Grav eller…?

Ako kirke, sett utenfra, har forskjellige dører – i tillegg til hovedinngangen. På bildet under er døra t.v. nødutgang fra kirkerommet. En slik dør er påkrevd etter loven.

På skiltet ved siden av døra t.h. står det skrevet urne-rom.

Slik ser det ut inne i rommet.

T.v.: Slik ser det ut inni det enkelte «skap». Jeg har valgt å vise et tomt ett – for ikke å utlevere folks privatliv.

Her settes urnen(e). Noen setter inn bilde(r) i ramme av vedkommende også. Dermed er bildene lett tilgjengelig når de Alle helgens søndag skal tas inn i kirken.

Her er plass til flere urner i hvert «skaprom», så det blir som et slags familierom. Om ektefellen er ikke-kristen, er det tillatt å være der sammen. Så slipper familien å ha et forhold til et buddhisttempel. Det blir skrevet en kontrakt og betalt «leie», d.v.s. enten en mindre sum hvert år eller en større sum for 25 år framover.

Et slikt urne-rom er en av flere løsninger for kristne japanere. Å få urnen plassert i en grav, betyr som oftest å dele rom med buddhistisk familie – noe som innebærer en rekke buddhistiske seremonier med visse mellomrom. Og pengegaver til buddhisttempelet. Mange foretrekker da å dele rom med kirkefamilien. Noen steder er det mulig å få kjøpt gravplass i kirkens navn i en offentlig gravlund. Noen menigheter har slått seg sammen og spleiset på en slik kirkelig fellesgrav.

Søndag 19. mars skal vi ha urneinnsettelse for damen som vi hadde begravelse for 1. februar.

¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤

I dag har jeg lagt ut en artikkel på NLMs hjemmeside for Japan. Der kan du lese om en helt spesiell begravelse jeg fikk delta i onsdag 15. mars: Fru Arikis himmelnotat.

http://www.nlm.no/nlm/internasjonalt/japan

Dagen etter begravelsen var jeg på kino i Ako og så filmen Silence, som er laget over Shusaku Endos berømte bok med samme navn. Selv om selve historien i boka og filmen dreier seg om kristenforfølgelse i Japan, så er Endos underliggende budskap at kristendommen ikke passer inn i Japan.

Den japanske damen jeg var sammen med på kino, kommenterte etterpå: «For en forskjell på Shusaku Endo og fru Ariki! Det er da visst ikke alle japanere som opplever kristendommen slik som Endo. Jeg er så glad jeg fikk oppleve en slik begravelse som i går! Jeg ble styrket i troen og takknemlig for å høre Jesus til!»

Denne damen hørte evangeliet forkynt for første gang i livet på et møte hvor Ariki var taler. En av medlemmene inviterte henne med på møtet i Ako kirke. I takknemlighet til Jesus og Ariki ville hun reise til Kobe i begravelsen.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Ako lutherske kirke, Detaljer fra dagliglivet og merket med , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s