Agurknytt

I det siste er jeg blitt rikt velsignet med agurker!

Her er noen av dem. (Har allerede spist mange!)

Men ikke bare agurker…

I tillegg har jeg fått en stor pose med poteter – rett fra åkeren! Og en stor kvast som bladene brukes som smak til diverse retter. Og løk. Og hvitløk. Grønnsaksskuffen er full!

Jeg spiser og spiser – og koser meg! Og pønsker ut nye retter for å få litt variasjon. Så håper jeg at jeg rekker å spise opp alt innen jeg begynner ferien min !?! (Første del av ferien begynner 20. juli.)

Frukten på bildene (over og under) heter biwa på japansk. Det er sesong for dem nå. De er ikke så store, så en person spiser gjerne flere i slengen. Vi spiser ikke skallet (ligner litt på fersken), men river det av med fingrene før vi putter frukten i munnen. Inni er det litt store steiner.

På internet har jeg funnet ut at de på norsk kalles japansk mispel eller loquat.  Her er litt mer informasjon om denne frukten:

https://en.wikipedia.org/wiki/Loquat

Det er folk i menigheten som kommer med frukt og grønnsaker til meg. Enten har de dyrket selv, eller så har ektefellen dyrket det. Japan er full av små åkerlapper. Veldig mange japanere begynner med dette etter at de har gått av med pensjon. Så blir det alt for mye til eget forbruk. Men da har man gleden av å spandere på familie og venner.

Egentlig får jeg grønnsaker og frukt av folk hele året. Så jeg blir periodespiser. Og bortskjemt!!! Det blir nok en stor overgang å bare handle på Kiwi om tre år…

Noen ganger blir jeg invitert med til en åker. Her høster vi søtpoteter m.m.

         

          

Det er koselig med fellesskap i åkeren!

Når vi reiser hjem, er bilen full av pappesker. Hver av oss får nemlig med seg en eske full av søtpoteter og grønnsaker.

Jeg lider altså ingen nød i Japan! Når man ikke bor i en storby, har man det som plommen i egget!!!

Det er forresten ikke bare storbyfolk i Japan som er elsket av Gud, og som bør få sjansen til å høre om Jesus! På landsbygda er det langt mellom kirkene. Ikke alle mindre byer (50 000 innbyggere eller færre) har en kirke. Hvorfor? Kanskje det skyldes at misjonærer i alle år helst har villet bo i større byer???

Reklamer
Publisert i Mat i Japan | Merket med , | Legg igjen en kommentar

Nå er han døpt!

Nå er han døpt!

Slik er overskriften på artikkelen som nettopp er lagt ut på nlm.no:

http://www.nlm.no/nlm/internasjonalt/japan

Her er et par bilder som ikke er gjengitt på nlm.no:

En glad og lykkelig mor gav sønnen sin en gave og en blomsterbukett etter dåpen. Moren er et skikkelig bønnemenneske. Hun har virkelig fått et herlig bønnesvar!

Denne moren var en av de første som ble døpt i Ako kirke. Da gikk hun på ungdomsskolen.

Noen år senere ble faren døpt – av Tore Jåtun. Han hadde pastoransvar i Ako ved siden av undervisning på bibelskolen i Kobe.

Det var pastor Ueda som døpte Atsuki.

Publisert i Ako lutherske kirke | Merket med , , , , , | Legg igjen en kommentar

Kraftig jordskjelv i Osaka

Det har vært travelt nå i juni med å legge ut stoff om månedens misjonsland på nettsiden til NLM.  Der har jeg også lagt ut noe om det kraftige jordskjelvet i Osaka på mandag, så jeg gjentar meg ikke her. Her er en lenke:

http://www.nlm.no/nlm/internasjonalt/japan

Jeg kan for øvrig legge til noe.

Han unge gutten jeg nevner i artikkelen brukte 13 timer (!!!) på å komme seg hjem til Ako den dagen – fra Kobe! (Skolen – i Osaka – kansellerte undervisningen.)

Hvorfor?

Togene til Ako går fram og tilbake mellom Ako og byene ved den store innsjøen (Biwa-ko) øst for Kyoto (og Osaka). Disse togene går gjennom jordskjelvområdet. Helt hjem kom han seg ikke med tog. Foreldrene måtte kjøre og hente ham i nabobyen Aioi.

Tirsdag brukte han fire timer hver vei – mot normalt drøye to. Så det tar sin tid å komme i orden!

I dag er skolene i jordskjelvområdet i gang igjen, i følge nyhetene. Nå er det kraftige regnværet blitt et tilleggsproblem, særlig for dem som har fått ødelagt taket på huset sitt. Det er visst mange hustak som nå er dekket av blå presenninger.

Mange mennesker kan ikke bo i husene sine. I 11 av byene som er rammet, er det pr. klokka 10 i morges (20.juni) 1827 personer som er evakuert til 318 forskjellige steder. Det er gymsaler på skoler som stort sett brukes til evakuering. Der får folk utdelt en matte å ligge på, og et ullteppe. Det blir ordnet med enkel mat og drikke. Intet privatliv!

Et sykehus i Suita (nord i Osaka by-fylke) opplevde rørproblemer og har vært ute av drift. Men nå er det i orden, i følge NHK-nyhetene kl. 14 i dag.

Antall døde har steget til 6, og antall skadde er også steget.

Vi sier nå til hverandre: det kan være lurt å alltid ha med ladeutstyr til mobiltelefonen i vesken – selv på en liten tur. 13 timers kommunikasjon med familie, arbeidsplass/skole og bekymrede venner tømmer batteriet! Å alltid ha drikke i vesken kan også være lurt!

Publisert i Japansk samfunn, Jordskjelv og tsunami | Merket med , , , , | Legg igjen en kommentar

«Josef» øver seg til barnemøter

Som tidligere nevnt, så kaller mannsgruppen i Ako lutherske kirke seg for Josef. I fjor prøvde de seg på kjøkkenet en søndag etter gudstjenesten, og inviterte alle til å få seg en  smak. Det ble så vellykket at de planla nytt inntog på kjøkkenet i år også. Det skjedde 3. juni.

Denne gangen planla de å lage noe som de aller fleste barn i Japan – og voksne – er veldig glad i, nemlig takoyaki. Målet var å øve, slik at de kan bli flinke nok til å bidra med dette som program og meny på et barnemøte i framtiden.

Her er mannfolkene i gang – noen litt nølende.

Hva er så takoyaki?

Det er små runde baller av deig med blekksprut (tako) inni.

Slik blir de laget:

Først pensle godt. Så helles røren i gropene.

Dernest legges rå blekksprutbiter, syltet rød ingefær og purre i.

Ballene må snus rundt i gropen når de har stekt en liten stund. Det er litt vanskelig!

Takoyaki-ballene blir penslet med en saus når de er ferdig stekt. De fleste japanere liker også en dæsj majones på. Så strøs det tørket knust sjøgrass og bonito flak (katsuobushi)  oppå.

Mennene stod på og lagde så mange takoyaki at vi alle ble mer enn mette. Damene ble fornøyd, og mennene ble stadig flinkere.

Jeg tror absolutt at dette vil kunne bli et populært innslag på et framtidig barnemøte, ja!

I Japan er det langt mellom pølsebodene! Det er ikke sikkert du finner en eneste pølsebod i en hel by. Mc Donalds finner du, og mange steder også Kentucky Fried Chicken. Men pølser…? Nei!!!

Derimot finner du mange takoyaki-boder! De smaker aller best varme – rett fra panna.

Mer info om takoyaki og oppskrift:

https://en.wikipedia.org/wiki/Takoyaki

https://www.justonecookbook.com/takoyaki-recipe/

Publisert i Ako lutherske kirke, Mat i Japan | Merket med , , , | 1 kommentar

Engelskklasse med noe attåt

Jeg har flere engelskklasser hver uke. I klasser for voksne eller studenter har vi først engelsk, så biblestudium på japansk, og til slutt en kopp te og eventuelt noe attåt. (I barneklassene har vi ikke servering.)

Hver klasse får etter hvert sin egen dynamikk og fellesskap. Elevene tar av og til selv med «noe attåt».

I klassen på fredag formiddag hadde vi i forrige uke riktig et festmåltid. Mens vi drev på med engelsk og biblestudium, kokte risen i riskokeren i et annet rom. Så ble alle satt i sving for å lage dagens rett.

Fredagsklassen består av bare damer. Ytterst t.h.: fru Kuroda. Hun fungerer som min assistent, d.v.s. forbereder te og eventuell bevertning, og rydder opp etterpå. Denne dagen lærte hun oss å lage noe som ingen hadde spist eller laget før.

Først skulle risen stampes i en bolle. Risen er en blanding av vanlig japansk ris og  mochi-ris.

Deretter ble det laget klumper av risen.

Disse klumpene ble rullet rundt i en slags saus, som bestod av soyasaus, sukker, knuste peanøtter og knuste valnøtter.

Deretter ble de lagt på folie og stekt i brød-risteren noen minutter.

Disse stekte risklumpene ble plassert på et blad oppå asjetten.

Ved siden av hadde vi litt «pickles», laget av gulrøtter og løk.

Det smakte kjempegodt!!! Det var vi alle enige om.

Damen t.v. kom forresten til kirken for første gang på julefesten vår i fjor. Hun var blitt anbefalt av frisøren min å gå i kirken, «for der kan du treffe en skandinav». Hun er spesielt interessert i Finland riktignok…

Det var derfor stor stas da jeg i begynnelsen av mai fikk besøk fra Finland. Hilkka Kokkonen har vært misjonær i Ako for mange år siden. Fordi Hilkka skulle ha en hilsen på gudstjenesten, kom denne damen til gudstjeneste for første gang.

Men alle ville treffe Hilkka, så vi hadde vår egen lille samling på en dag som egentlig var en fridag (og ikke klasse). Da stilte damene med teseremoni og noe attåt – for å glede Hilkka med noe de regnet med at hun ville like.

Dette er nok den klassen hvor det er størst interesse for Bibelen, og flest som kommer til gudstjeneste av og til. Men så er fru Kuroda veldig sosial og flink til å snakke med nye mennesker. Ofte forteller hun på en naturlig måte om hvordan dagens bibeltekst har betydd noe i livet hennes. Hun blir også spurt om hvordan hun ble en kristen m.m. Det er lett å bli en slags misunnelig på henne, for hun er et menneske som stråler av ekte glede og fred. Det er godt å ha en kristen japaner i gruppen som kan være et slags japansk eksempel på det vi leser om i Bibelen!

Publisert i Ako lutherske kirke, Mat i Japan | Merket med , , , | 1 kommentar

Gleder meg til lørdagene

Siden april har jeg hatt katekisme-undervisning med en ung gutt i Ako. Å undervise ham er blitt ukas høydepunkt!

Derfor gleder jeg meg til hver lørdag ettermiddag!

I Japan er det vanlig å ha katekisme-undervisning før dåp.

Atsuki Matsumotos dåpsdag er bestemt til 17. juni.

Pastor Ueda kommer alltid den tredje søndagen i måneden, så dåpsdagen er tilpasset det.

– Nå skjønner jeg hvorfor jeg har fått en ny holdning til å gå i kirken på søndager, kommenterte gutten en lørdag vi holdt på med 3. trosartikkel. – Det er jo fordi Den hellige ånd arbeider i meg!

Atsuki har vokst opp med kristne foreldre. Moren ble faktisk døpt av finske misjonær Jaakko Uski, pionermisjonær i Ako, da hun var skoleelev. Om jeg ikke husker feil, så ble faren døpt av Tore Jåtun noen år senere. Foreldrene var lenge medlemmer i en annen kirke i nabobygda. Der var det ikke barnedåp, så derfor er ikke de tre barna deres døpt som barn. Men Atsuki gikk på søndagsskolen – helt til han ble travelt opptatt med obligatorisk klubbvirksomhet på ungdomsskolen og ellers mistet interessen for kristne aktiviteter.

Da jeg begynte med engelskklasser i Ako lutherske kirke i april 2016, meldte han seg på. Dermed er vi litt etter hvert blitt ganske godt kjent.

To år på rad har Atsuki deltatt på ungdomsleir på øya Ieshima. Første gangen var det ønsket om å være mest mulig sammen med tre Fjellhaugstudenter som fikk ham til å melde seg på.

Det var visst så kjekt på leiren i fjor at han ville av gårde i år også. Å treffe andre kristne ungdommer har gjort noe med ham. Pastor Igis bibeltimer traff ham hjemme i hans livssituasjon også, påstod han.

Atsuki er veldig glad i å synge, og ble derfor i år utfordret til å være med som sangleder.

På bilturen hjem fra havna i Himeji betrodde han meg at han på leiren nesten hadde bestemt seg for å bli døpt. – Ca. 80% overbevist kan vi vel si, sa Atsuki.

Jeg foreslo derfor å begynne med katekismeundervisning.  – Du ikke bli døpt fordi om du leser katekisme, sa jeg.    – Men du må gjennomgå et katekismekurs for å bli døpt. Så hvorfor ikke begynne med det. Så kan du tenke deg om og bestemme deg etter hvert om du vil bli døpt eller ei.

Det syntes Atsuki var en god ide. Han bad til og med moren om å få kjøpe seg en bibel. Etter et par lørdager med undervisning sa han: – Jeg ønsker å bli døpt! Nå har jeg bestemt meg! Jeg vil leve med Jesus!

Gutten er ivrig! Til å begynne med mente han at han holdt de fleste budene. Men da han fikk innblikk i hva de forskjellige budene innebærer, oppdaget han at han ikke har holdt et eneste ett. Det var da han ble overbevist om at han trengte syndenes forlatelse  – og dåp.

Trosbekjennelsen på japansk i moderne utgave.

Barndommens bibelhistorier blir nye for ham mens vi gjennomgår trosbekjennelsen, som jo er Bibelen i kortversjon! At Jesus ble født av Maria – det visste han. Men hvorfor er det tatt med at han ble født av jomfru Maria, og hva er poenget med at Jesus er Guds  enbårne sønn? Nå har Atsuki kommet fram til at alle undrene han kjente til (helbredelser, brødunder osv) er som småtteri å regne i forhold til det store under at Gud ble menneske. Julens innhold er blitt dypere enn en fortelling om en fødsel i en stall.

Forrige lørdag var spørsmålet om hva det vi si å tro på kirken (3. artikkel). At kirken er noe annet enn navnet på en bygning hadde ikke Atsuki reflektert over. Igjen ble han overrasket over dybden i Guds ord. Gutten er som en svamp som suger til seg, og som stadig får aha-opplevelser. Derfor er det så spennende å være katekismelærer!

– Nå skjønner jeg hvorfor folk går i kirken søndag etter søndag. Man får jo stadig noe nytt ut av en tekst selv om man har lest eller hørt den flere ganger før, utbrøt Atsuki. Jo mer han lærer, jo mer er det også gått opp for ham at dette er noe som alle mennesker burde få del i.

Jeg foreslo allerede første gangen at vi begge skulle be høyt til slutt.

– Hvorfor ikke øve seg på det når eneste menneskelige tilhører er en utlending som ikke snakker japansk perfekt, argumenterte jeg. Dermed bad han også. Bønnene hans blir stadig mer inderlige. Takker for frelsen og for alt Jesus har gjort for ham. Dessuten ber han om Guds ledelse i livet.

Jeg kjenner meg igjen i Atsuki. Jeg vokste nemlig også opp i et kristent hjem, noe jeg en periode ikke var så begeistret for. Men på leir ville jeg. Av og til spekulerer jeg på hva slags liv jeg hadde levd i dag om ikke misjonsvennene i (den gang) Drammen krets av NLM hadde startet Nakkerud leirsted (ved Tyrifjorden) akkurat da jeg var i passende leiralder. (Jeg var nesten 12 år da jeg deltok på min første leir der.) Takket være de mange frivillige som snekret, malte, lagde mat, ledet leirer og mye, mye mer, greide jeg ikke å rømme langt vekk fra Jesus.

Atsuki har, som sagt, kristne foreldre (som nå tilhører Ako lutherske kirke). Han har kommet til engelskklasse, vært på leir, hatt fellesskap med Fjellhaugelever, Kenneth Ellefsen, Karoline og Marius Bergersen og flere. Den hellige ånd har arbeidet gjennom mange mennesker for å overbevise Atsuki om at han trenger frelse, og at Guds Sønn ble menneske for å dø på korset for hans skyld.

Å lede noen til tro er sjelden et enkeltmanns prosjekt! I Guds rike er det teamarbeid!

Kast ditt brød på på vannet, lenge etter kan du finne det igjen. (Fork 11,1)

Er det å trekke tolkningen for langt å si at det er en sammenheng mellom dugnad,  givertjeneste og bønn for Nakkerud på 1960-tallet og dåp i Ako i Japan i juni 2018???

¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤

Dette var min versjon – med tillatelse fra Atsuki. Etter dåpsdagen 17. juni vil det komme en artikkel på nlm.no med hans vitnesbyrd – og dåpsbilde. Så følg med!

Publisert i Ako lutherske kirke | Merket med , , , , , | 1 kommentar

Kimono-damen

Mandag 28. mai hadde jeg en interessant fridag! Tidlig om morgenen tok jeg tog sammen med fru Kuroda fra Ako til Nagahama, en liten koselig by ved Biwa-ko (Japans største innsjø). 3,5 timer på tog hver vei – med Kansai-dagpass for JR-tog. (Da ble det under halv pris i forhold til vanlig t/r billett.)

Vi skulle besøke en kimono-dame, en venninne av fru Kuroda.

Fumiko Nozaki (født i 1943) startet som godt voksen sitt eget firma i 1996. Uten formell utdannelse har hun siden da designet og solgt forskjellig slags klær av kimono-stoff.

I hyllene er det mange ruller med kimono-stoff. Ellers er rommet fullt av klær som hun har designet. Enda var det visst få klær der nå, fikk jeg høre. Det er nemlig ikke lenge siden den siste salgsutstillingen i en av Tokyos store varehus.

Visstnok har hun noen andre som syr kreasjonene hennes. Men hun selger altså ikke kimonoer, bare klær som er inspirert av dem.

Siden kimono-stoffene er silke, og de fleste av dem er farget etter gammel tradisjon, så er det ikke akkurat billig å handle der. Likevel, jeg kjøpte meg en kjole – som jeg fikk for halv pris! Den blir et fint minne fra denne dagen, og et minne fra alle årene i Japan når jeg om tre år slår meg ned i Norge som pensjonist!

Firmaet hennes, KIMONO, har en hjemmeside:

http://kimono-bun.com/index.php

Fru Nozaki bor i et flere hundre år gammelt hus, som er renovert. «Alt» i huset er gammelt – ting av treverk eller keramikk. Ved et digert spisebord fikk vi servert lunsj.

Den grønne sausen smakte himmelsk! Vi skulle helle den over retten ved siden av etter at vi hadde forsynt oss. Grønnfargen kommer fra noen knuste blader fra et tre i hagen hennes.

         

          Det er første gang jeg har spist løk som «pickles»! (De gule bitene nederst t.v.)  Løkene har ligget en stund i miso, fikk jeg forklart. Kjempegodt!

På vei tilbake til stasjonen spaserte vi gjennom litt av den gamle bydelen i Nagahama.

         

Et sted stoppet vi og hilste på noen kjente av fru Nozaki og Kuroda, som driver en bokhandel i et flere hundre år gammelt hus.

I bokhandelen er det også en kafe og bakenfor en gammel ærverdig japansk hage.

Vi tok oss en liten kaffe-pause i bok-handelen.

Nå ja, jeg kan ikke fordra kaffe og valgte grønn te i stedet.

Ris-kakene på pinne fikk vi ikke lov å betale for!

Vi måtte rekke toget, så det ble bare en liten titt rundt i Nagahama. Men det frister til nytt besøk med god tid til sightseeing.

T.v.: Kurokabe-bygningen (=svarte vegger) fra ca. år 1900. Dette er den eldste vestlig inspirerte bygningen i byen, opprinnelig bank, men har også vært kristen kirke. Nå er det butikk som selger mange flotte ting av glass.

På internet fins flere lenker til Nagahama. Her er noen av dem:

https://en.wikipedia.org/wiki/Nagahama,_Shiga

http://en.biwako-visitors.jp/gobiwako/reports/nagahama/

https://www.tripadvisor.com/Attractions-g1023582-Activities-Nagahama_Shiga_Prefecture_Kinki.html

Publisert i Kultur, Mat i Japan, Turist i Japan | Merket med , | Legg igjen en kommentar