Film produsert i løpet av 48 timer – resultatet

I høst skrev jeg om turen til Yokohama, hvor vi lærte å lage (kort)film i løpet av 48 timer.

https://kariopperud.wordpress.com/2018/10/19/film-produsert-i-lopet-av-48-timer/

Jeg lovte å komme tilbake med resultatet. Det har tatt sin tid å holde det løftet, men her er det.

Først selve filmen.

Så fra arbeidet med den.

Reklamer
Publisert i Kirke- og kristenliv i Japan | Merket med | Legg igjen en kommentar

Endelig – tur til Iwakuni

Jeg har vært flere titalls turer til Hiroshima (og Miyajima) med gjester i årenes løp. Da har jeg ofte drømt om å kjøre litt videre – til Iwakuni. Men det har det aldri blitt tid til. I år – mellom jul og nyttår – ble drømmen endelig til virkelighet.

Chiaki og jeg skulle besøke en venninne av henne i Kure, en by på østsiden av Hiroshima-bukta. Dermed startet vi tidlig og forlenget turen. Iwakuni er en by på vestsiden av Hiroshima-bukta (ca. 1/2 times kjøring lenger enn til Miyajima). 137 128 innbyggere (2016). En av de amerikanske militærbasene i Japan befinner seg i Iwakuni.

Det som Iwakuni er spesielt kjent for, er Kintaikyo-broen.

Vi planla å ta taubanen opp til toppen av åsen og gå bort til slottet også. (Kan sees på bildet under.) I følge internett er det veldig fin utsikt derfra. Men taubanen var dessverre stengt den dagen.

Det koster penger å gå over broen, men det var vel verdt betalingen.

         

                Det blåste kaldt på broen.

Denne trebroen er et mesterverk. Bygget i 1673. Ingen skruer eller spikre.  Broen er 210 meter lang og 5 meter bred.

En tyfon i september 1950 skylte vekk daværende bro. Men en ny bro                 ble bygget identisk med den ødelagte.

Vi ruslet litt rundt på andre siden av broen. Men ingen av oss hadde lyst til å gå inn og se de berømte hvite slangene.

Der var flere gamle hus og templer.

Pyntet og stelt til nyttår.

          

Noen matet karpefisker.

Iwakuni (og noen få andre steder i Japan) er kjent for en spesiell måte å fiske på. Disse fuglene, som er halvtamme, brukes til å dykke etter og fange fisk, som de bringer til båten. På norsk kalles disse fuglene skarver.

Sesongen er om sommeren. Turister kan bli med i båtene.

Mer informasjon om dette finner du her:

https://no.wikipedia.org/wiki/Skarver

Vi overnattet hos venninnen i Kure.

Tre generasjoner bor sammen. Venninnen er enke, men har sin svigermor boende hos seg. Datteren på 25 år jobber i nærheten, og bor hjemme. Ikke uvanlig i Japan!

Chiaki og venninnen hadde ikke sett hverandre på mange, mange år. Stor stas å treffes igjen! Denne venninnen er vokst opp i Ako, og tenk…! Brorens kone og datter er mine engelskklasseelever! Verden er ikke så stor akkurat!!!

Selv om de to venninnene brukte mye tid på å mimre om gamle dager, ble vi tatt med på en sightseeing-tur.

Kure er en havneby, der også den japanske marinen har base.

Der er flere museer for sjøfart og militærhistorie.

Vi besøkte Yamato-museet. Under: en kopi i 1/10 størrelse av det berømte skipet Yamato, som ble skutt av amerikanerne under 2. verdens krig og sank.

https://en.wikipedia.org/wiki/Yamato-class_battleship

Kure er kjent for sine to røde broer over til en øy: en ny og en gammel bro.

Da jeg kikket ut av vinduet den siste morgenen, var bilen dekket av snø (t.v.). På hjemveien virvlet det snø i luften. Men snøen la seg ikke, så det var ingen fare å kjøre med sommerdekk på bilen. Men andre steder i Japan har det snødd masse!

Det var en koselig tur! Godt å komme seg litt vekk for meg som bor og arbeider i samme hus.

Vi har egentlig ikke juleferie. Men i to uker på hver sin side av nyttår er det ingen aktivitet i japanske kirker, bortsett fra søndager og 1. nyttårsdag. Da tar jeg meg litt fri. Men også prekenforberedelser og årsmøteforberedelser må gjøres. Så de to ukene blir en blanding av fri og arbeid. Fridagene blir sammenlagt min senioruke! Sånn litt diskret innimellom – uten å snakke for høyt om det. Japanske medarbeidere tar seg fri flere dager til nyttår. Da er det familietid for dem.

Publisert i Turist i Japan | Merket med , , , | 1 kommentar

Jul i Ako 2018

Som tidligere nevnt, jul i Japan er fram til jul. Den 25. desember er det salg i butikkene, og julepynten byttes ut med nyttårspynt.

Men hos meg blir  stjernene i vinduene hengende til over nyttår! Og lysene over kirkens inngang blinker fortsatt.

Inne i kirken ble for øvrig julepynten ryddet vekk etter gudstjenesten 23. desember! (t.v.) Det er nemlig ingen møter eller klasser i romjula, for da har folk det travelt med nyttårsforberedelser på hjemmebane! Derfor vil de fleste hjem så raskt som mulig  30. desember.

Jeg pynter og baker så tidlig jeg kan i desember, for det er da folk kommer på besøk.

Stort sett er det jul i leiligheten min. Pakkene som kommer fra Norge legges under juletreet etter hvert som de ankommer i postkassa. Litt advent har jeg også – samtidig.

                             

I Japan er inngangspartiet et sted man pynter. D.v.s. oppå skoskapet. Under Joh 3,16 på veggen tar englene imot mine gjester.

Siste gang før jul ber jeg hver engelskklasse til en liten juleopplevelse hos meg.

Lilla lys og servietter vekker oppsikt. De hamstres i Norge den julen jeg er hjemme og er med i flyttebagasjen når ny periode begynner. Ellers er det stor stas med nordlys-brikker under koppene. Japanere er ekstremt fascinert av nordlys!!!

Jul i kirken

Julemøtet for barn hadde vi 8. desember. 15 barn kom. 5 foreldre var også med.

Over: Atsuki, som ble døpt i juni, hjalp til med leker og som sangleder. Han er en ivrig kristen som sjelden er fraværende på søndager.

Ny lek: Kaste kongler i kurvene på «juletre»-stativene.

Barna valgte kongler med omhu! 3 kast hver. Stor stas!

Jeg hadde andakt. Barna lyttet ivrig. Noen var engelskklasse-barn, noen deres søsken, og noen var barn i nabolaget som hadde fått innbydelse i postkassa.

Alle fikk en pose med hjem – med både åndelig og spiselig innhold.

Til nå har Ako menighet hatt julemøte om kvelden 23. desember – en offentlig fridag (keiserens bursdag). Men i år var denne dagen en søndag, og da hadde ikke pastor Ueda mulighet til å komme. Menigheten synes det er et poeng at han er til stede. Så ble det lørdag kveld (22.12) i stedet.

Fullt hus! Vi forberedte program og kaker til 60. Det kom 57! Også noen for første gang.

Menighetskoret (over) har øvde på Halleluja-koret i Händels Messias i nesten ett år. Engelskelevene mine (t.h.) framførte en engelsk julesang. Det er et poeng å inkludere dem i programmet, så de får mer kontakt med menigheten!

Pastor Ueda har nådegave til å tale til ikke-kristne. Derfor vil vi gjerne feire jul den dagen det passer for ham!

3 gjester gledet oss med sang, piano og cello.

Hele programmet var sydd sammen til en helhet med tenning av lys, juletekster fra Bibelen, solosang/ kor/ fellessang og musikk i tråd med tekstene, og så preken selvfølgelig. Jeg ledet kvelden.

Til slutt var det servering av kake, knask, kaffe, te og klementiner.

En travel dag! Men veldig kjekk!!! Engelskklasse for barn om morgenen (med juleavslutning), enkel matservering for de tre gjestene hos meg i 2.etg, og altså lede kvelden. Da alle var gått hjem, var det å skrive ferdig og trykke programmet til gudstjenesten dagen etter. (Måtte vente for å kunne skrive inn hvor mange som kom på julemøtet om kvelden.) Litt mer prekenforberedelse… Arbeidsdagen oversteg 12 timer, ja!!! Og natten var kort…

Men så har vi ikke hatt noe program på 24. og 25. desember! Nokså uvant å være helt fri på slike dager! Lenge trodde jeg at jeg ville bli alene for meg selv på julaften. Men så fikk jeg hyggelig besøk fra Norge.

Sammen med mamma Chiaki og Marie feiret jeg så en tilnærmet lik norsk julaften. Det er ikke mulig å oppdrive ribbe her i Ako, så vi hadde koteletter i stedet. Disse gjestene foretrakk ris framfor poteter, og det er jo lettvint. Vi var alle tre enige om at det ville smake bra med surkål, så det lagde jeg om morgenen.

Selv om det var travelt å forberede kvelden, var det en deilig og avslappende dag – etter travle dager og uker i kirken. Jeg rakk til og med en liten fjelltur på formiddagen – i strålende vær.

Men julepost (til utlandet) er det ikke blitt tid til i desember. Jeg benytter derfor anledningen her til å ønske en fortsatt god jul og et velsignet nytt år! Takk for følget i 2018! Takk for forbønn!

– La oss gå, sa gjeterne etter at de hadde hørt engelens budskap om at Frelseren var født. De fant Jesus og at budskapet stemte, ble fylt av glede og priste Gud i ettertid. Jeg håper at også noen av dem jeg har fått forkynne til denne julen får møte Jesus og bli fylt av glede over frelseren som ble født. Det har jeg opplevd før – at møtet med jul i kirken for noen ble starten på et møte med Jesus som sin frelser. Derfor er det alltid spennende og kjekt å være Japanmisjonær i desember!

Publisert i Ako lutherske kirke | Merket med , , , , | Legg igjen en kommentar

Lys i mørket – i Kobe

Jeg har aldri før vært så mange ganger i Kobe i løpet av en måned som nå i desember. Fredag 14. desember møtte vi NLM-misjonærer vår nye ambassadør fra august, Signe Brudeset. Hun inviterte faktisk seg selv til samling med NLM-misjonærer i Kobe og omegn. Det syntes jeg var så koselig at jeg fikk ordnet meg slik at jeg kunne ta meg en Kobetur på en fredag.

Ambassadør Brudest er nr. 3 f.v. Ellers på bildet: t.v. ekteparet Tråsdahl og t.h. ekteparet Nævdal, som er nye misjonærer fra august, Ingebjørg Hildre og jeg.

Samlingen var i leiligheten til familien Tråsdahl i Aotani og varte en times tid. Ambassadøren spurte oss alle om livet i Japan, og virket svært interessert. Det viste seg at hun var i slekt med Knut Samset, NLM-misjonæren som ble drept i Kina i 1936 og aldri ble funnet.

På hjemveien stoppet jeg i Sannomiya, Kobes sentrum, for å oppleve Kobe Luminarie.

 Det var ikke bare jeg som var ute for å se på lysene, nei! Før vi kom fram til begynnelsen av Luminariet, måtte vi gå mange, mange kvartaler i sikksakk. Så det var nødvendig med god tid.

Kø til tross, det var verdt det! Et fantastisk lysopplevelse – med gregoriansk musikk som bakgrunnsmusikk!!!

Kobe Luminarie var opprinnelig ment å være en trøsteopplevelse for dem som hadde opplevd det store jordskjelvet i januar 1995 i Kobe og byene omkring. En gave til jordskjelvrammede Kobe fra den italienske stat. Men siden har lysfesten fortsatt hvert år i  desember, og er blitt en tradisjon noen timer hver kveld i 1 – 2 uker før jul. Mange japanske firmaer sponser nå opplegget, som er gratis for de besøkende!

Folk kommer langveisfra for å se. Hvert år har 2,5 – 5 millioner mennesker kommet for å se disse fantastiske lysene.

Det var likevel første gangen jeg hadde anledning til å se disse flotte lysene…

Mer info om Kobe Luminarie:

https://en.wikipedia.org/wiki/Kobe_Luminarie

Publisert i NLM Japan, Turist i Japan | Merket med , , | 4 kommentarer

Ungdom og jul

Lørdag 8. desember ble det arrangert felles «Christmas Party» for ungdommene i Kobe og omegn innenfor Vest Japan Evangelisk Lutherske Kirke (VJELK). Samlingen fant sted på bibelskolen i Kobe. Ganske mange kom, og flere av de kristne ungdommene hadde fått med seg ikke-kristne venner.

Jeg hadde med Atsuki, han som ble døpt i Ako i juni (i svarte klær i midten). Han er jo den eneste ungdommen i Ako menighet, og hadde veldig lyst til å oppleve julefellesskap med andre kristne ungdommer.

Marius Bergersen, ferdig med språkstudier i sommer og ny i arbeid fra september, var en av de hovedansvarlige. Det er en av hans visjoner å få til faste ungdomsamlinger på tvers av menighetsgrensene.

Egentlig skulle han vel hatt pappapermisjon. Men han hadde ikke lyst til å gå glipp av denne ungdomsamlingen som han hadde vært med på å få i gang. Så han tok heller med lille Aron Isaiah «på jobb».

Og babyen er nok allerede en liten misjonær. I hvert fall samler han ungdommen rundt seg! Det var ikke få som ville holde ham eller få tatt bilde av seg og lillegutt.

Mamma Karoline er også i farta. Hadde hun vært japaner, ville hun levd tilnærmet lik en pasient i tre måneder etter fødselen. Ikke gjort noe husarbeid, ikke gått noe sted, men  vært i barndomshjemmet og blitt stelt med av moren sin.

Jeg hadde også med ei ung jente fra Ako(traktene). Jo, jenta på bildet under er utvekslingsstudent fra Indonesia. Hun bor i en japansk familie og går på videregående skole. Men først gikk hun noen uker på språkskole i Kobe. Der ble hun kjent med alle de nye NLM-misjonærene som kom ut i høst. Ole Bjarne Tråsdahl (under) formidlet kontakt med meg. Nå kommer Jo så ofte hun kan til kirken i Ako, og får skyss av en i menigheten når det passer.

Lørdag 15. desember var Jo med i engelskklassen jeg har for ungdom i Ako menighet. På slutten inviterte jeg dem opp i 2.etasje for å smake på norske julekaker og oppleve litt «utenlandsk» jul.

For Jo, som er tredje generasjons kristen og tilhører en stor kirke med mange ungdommer i Indonesia, var det et lite sjokk å komme til Japan og oppdage at det er så få japanske kristne ungdommer. Hun koste seg derfor veldig på «Christmas Party» i Kobe. Hun bor i en ikke-kristen familie. Så mye av bilturen til og fra Kobe gikk med til å svare på spørsmål om hvordan hun som kristen skulle opptre overfor vertskapsfamilien til nyttår, ved gravene m.m. Ei veldig kjekk jente!!!

Karoline Bergersen har skrevet om Christmas Party på sin blogg, og der er mange flere bilder å se fra samlingen:

http://www.misjonsfrue.no/christmas-party/

Publisert i Ako lutherske kirke, Vest Japan Evangelisk Lutherske Kirke | Merket med , , , , , | Legg igjen en kommentar

Glade jul

Jul i Japan starter tidlig og varer fram til jul. (Etterpå er det forberedelser til nyttår.) Jeg har allerede vært på flere julesamlinger.

Torsdag 6. desember var jeg gjestetaler på kvinneforeningens julefest i Aotani menighet i Kobe. 20 damer var samlet. De fleste var kristne.

 Damene hadde pyntet med duker og laget mye god mat. Lunsj og kakemat.

En dame spanderte til og med Troika-sjokolade som hun hadde kjøpt i Norge i høst.

For meg ble det en god start på julen, for jeg fikk høre to gode nyheter. Om dåp!

Juleglede 1: Pastor Maekawa (t.h.), som er pastor i Aotani menighet, fortalte meg om faren sin mens vi spiste. Faren døde ca. en uke tidligere. Men han hadde tatt i mot Jesus og blitt døpt av sønnen på sykehuset i Kyoto. Pastor Maekawa forrettet i sin fars begravelse. Både han og kona forsikret meg om at gleden over farens frelse og at det ble kristen begravelse nesten overskygget sorgen.

Nå regner han med at moren vil begynne å gå fast i        kirken når hun får summet seg etter begravelsen.           – Jeg tror hun også blir døpt snart, sa Maekawa.

Maekawas første møte med kristen tro var meg – på universitetet han gikk på. I 1982! Jeg inviterte ham til kirken, men regnet ikke med at han ville komme. Jeg tok veldig feil! Han kom på julegudstjenesten i Kita Osaka kirke 1982, og siden kom han hver søndag. Allerede første påskedag 1983 ble han døpt. Siden har han fått seg en herlig kristen kone, og er far til to kjekke gutter, som jo er barnedøpt. Og så ble da også faren frelst…

Tro på Herren Jesus, så skal du og alle i ditt hus bli frelst.   Apgj 16,31.

Juleglede 2: En av damene fortalte meg gledestrålende i matpausen om en felles bekjent som skal døpes på julegudstjenesten 23. desember – i Tokyo. Jeg ringte til Tokyo så fort jeg kom hjem den dagen.

– Nå har jeg bedt for mannen min i 40 år, sa fru Wakisaka i telefonen. – Og Gud har hørt mine bønner!

Ekteparet Wakisaka på besøk i Drammen sommeren 2010.

Jeg ble kjent med ekteparet Wakisaka da jeg begynte i arbeid i Kita Osaka menighet i 1982 etter fullført språkskole. De hadde nettopp flyttet tilbake til Japan etter å ha bodd noen år i Singapore p.g.a. mannens jobb. Kona ble døpt der. Hun var ny som kristen og lurte på både det ene og det andre. Som barnløs, og med mannen i arbeid på Taiwan, hadde hun forholdsvis god tid. Så vi tibrakte relativt mye tid sammen. Hun ble en slags assistent for meg og hjalp meg med språk og til å forstå japansk folkeskikk og bordmanerer. En Guds gave til meg som ny misjonær!

Mannen har hele tiden vært positiv til at kona er kristen. Faren hans tok imot Jesus på dødsleiet, men rakk ikke å bli døpt. Foreldrenes urner befinner seg i fellesgraven til Kita Osaka menighet. Da de flyttet til Tokyo, hennes hjemby, tok de ikke med fedrealteret. Det ble gitt til et misjonsmuseum i Finland! Mannen har vært med kona i kirken. Men å ta imot dåp – det valget har han stadig utsatt. Da han fylte 80 år nå i 2018, valgte han endelig å overgi seg til Herren og bli døpt!

Kona nevnte forresten i telefonen at mannens første møte med kristendommen skjedde da han som barn bodde i Shanghai. På søndagsskolen der lærte han mange kristne sanger. Så de første såkorn i hans barnehjerte har nok ligget der hele veien… Endelig spirer det!

Skulle gjerne tatt meg en tur til Tokyo på dåpsdagen, men… Jeg kan ikke rømme fra oppgavene i Ako!

Mine foreldre lever ikke lenger. Men jeg tror de har vært med og bedt for Wakisakas frelse. Nå er det sikkert glede i himmelen!

To ganger har ekteparet vært på besøk i Norge, og mine foreldre har besøkt dem i Japan.

T.v.: På besøk hos pappa i Drammen sommeren 2010.

Kast ditt brød på vannet, for med tiden vil du finne det igjen… Så ditt såkorn om morgenen, og la ikke hånden hvile mot kveld. Du vet ikke hva som vil lykkes…                  Fork 11,1 og 6.

Men noe falt i god jord og bar frukt… Matt 13,8.

JULEGLEDE!!!

Publisert i Kirke- og kristenliv i Japan, Vest Japan Evangelisk Lutherske Kirke | Merket med , , | Legg igjen en kommentar

Skolebesøk

Norsk Luthersk Misjonssamband har ganske mange skoler i Norge. Hver år har hver av disse skolene et misjonsprosjekt. Det er elevene som velger hvilket land de vil samle inn penger til. Så får et par elever og en lærer fra hver skole besøke landet, slik at de kan få inspirasjon og hjelp til å drive PR for prosjektet sitt.

Dette skoleåret har Kristen videregående skole Haugalandet (KVH) valgt Japan som misjonsprosjekt. Det er en ganske ny skole – i Karmøy kommune, på grensen til Haugesund. Startet høsten 2016.

Lærer Marianne Håvik (midten) og to elever, Frida og Caroline, besøkte meg i Ako 22. november. De fikk se kirken og besøke meg i leiligheten min i 2.etasje. Jeg viste dem også rundt i Ako. Men mest spennende var det visst å høste klementiner sammen med ekteparet Kuroda. De fikk med seg en hel kartong klementiner derfra.

Jentene hadde visstnok aldri sett søtpoteter annet enn i butikker. Dermed gravde Kuroda fram noen til dem, så de fikk se, og som de også fikk med seg i kartongen.

Vi ble bedt hjem til Kuroda på lunsj etterpå.

Kuroda sine har vært på besøk i Norge, så de vet hvor kjekt det er å besøke hjem i et annet land. Gjestene fikk smake litt av hvert som ikke serveres på restaurant.

– Takk for at dere vil samle inn penger til misjon i Japan, sa fru Kuroda, som er medlem i Ako lutherske kirke. – Kanskje dere kan komme tilbake igjen om noen år som misjonærer? Hun håper også at gjestene heretter vil be for mannen hennes – at han også må bli frelst!

Herved anbefales på det varmeste å støtte KVHs misjonsprosjekt skoleåret 2018-19!!!

Publisert i Ako, Mat i Japan, NLM Japan | Merket med , , | Legg igjen en kommentar