Før jeg forlot Nima i juni 2014, fikk jeg mange avskjedsgaver. I japansk kultur er det vanlig å gi noe i retur som takk for det man har fått. Jeg har valgt å følge japansk kultur, og samler på «takke-gaver» når jeg er i Norge. Så besøker jeg forrige arbeidssted når jeg starter ny periode. Egentlig ville jeg ha dratt i oktober, men storbagasjen (og dermed også gavene) var en måned forsinket. Så det ble november før jeg fikk besøkt Nima for å si takk for sist og gi takke-gaver. Etter at jeg var ferdig med arbeidet i Ako menighet 8. november, drog jeg av sted. Kjøreturen fra Ako til Nima tok drøye fire timer.
Det ble travle dager i Nima. Om dagen var jeg rundt og besøkte folk. Hver kveld var jeg invitert på middag. Det ble mye deilig fisk og annen sjømat. Her er middagen første kvelden:
Sashimi (rå fisk)
Over t.v.: sushi
Over t.h.: fiskesuppe
T.v: «småfisk»
Under: diverse småretter
Tirsdag kveld var det engelskklasse i kirken. Da jeg forlot Nima menighet, fortsatte Inger Valbø med klassen to tirsdager i måneden. Den kvelden jeg var der ble det for øvrig minimalt med engelsk. Elevene hadde foreslått å spise sammen. Alle hadde med litt mat hver. (Jeg hadde med en twistpose fra Norge.) Vi var rundt 20 til bords, for flere som ikke tilhørte engelskklassen ønsket også å delta.
Nodoka kom med sønnen sin, som nå er blitt tre år.
Matutvalget var enormt – og velsmakende!!!
Dette var litt av utvalget!
En eller annen hadde laget maki-soba. (2. bilde over – til høyre). Det har jeg aldri sett før. Soba er en sort japanske nudler.
I Norge fikk jeg mange kommentarer av folk som ikke kjenner til misjon om det er rett av misjonærer å trenge seg inn på en annen kultur. De skulle ha sett bilder av dette måltidet. Bortsett fra to kirkemedlemmer, Inger Valbø og evangelisten Machiko Chigane var alle ikke-kristne. Og det var de som tok initiativ til dette måltidet. Flere kommenterte at hadde de fått bestemme, så skulle jeg ha vært resten av livet som misjonær i Nima…
Det store fatet midt på bildet er chirashi-sushi.
Jeg hadde en liten andakt til avslutning.
Foto: Inger Valbø
Foto: Inger Valbø
Det var skikkelig koselig å treffe igjen folket i Nima – og Oda! Men nå er min plass i Ako!
Kari i Japan 