Corona-høst – hva gjør vi med det?

Akkurat som i Norge – og i andre land – går statistikken i Japan opp og ned når det gjelder antall smittede av Covid 19. I Tokyo var det i sommer på det meste over 400 nye smittetilfeller daglig. Siden har det vært nede i bare drøye 100 nye om dagen der. I dag var det snaue 200. I Ako var vi oppe i 16 smittede på det meste. Nå er det ingen.

Men alle er redde for å bli smittet! Derfor er alt mulig avlyst i høst. Barna går på skolen, ja, men idrettsdag, kulturdag, besøk av foreldre på skolen – alt den slags har kommunen avlyst. Templene skal ikke ha sine matsuri (tempelfestivaler) i høst. I Harmony Hall er det årlige besøket av konsertmesteren i Berlinfilharmonikerne og hans medmusikanter kansellert. Ingen andre konserter blir det heller.

Mange japanere har ikke besøkt familien sin i sommer. Særlig folk som bor i Tokyo og Osaka er redde for å ta i mot besøk eller besøke eldre foreldre på landsbygda. Mange lengter etter å møte sine barnebarn! Jeg skulle hatt besøk av en japansk dame fra Tokyo i september. Men tanken på hvordan menigheten ville reagere på at noen fra et slikt sted  skulle overnatte hos meg, gjorde at vi bestemte oss for å utsette besøket.

Hva gjør kirken med sitt høstprogram?

Vi føler oss forpliktet til å gjøre som alle andre i kommunen. Menigheten er ikke bare redd for selve viruset. De er også livredde for å havne i nyhetene og bli presentert som en kristen kirke som ikke tar smitteverns regler på alvor og utsetter byen for smitte – sånn som man har hørt fra Korea.

Derfor er aktivitetene på et minimum. Det vil si: søndags gudstjenester, bønnemøter og engelskklasser har vi. På søndagene synges bare to vers av hver sang. Det er slitsomt å synge med munnbind på. Ingen kaffekos etter gudstjenesten. De som er redde for å bli tørste i varmen oppfordres til å ha med drikke selv. Før gudstjenesten og under sangen før prekenen blir det luftet. Hele uka luftes det i timevis. Håndsprit ved inngangen og munnbind er selvsagte ting. Engelskklassene for voksne og ungdom hadde «tea time» før, men nå mener menighetsrådet at vi ikke skal ha det, og elevene er helt enige.

Resten av året blir det ingen spesielle arrangement med innbydelser i postkassene, plakater og den slags. Ikke julemøte for barn og ikke evangeliserende «julekveld» (planlagt til 19.12). Vi har allerede meldt avbud til det finske misjonærekteparet Perendi, som skulle ha sunget, spilt fløyte og gitar og hatt vitnesbyrd den kvelden.

Kirkestyret i VJELK har sendt ut veiledning til sine lokalkirker om hvordan man skal legge opp arbeidet, eller rettere sagt, hva man skal unngå. Ako menighet følger således også rådene derfra.

Men ett og annet gjennomføres. Selv om nabolaget ikke arrangerte noe for de eldre i år, valgte Ako kirke å markere «respekt for de eldre» dagen i midten av september. Vel, vi markerte dagen for dem som vanligvis kommer, og lot være å sende innbydelser til ikke-kristne.

Jun Suu Park, ansatt som evangelist fra 1. juli, fikk i oppdrag å gi de eldre et Gudsord, be for dem, og dele ut en liten pakke med bibelvers-kort og manju (en slags japansk kake med bønnemasse inni).

Nedre aldersgrense er 75 år!

Vår spreke 80 åring, fru Kuroda, hadde med mannen sin til kirken denne dagen. Det er sjelden han kommer, og aldri på søndager. Derfor var kona så glad denne søndagen at hun «bestilte» bilde sammen med oss to arbeiderne. Mange på Misjonssenteret i Drammen ber for fru Kurodas mann. Det er kona veldig glad for!!!

Selv om vi ikke lager brosjyrer der kirken inviterer folk, så er det fritt fram for medlemmene å privat invitere familie og venner. Og om noen nye plutselig dukker opp, blir de ikke sendt på dør.

Snart er det Alle helgens dag. Da kommer vanligvis mange. I år vil vi markere dagen, men på en enklere måte.

Det føles litt rart å være misjonær som driver minst mulig utadrettet arbeid. Likeledes føles det rart å ikke kunne ha flere barne- og ungdomsmøter enn før etter at vi ble to arbeidere. Det var jo det som var meningen… Men det er bare å finne seg i at slik er det i disse Corona-tider. Mange steder i verden har det verre enn oss!

Yun Soo Park har i september prøvd med nettsamling for ungdom. Ungdommene ønsker å fortsette med det. VJELKs ungdomsarbeidere arrangerer for øvrig nettsamlinger for ungdom hver lørdag kveld en times tid.

Ellers så skal vi ikke ha tre dagers arbeidermøte på Hiruzen Bible Camp i november. Det har aldri skjedd før! Man er redd for smitte når vi samles slik. I stedet blir det en endags nettsamling der arbeiderne i hvert distrikt skal samles i en kirke i sitt distrikt og har nettforbindelse med de andre distriktsamlingene og med kirkeledelsen, som vil være samlet i Kobe. Vi her i Bantan skal samles i Himeji kirke.

Jeg er NLMs representant i styret for Mediasenteret. I april og juni ble styremøtene avlyst på grunn av Coronaviruset. I september hadde vi digitalt styremøte. Det skal vi også ha i november og januar.

I år vil influensavaksinen være klar fra 1. oktober. Men i oktober er det bare de som er over 65 år som får komme. De andre må vente til november eller desember. Det har styresmaktene bestemt.

Dette innlegget ble publisert i Ako lutherske kirke og merket med , , , , , . Bokmerk permalenken.

3 svar til Corona-høst – hva gjør vi med det?

  1. Hanna Moldekleiv sier:

    Interessant å lese – her også blir det kun de over 65 og de i risikogrupper som får vaksine fra midten av oktober når de kommer. De andre må vente til 1.desember.

  2. Tor Inge Østebø sier:

    Hei Kari! Vi var glade for at du var i Japan da vi selv var der. Og kanskje enda mer nå, at vi får ha deg og de andre som våre utsendinger. Gud velsigne deg og din tjeneste, og de du fortsatt får ha kontakt med.

  3. Anne Lise Skadal sier:

    Hei Kari, det var interessant lesning. Det er mye restriksjoner skjønner jeg. Vi får be om at Gud virker uansett, og at denne tiden også får en mening for mange.

    Mvh
    Anne Lise Skadal

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..