Misjonærsamling i Ako

En dag i desember da jeg ordnet noe på kjøkkenet i Ako kirke, tenkte jeg at dette kjøkken-bordet er akkurat passe stort til at vår lille misjonærflokk kunne sitte rundt det som en storfamilie. Bare en av misjonærene har vært i Ako. Så det kunne også være kjekt å la alle få se hvor jeg bor og arbeider. Dermed luftet jeg tanken om en misjonærsamling i Ako. Alle ble glade for initiativet, og mandag 4. januar var hele flokken samlet rundt kirkens kjøkkenbord til lunsj.

Familien Leirvik og Inger Valbø kom sammen i bil over fjellet fra Yonago og Matsue. Familien Sigurdsson (Island/ Japan) og Ingebjørg Hildre kom sammen i bil fra Kobe. Chiaki, som fortsatt er i Ako, var også sammen med oss.

Alle hadde med litt mat hver.

En i menigheten syntes det var så koselig at alle misjonærene ville besøke Ako kirke at han kom innom søndag ettermiddag med frukt. Jordbærene forsvant spesielt fort, for den yngre garde var mest ivrig i å tømme det fatet.

 I kirken hadde vi en samling. Inger trakterte pianoet, og Leifur hadde andakt.

Vi ble minnet om at høsten er stor, men arbeiderne få. (Luk 10) Men selv om vi er få misjonærer i Japan nå, må vi ikke bare tenke på det. Gud har lagt til rette for innhøsting! Høsten er stor, står det!

Etterpå drog vi til den store Ako  Seaside Park, der ungene fikk boltre seg, og alle fikk trim og frisk luft. Parken er kjempestor med mange muligheter. Barna prøvde bare litt av mulighetene.

Litt felles lek hadde vi også. Men yngstemann, Mathias, syntes nok at det var morsommere å bruke kubbene som byggeklosser…

Ellers hadde han det meste av dagen fast følge med Lilja…!

Det var veldig disig, men sola var fin i kveldingen.

Vi fikk en tilfeldig forbipasserende til å ta et fellesbilde av oss. (Yngstemann ligger i vogna, og er dermed ikke synlig.)

Tilbake i kirken var det tid for kaffe, julete og kaker – før de andre tok fatt på hjemveien og jeg på oppvask og rydding. En dame i menigheten spanderte en kasse mandariner på oss – fra egen hage.

Men før avskjeden ville vi ha et bilde av oss damene som ikke hadde mann og barn med oss. Hannes ville dog absolutt være med på bildet…

Det var veldig koselig for meg å få et slikt besøk! Det virket som de andre var fornøyd med dagen også. Så kanskje det blir flere misjonærsamlinger i Ako??? De fikk selvfølgelig også se hvordan jeg har det i 2. etasje. Men det ville ha vært i trangeste laget å ha samlingen der. Ikke minst for barna var det mer plass å boltre seg på i kirken. Og menigheten syntes bare det var koselig at kirken ble brukt til misjonærfellesskap.

Så takker vi alle for forbønn i 2015, og håper at den lille flokk Japan-misjonærer også blir inkludert i deres bønner i 2016! Be om at vi på hver vår plass må få lede noen til tro og at det gode samarbeidet med Vest Japan Evangeliske Kirke må fortsette!