høre at hele den grønne sletta lå under vann da vannstanden var på det høyeste. Vannstanden nådde nesten opp til broene i Ako.

         

Søndag ryddes det i baseball-leiren.

Selv om vannet hadde sunket flere meter innen søndag kveld, var det ikke akkurat lavvann!

         

Som sagt, på det høyeste gikk elva innover hele grøntarealet.  Derfor var det sand, slam, trær og grener både her og der.

Men elva var blitt ganske rolig på søndag! Og ikke fullt så brun.

Det var deilig å kunne strekke bena igjen og få litt frisk luft!

På trimturen søndag kveld traff jeg mange hobbyfiskere. De var tilbake til normalen.

For øvrig, også langs havet (Seto Naikai) var det mye skrot etter uværet – da jeg tok en trimtur mandag formiddag.

Snart kommer de årlige tyfonene på rekke og rad. Det er nok ikke slutt på oversvømmelse, ras og dødsfall for i sommer! En tyfon dreper og ødelegger alltid.

I Japan er det ikke lurt å leve etter: det fins ikke dårlig vær, bare dårlige klær. Da vil man nok en eller annen dag dø i regnværet. Fjelltur i regnvær er for eksempel livsfarlig! Her er nemlig ikke fjellene hard stein, men jord og sand for det meste.

Det gjelder å følge med på om myndighetenes meldinger er gule eller røde – eller som denne gang: fiolette (første gang i historien!). Når det er rødt, så er det best å holde seg inne – eller evakuere hvis nødvendig. For øvrig står alle offentlige transportmidler stille når det blir rødt.

Japan trenger nok mye forbønn framover!!!!!

Publisert i Ako, Detaljer fra dagliglivet, Japansk samfunn, Vest Japan Evangelisk Lutherske Kirke | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar

Byttehandel og opplæring

Juni var en måned med mange jern i ilden, ikke minst fordi Japan var «Månedens misjonsland», og jeg hadde redaktøransvar for NLMs Japan-hjemmeside. Her kan du lese hva som ble lagt ut i juni. Ved å klikke på «nyheter» kan du lese flere artikler.

http://www.nlm.no/nlm/internasjonalt/japan

Men også i Ako menighet skjedde litt av hvert i juni.

Siste søndagen hadde vi besøk av pastor Igi fra Tamashima menighet og eldste sønnen hans. Igi talte på gudstjenesten.

Jeg hadde utfordret sønnen til å synge «noe ungdommelig» for forsamlingen, slik at den godt voksne forsamlingen kunne få oppleve kristen ungdom i aksjon.

Det endte med at far og sønn opptrådte sammen.

Hovedpoenget med å invitere disse to var for øvrig å arrangere barnemøte med ekstern hjelp om ettermiddagen. Ved å møte andre som driver aktivt barne- og ungdomsarbeid får menigheten en mulighet til praktisk opplæring i barnearbeid og til å få ideer for framtiden.

Pastor Igi hadde en betingelse for å komme. Ako menighet måtte sende en taler til Tamashima. Siden det var viktig at jeg var til stede under barnemøtet, var eldste Katsutani villig til å dra. På denne måten ble det byttehandel. Visstnok var de veldig fornøyde i Tamashima også.

Igjen spilte far og sønn gitar sammen. De ledet allsangen.

Igis sønn hadde planlagt mange leker, som vakte stor begeistring.

Dette året prøver vi oss med noe å spise på hvert barnemøte. Denne gangen skulle barna lage en fruktdrink – med hjelp av voksne.

         

Full konsentrasjon!

Vi hadde som vanlig delt ut flere hundre brosjyrer i postkassene i nabolaget. Bare seks barn kom, derav bare en av mine 11 engelskelever.

Men de barna som kom, fulgte godt med på pastor Igis andakt og så ut til å stortrives.

Senere på kvelden stoppet et foreldrepar bilen sin da de kjørte forbi meg. (Jeg var ute på en trimtur.)

– Tusen takk for barnemøtet i dag! sa disse ikke-kristne foreldrene. – Sønnen vår kom hjem strålende fornøyd!

Muligens er ikke søndag ettermiddag et godt tidspunkt å samle barn i kirken. Vi prøver oss fram – med to søndagssamlinger for barn dette året. Så får vi evaluere før vi planlegger neste år.

Nydøpte Atsuki var også med på barnemøtet. Han ville gjerne være sammen med kompisen fra ungdomsleiren på Ieshima. Men vi ser det også som viktig at han kan observere og hjelpe til – slik at han forhåpentligvis blir en barneleder i framtiden.

I følge foreldrene kom Igi junior fornøyd hjem fra Ako. For ham var det stort å bli invitert til en annen menighet for å tjene Herren.

Damene på kjøkkenet var også glade. De påstår at de ikke kan drive barneevangelisering, men litt hjelp til det praktiske går an.

– Det er så kjekt å se at barna fra nabolaget kommer til kirken, kommenterte en av damene, som tidligere ikke var blant de mest ivrige i kirken. – Bare spør igjen når det trengs kjøkkenhjelp!

Herren gir glede til dem som stiller seg villig til å tjene Ham! Den som blir gitt en anledning til å hjelpe til med ett eller annet i Guds rike som er overkommelig for vedkommende, får siden hjelp av Den hellige ånd til å fortsette. Glede utløser villighet. Det er min filiosofi. Så gjelder det å finne passende og overkommelige oppgaver til den enkelte.

Nå er det aldri mer diskusjon i Ako menighet om vi skal dele ut brosjyrer i postkassene i nabolaget eller ikke. Det er kun spørsmål om hvilken dag som passer best. De har nemlig opplevd gleden over at det kommer noen. Denne gangen kommenterte en av jentene at brosjyren var så stilig at hun hadde lyst å komme. Dessuten inviterte hun med seg to venninner som ikke bor i nabolaget! Damen som hadde tegnet og skrevet brosjyren smilte fra øre til øre. Samme med de på kjøkkenet. Synet av glade barn gir lyst til å se flere glade barn en annen gang!

Publisert i Ako lutherske kirke | Merket med , , , | 2 kommentarer