Hvorfor ikke feire 17. mai?

Da jeg ble plassert i Ako menighet, tenkte jeg at reising til Kobe blir enklere enn fra Nima, og at jeg da kommer til å delta på 17. mai. Men…! I år var 17. mai på en tirsdag. I Kobe skulle det feires om kvelden (fra kl. 16.30) – i Aotani kirke. Jeg valgte å ikke delta.

I april startet jeg nemlig med engelskklasser i Ako kirke. En av klassene er på tirsdags kvelder fra kl. 19.30. Siden 3. mai var nasjonal fridag, var det ikke engelskundervisning den dagen. Å ha fri to ganger på en måned – annenhver uke – for den nystartede klassen følte jeg var å sette den gode starten på spill. Jeg skal jo dessuten ha fri hele august p.g.a. sommerferien, og at på til blir jeg borte første tirsdag i september p.g.a. en jobbreise til Taiwan (tolk for VJELK). Jeg valgte derfor å stå over feiringen i Kobe. Hadde klassen holdt på en stund og de var blitt vant til «norske forhold», hadde jeg antageligvis tatt fri. Hvis feiringen hadde skjedd på dagtid, hadde jeg selvfølgelig stilt opp.

Men jeg var i Kobe 16. mai!

Da hadde vi avskjed for Inger Valbø, som neste måned avslutter en seks års periode (t.v.). Samtidig ønsket vi finske Lea Lukka (FLOM) velkommen til en ny periode (t.h.). De fikk forsyne seg først ved matbordet.

IMG_1774 (Medium)

Åtte voksne og fire barn (hele flokken!) var samlet i Rokko Island kirke til et enkelt måltid fra kl. 17. Det er slutt på de tider at lederens kone stiller med hjemmelaget mat, og alle har med kaker. Siden det skulle være sushi på menyen 17. mai, ble det pizza den 16. mai. Jeg stilte med en langpannekake, en sort som det gikk an å ta med seg på togtur. Is ble servert i tillegg til denne ene kaken og frukten.

IMG_1778 (Medium)

Foto (over): Sonja Leirvik

IMG_1780 (Medium)En pinlig feil fra juli i fjor ble ordnet opp i. Da fylte nemlig Lea Lukka 60 år uten at noen registrerte det. Her får hun – overraskende – en forsinket fødselsdagsgave fra misjonær-fellesskapet. Det er Ingebjørg Hildre som overrekker.

Vi har nemlig en gavekasse og en regel om at det skal gis gave til de som fyller 50 og 60 år (mens de er på misjonsfeltet), dessuten ved fødsler og konfirmasjoner, og blomst når noens nærmeste dør.

Kvelden bestod ikke bare av mat. Johan Leirvik hadde andakt, og Inger ledet oss i allsang.

IMG_1776 (Medium)

Jeg fikk altså hyggelig fellesskap med mine medmisjonærer 16. mai. En liten «erstatning»…   Men det føles ikke som noe veldig stort offer å ha engelskklasse i Ako i stedet for 17. mai-feiring i Kobe, for…

Engelskklassen på tirsdags kveldene

Til denne klassen kommer 7 damer. Vi har først engelsk en time, så har jeg andakt utfra japansk bibel. Til slutt har vi te og eventuelt noe å bite i. Da går praten livlig om ditt og datt.

En dag fortalte en av elevene at hun hadde gått på søndagsskolen i sin hjemby fra 1.-6. klasse. Så begynte hun å synge – feilfritt – en sang «Matteus, Markus, Lukas…» (på japansk) som hun hadde lært da hun var barn. Etter 6. klasse har hun aldri vært innom noen kirke. Hun er en av dem i nabolaget som har fått innbydelse til engelskklasse i postkassa. Veldig mange som blir døpt som voksne i Japan vitner om at de mange år tidligere gikk i en kristen barnehage, på søndagsskolen e.l. Vi i Ako menighet ber nå spesielt for denne eleven – at hun denne gang i møte med en kristen kirke blir ledet til tro! Er det noen andre som også vil være med og be?

Ellers kommenterte fire andre elever første tirsdagen at det var første gang de åpnet og leste i en bibel. De ser ut til å bli betatt av det de leser. En av damene fra menigheten er med. Hun bruker alltid sin egen bibel. Den ser velbrukt ut, og eieren får diverse spørsmål fra de andre om det å lese i Bibelen.

Damene liker å synge også. Etter en morsom ABC-sang i april har vi nå begynt på Hvilken venn vi har i Jesus på engelsk. Så blir det Amazing Grace m.m. etter hvert!

Jeg har fem engelskklasser i løpet av uka. 20-25 elever i alt. De fleste bor i nabolaget. De fleste er totalt ukjent med Bibelen! Som en 6-klassing sa det her en lørdag: «Jeg har alltid lurt på hvorfor det er et kors på taket av denne bygningen. I dag har jeg forstått!»

I Japan behøver man altså ikke å reise langt vekk for å forkynne evangeliet for de såkalte unådde!!! T.o.m. på 17. mai er det mulig!!!

PS Jeg er foreløpig forsiktig med å spørre om lov til å fotografere klassene mine til bloggen. Men det blir nok bilder etter hvert…

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Ako lutherske kirke, NLM Japan og merket med , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s