Corona-virus og influensa – i Japan

Jeg ser det skrives mye i norsk media for tiden ang. Corona-viruset i Japan. Hvordan forholder jeg meg til viruset? Hva med menighetsarbeidet i Vest Japan Evangelisk Lutherske Kirke (VJELK)? La meg komme med litt informasjon og  noen personlige betraktninger.

VJELKs årsmøte 19.-20. mars er blitt avlyst!

Når statsministeren går ut og ber alle om å avlyse arrangement der mange mennesker er samlet, tar VJELK det til følge. I løpet av mars vil noen saker, for eksempel budsjett for 2020, bli avgjort ved at hver menighet bruker epost. Men noen saker, for eksempel valg, kan jo ikke løses på den måten. Så 24.07 blir det et endags årsmøte i et leid lokale i Tsuyama. I år er nemlig 24. 07 blitt en offentlig fridag på grunn av åpningen av OL i Tokyo. Alle nåværende styremedlemmer fortsetter fram til da.

Ungdomsleiren på Ieshima (øya) 24.-26. mars er avlyst! Der lever man jo litt primitivt og tett innpå hverandre, så for sikkerhets skyld…! I stedet vil det bli holdt en endags ungdomsamling i Nishi Suma menighet i slutten av mars.

Kirkestyret overlater til den enkelte menighet å vurdere hva de skal gjøre utfra den lokale situasjonen. Shinden menighet (utenfor Tokyo) har avlyst gudstjenester de to første søndagene i mars. I stedet vil de kunne se på gudstjeneste på Internett.

I Ako menighet lurer vi nå på hva vi skal gjøre 8. mars når pastor Igi kommer og preker, og 15. mars når vi skal ha avskjed for pastor Ueda. Begge søndagene er det nemlig planlagt å spise lunsj sammen i kirken. Skal vi avlyse måltidene eller ikke? Meningene er delte. Kona til en lege i menigheten kommenterer at de på sykehuset har valgt å kansellere alle avskjeds- og velkomstsamlinger (måltider) for leger i år. Andre mener at så lenge det ikke er påvist smitte i Ako by eller i Hyogo fylke, så må vi kunne følge planene. Men hva gjør vi med ungdomssamlingen 14. mars og barnemøtet 28. mars? Hvis statsministeren avlyser all skoleundervisning, kan vi da ha samlinger?

Hva gjør jeg med engelskklassene mine? Jeg har bestemt meg for å samtale med alle involverte og avgjøre sammen med dem. Faren til en gutt jeg snakket med i dag sa:

-De trenger noe å gjøre med så lang skolefri! Jeg er ikke redd for å sende sønnen min til kirken. Det er jo ingen stor gruppe som samles.

Fredagsdamene var også enige om at så lenge det ikke er smitte i byen, så fortsetter vi som vanlig. Men vi vil være forberedt på å avlyse om det trengs.

Ved inngangen i kirken har vi nå stående en flaske slik at folk kan spraye hendene sine når de ankommer. Slike flasker finner du nesten overalt. Også i butikker har jeg sett det.

På nyhetene i kveld var mange fortvilet over statsministerens brå bestemmelse om at alle offentlige skoler skal stenges i mars. Skoleåret slutter i mars, og mange får ikke oppleve de høytidelige avslutning-seremoniene som man har gledet seg til. Hva gjør man med opptaksprøver til videregående skoler? Det er nemlig ikke så mange reelle skoledager de går glipp av, for det er vårferie i mars. (Sml. å avslutte et norsk skoleår 5. juni.) Mange foreldre er fortvilet. Kan de la sine små være alene hjemme i dagevis mens de er på jobb? Kan skolene fortsatt ha skolefritidsordning dersom de ikke har vanlig undervisning? Noen private skoler har tenkt å ha skole likevel. Noen offentlige skoler lar det være skole et par dager slik at de får avviklet en del nødvendige ting. I en kommune i nærheten (Ono) har bystyret bestemt å ikke adlyde statsministeren, men ha vanlig skole – fordi det ikke er påvist smitte der.

Firmaer har fått beskjed om å innføre hjemmekontor mest mulig. Hjemmekontor er ikke vanlig i Japan, men det er ønsket av myndighetene under OL for å løse problemet med fulle tog og undergrunnsbaner. Sånn sett blir tiden nå nesten som en øvelse i å forberede seg til OL!

Det er blitt forbudt å besøke noen på institusjoner. Men slik er det ofte slik om vinteren. Årsaken er da redselen for influensasmitte eller norovirus. Men jeg har også opplevd vintrer der jeg har kunnet besøke en eldre blind dame på institusjon etter å ha vasket hendene grundig, skyllet munnen og sprayet hendene.

Mange nordmenn ser ut til å lure på dette med å ha karantene i hjemmet sitt. I Japan er det vanlig ved influensa hvert år. Når et visst antall barn i en klasse har influensa, blir hele klassen bedt om å være hjemme for å stoppe smitten. Den i familien som har influensa er i et rom for seg selv. Matbrett blir fraktet dit.

Jeg hadde influensa for noe år siden – da jeg bodde i Nima. Med tanke på engelsk-klassen dagen etter (om jeg orket det) ringte jeg legekontoret for å spørre om jeg kunne ta en test. Man stiller nemlig ikke på jobb med influensa!!! Da jeg kom dit til avtalt tid, fikk jeg ikke sitte på venteværelset, men ble ledet rett til et rom der jeg satt alene og ventet. Det var også der legen undersøkte meg. Da det viste seg at jeg hadde influensa, fikk jeg ikke gå og betale der man vanligvis gjør – på venteværelset. Til slutt ble jeg sluppet ut en bakdør.

På apoteket var det gitt beskjed om at jeg hadde influensa, så der fikk  jeg ikke komme inn heller. Jeg fikk medisinene og betalte ved bakdøra. Legen bad meg ikke møte noen før etter fem dager.

Hun som handlet mat for meg de dagene satte posen inn forbi inngangsdøren i kirken. Så vinket jeg og takket fra vinduet i 2. etasje. Betaling fikk hun etter at jeg var blitt frisk. Den femte dagen var søndag. Da var det ingen gudstjeneste i Nima på grunn av meg. Medlemmene skulle dra til nabo-menigheten, Oda. Men den dagen snødde det så mye at folk holdt seg hjemme, husker jeg.

Vel, mars er til vanlig en usedvanlig travel måned med mange borte-overnattinger. Men i år kan jeg risikere å få mange dager hjemme for meg selv med god tid. Det er vanskelig å planlegge… Det gjelder å ikke la frykten ta overhånd, men heller ikke være dumdristig!

Be til Herren om at vi må ta kloke avgjørelser! Be også om at jeg får være frisk!